Fagartikkel kropp og holdning
Innleggssåler og beinlengdeforskjellHvorfor innleggssålen ikke endrer styringen
Det ene beinet skal være kortere, og nå har du innleggssåler i skoene? Her får du vite hvorfor ulikt lange bein er det normale, hva innleggssåler gjør og ikke gjør, hva studier viser, og hvorfor kroppsstatikken etter vårt syn begynner ved hodet, ved pust, svelging og hodebalanse.
Kjenner du deg igjen?
Ett bein for kort, og nå ligger det noe i skoen?
Hva passer for deg?
Trykk på det som passer for deg.
Stemmer flere punkter, lønner det seg å se lenger enn føttene. Etter vårt syn retter kroppen seg som regel etter hodebalansen, som er koblet til pust og svelging. Dette mønsteret kan trenes.
Hva studier om beinlengde viserHvorfor hodet angir taktenDet viktigste i korte trekk
- Nesten ingen har to nøyaktig like lange bein. Personer med og uten ryggsmerter hadde i studier i gjennomsnitt like store forskjeller.
- Innleggssåler støtter, demper og fordeler belastning. Bevegelsesmønsteret kroppen har lært over flere år, endrer de ikke. Ved ryggsmerter viser studiene ingen forebyggende nytte. Målet vårt er at foten igjen gjør jobben sin selv, og at innleggssålen trinnvis blir overflødig.
- Etter vårt syn begynner kroppsstatikken som regel øverst, ved hodebalansen, som er koblet til pust og svelging. Derfor trener vi disse tre funksjonene sammen i stedet for bare å kompensere nederst.
Video
Innleggssåler og beinlengdeforskjell: Hva gir ortopediske innleggssåler?
Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.
Ingen kropp er speilsymmetrisk: ulike bein er regelen
Den som kjøper en jakke, merker det noen ganger på ermet. Den ene armen er litt lengre enn den andre. Det skyldes ikke jakken.
De to kroppshalvdelene våre vokser ikke speilsymmetrisk. Ører, øyne, hender og føtter er forskjellige, det samme er armene. Beina er kroppens lengste beinkjeder. At akkurat de skulle være like lange på millimeteren, ville vært forbausende. Målingene viser det motsatte: En liten beinlengdeforskjell har nesten alle mennesker.
av menneskene hadde ulikt lange bein i røntgenmålinger, samlet i en oversiktsartikkel fra USA1
var forskjellen i gjennomsnitt, altså omtrent en halv centimeter1
fra omtrent denne størrelsen anser oversikten en forskjell som klinisk betydningsfull for de fleste1
En beinlengdeforskjell på noen millimeter er altså en normal variant av kroppsbygningen, ikke en defekt. Annerledes er det når et bein er tydelig kortere etter en ulykke, en vekstforstyrrelse eller en leddprotese. Da kan gangmønsteret være forstyrret, og en utjevning i skoen har sin plass. Disse tilfellene handler ikke denne artikkelen om.
Selvtest
Når du står, kompenserer du hele tiden
Beinlengden måles ofte liggende eller i rett stående stilling. I hverdagen står du derimot sjelden slik.
Still deg opp og flytt vekten fra venstre til høyre bein uten å ta et skritt. Det belastede beinet strekker seg, det andre gir litt etter i kneet, og bekkenet tipper med. Allerede denne lille bevegelsen endrer den effektive beinlengden mer enn en typisk innleggssåle utjevner. Når du går, er det uansett over lange strekninger ett enkelt bein som bærer belastningen.
Hvordan står du akkurat nå, mens du leser dette?
To nøyaktig like lange bein ville bare den trenge som står stram i timevis som en æresvakt. Alle andre beveger seg med en kropp som fortløpende utjevner forskjeller mellom venstre og høyre. Det er ingen svakhet, men en prestasjon av nervesystemet.
Studiegrunnlag
Beinlengdeforskjell og ryggsmerter: hva studier viser
At et kortere bein stiller bekkenet skjevt og dermed gir ryggsmerter, høres innlysende ut. Det har blitt undersøkt flere ganger.
I Finland ble beinlengden målt på røntgenbilder hos 247 voksne mellom 35 og 54 år. Personer som aldri hadde hatt ryggsmerter, ble sammenlignet med personer som året før hadde hatt sterkt begrensende korsryggsmerter.
var beinlengdeforskjellen i gjennomsnitt hos de 53 personene som aldri hadde hatt ryggsmerter, med verdier opptil 20 mm3
var den i gjennomsnitt hos de 78 personene med sterkt begrensende korsryggsmerter, med verdier opptil 17 mm3
Gruppene skilte seg altså ikke fra hverandre. Forfatterne anser derfor en sammenheng mellom lett beinlengdeforskjell og korsryggsmerter som tvilsom3. En kasus-kontroll-studie fra England, publisert i The Lancet, fant heller ingen sammenheng mellom ulik beinlengde og kroniske korsryggsmerter4.
Den som er smertefri, har de samme forskjellene som den som har smerter.En måling som gir samme resultat hos friske som hos dem som har plager, kan ikke forklare plagene.
Funn og årsak
Når et bein bare virker kortere
Ofte måles forskjellen ikke på røntgenbilde, men sammenlignes liggende eller leses av bekkenstillingen. Da er det ofte ikke klart hva som egentlig ble målt.
Den allerede siterte oversiktsartikkelen skiller nettopp mellom disse to formene. Den funksjonelle forskjellen er et eget fenomen og skyldes muligens økt spenning i musklene over bekkenet. Forfatteren anbefaler å løse den opp før en anatomisk forskjell behandles2. Med andre ord: først avklare spenningen, så tenke på utjevning.
Hodebalansen avviker
Hodet står over lang tid foran kroppen eller er bøyd til siden, ofte sammen med munnpust og en lavtliggende tunge.
Kroppen kompenserer
For å holde tyngdepunktet over føttene spenner muskler i overkropp og bekken seg sterkere på den ene siden. Nervesystemet lagrer denne løsningen.
Bekkenet tipper
Den ujevne spenningen trekker den ene siden av bekkenet høyere. Ett bein ser kortere ut, selv om knoklene knapt er forskjellige.
Funnet oppstår
Det måles en beinlengdeforskjell, og en utjevning i skoen blir forskrevet. Spenningen som tipper bekkenet, forblir som den er.
Etter vårt syn er en målt beinlengdeforskjell derfor som regel snarere et bilde av kroppsstatikken enn årsaken til den, målt i den nedre enden av systemet. Det gjelder ikke for reelle forskjeller i skjelettet, men for mange av de små forskjellene som utjevnes med innleggssåler.
Passiv støtte
Hva en innleggssåle gjør: støtte, dempe, fordele belastning
I tillegg til utjevning av lengde er innleggssåler særlig utbredt ved senkefot, knekkfot, tverrplattfot eller plattfot. De skal støtte fotbuen slik at foten ikke i det hele tatt inntar den avvikende stillingen.
Nesten enhver fot avviker fra lærebokformen, på samme måte som hender og ører er forskjellige. Et avvik er i første omgang et funn og ennå ingen sykdom. Behandlingstrengende blir det på grunn av plager eller strukturelle skader, ikke på grunn av målebildet. Hos barn anså forfatterne av en undersøkelse fra Wien mer enn 90 % av utleveringene av innleggssåler som unødvendige7.
Foten er et bevegelig system av mange små knokler, ledd, muskler og leddbånd. Den er bygget for å utjevne ujevnheter, forme seg og rette seg opp igjen ved hvert skritt.
En innleggssåle gir den en form. Den støtter buen, beddér foten og fordeler trykket på nytt. Det kan føles behagelig, mindre trykksmerte, mer støtte. Styringen som beveger foten, endrer den ikke.
At en innleggssåle føles god, er ikke noe bevis for at problemet er løst. Den tar trykk fra foten så lenge den brukes, omtrent som en smertetablett demper hodepine uten å avklare hvor den kommer fra. Kommer plagene tilbake så snart den mangler, har den lindret symptomet og ikke endret årsaken.
En innleggssåle fordeler belastning. Om det motoriske mønsteret endres av det, er et annet spørsmål.Så lenge hjelpemiddelet virker, arbeider kroppen under endrede forhold. Det betyr ennå ikke at den etterpå utfører funksjonen bedre selv.
Som en krykke
En krykke avlaster et skadet bein, og det er bra. Men det er knokkelen selv som må gro. Slik ser vi også på innleggssålen, og det er ikke ment nedsettende. Den tar arbeid fra foten. Musklene og styringen som egentlig skal gjøre dette arbeidet, får likevel ikke noe nytt oppdrag av den. Derfor blir man som regel ikke kvitt den igjen så lenge ingenting endres i styringen.
Kroppen fortsetter å kompensere rundt hjelpemiddelet. Nervesystemet lærer å gå med innleggssålen, det gamle mønsteret blir ikke overskrevet, men supplert. Ofte finner kompensasjonen en annen vei, i kneet, i hoften eller i ryggen.
Målet vårt er derfor at foten igjen kan gjøre jobben sin selv, og at innleggssålen med tiden blir overflødig. Det skjer trinnvis og sammen med behandleren din, ikke på egen hånd. Ved reelle indikasjoner som en tydelig forskjell i skjelettet, diabetes eller alvorlige feilstillinger beholdes innleggssålen.
Evidens
Innleggssåler ved ryggsmerter: studiegrunnlaget
Innleggssåler forskrives ikke bare for føttene, men ofte også i håp om å avlaste rygg, hofte eller kne. Om dette finnes det en oversikt fra Cochrane Collaboration.
med tilfeldig fordeling ble vurdert i Cochrane-oversikten om innleggssåler og ryggsmerter5
deltok i de tre studiene om forebygging. Forfatterne ser sterk dokumentasjon for at innleggssåler ikke forebygger ryggsmerter5
undersøkte spesifikt behandling av eksisterende ryggsmerter. Om effekten som terapi tillater datagrunnlaget ingen konklusjon5
Innleggssåler for å utjevne en beinlengdeforskjell var utelukket i denne oversikten. For dem gjelder det målingene lenger oppe viser: En liten forskjell finnes like ofte hos personer med og uten ryggsmerter. Også nyere former har det vanskelig. Såkalte sensomotoriske innleggssåler skal gi stimuli via puter og forhøyninger og styre musklene nedenfra.
Den tyske føderale sosialdomstolen (Bundessozialgericht) avgjorde den 12. juni 2025 at tyske lovpålagte helseforsikringer ikke har lov til å betale for dem. De regnes som en ny behandlingsmetode uten positiv anbefaling fra Gemeinsamer Bundesausschuss (G-BA). Den medisinske nytten er ifølge domstolen så langt ikke påvist6.
Reell forskjell i skjelettet
Ett bein er tydelig kortere etter ulykke, vekstforstyrrelse eller leddprotese, fra omtrent 2 cm.
Diabetisk fot
Trykkpunkter må unngås. Her er avlastning med en tilpasset innleggssåle viktig.
Eksisterende skader
Ved hælspore, uttalt tverrplattfot eller smertefulle feilstillinger kan en innleggssåle ta av trykket.
Medfødte eller nevrologiske årsaker
Ved alvorlige feilstillinger, for eksempel etter lammelser, er innleggssåler eller ortopediske sko ofte uunnværlige.
I disse tilfellene har en innleggssåle sin faste plass, som avlastning. Trening av basisfunksjonene kan kombineres med innleggssåler.
Kroppsstatikk
Hodebalansen som utgangspunkt for kroppsstatikken
Bak mange innleggssåler ligger ideen om at en feil fot gjør hele kroppen ustabil. Etter vårt syn går kjeden som regel motsatt vei.
Kroppen sammenlignes gjerne med et tårn som først og fremst trenger et solid fundament. I skyskraperen Taipei 101 i Taiwan har ingeniørene løst stabiliteten annerledes. I den øvre delen av tårnet henger en stålkule på flere tonn, bevegelig opphengt.
Denne kulen, en såkalt svingningsdemper, pendler mot byggets bevegelser ved storm og jordskjelv. Tårnet stabiliseres dermed ovenfra. For oss er hodet denne kulen.
I hodet sitter øynene og balanseorganet. Allerede fysiologen Rudolf Magnus beskrev i Utrecht på 1920-tallet at innstillingsreflekser først retter inn hodet, og at hals, overkropp og bekken følger etter. I den kraniocervikale funksjonsmodellen, kort CCFM, arbeidsmodellen til Sabine og Klaus Berndsen, heter det tilsvarende: Hodets stilling retter inn tyngdelinjen.
Glir hodet fremover eller bøyer det seg til siden, må kroppen under kompensere, med nakke, skuldre, ryggsøyle og bekken, helt ned i knær og føtter. En senkefot eller knekkfot kan i dette bildet også være en følge, et tegn på at systemet kompenserer ovenfra.
Mer om fremskutt hode, mobilnakke og veiene fra nakken til ryggen finner du i artikkelen om nakkesmerter og ryggsmerter.
Foten er slutten på kjeden, ikke begynnelsen.Den som bare kompenserer nederst, behandler etter vårt syn funnet i feil ende av systemet.
Triaden
Pust og svelging er med på å bære hodet
Hvorfor kan man ikke bare bestemme seg for å stå rett? Fordi hodebalanse ikke er en viljeshandling, men en basisfunksjon som er koblet til to andre.
Pust
Er nesen trang eller munnen åpen, skyver kroppen hodet fremover for å utvide luftveien. Muskelkjeden foran halsen mister trekket sitt.
Svelging
Etter hvert svelg legger tungen seg mot ganen. Ligger den i tungens referansestilling, stabiliserer den fremre halsmuskulaturen hodet. Ligger den lavt, mangler denne støtten.
Hodebalanse
Står hodet balansert over halsvirvelsøylen, blir det båret i stedet for holdt. Nakke, rygg, bekken og føtter trenger ikke å justere.
Prøv det. Legg tungespissen mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene. Svelg én gang, la tungespissen bli der og hold spenningen etterpå. Kjenn med fingrene på halsen hvordan hals og nakke endrer seg.
Det er muskelkjeden som stabiliserer hodet forfra. Du svelger mange hundre til tusen ganger om dagen. Ligger tungen da i referansestillingen sin, trener svelget denne kjeden samtidig.
De tre funksjonene forsterker hverandre. Går hodet fremover, åpner munnen seg lettere. Står munnen åpen, synker tungen, og luften tar veien gjennom munnen. Mangler støtten ved svelging, glir hodet lenger fremover. Mer om tungen finner du under tungens referansestilling, om pustens rolle i søvnen under snorking og søvnapné.
Denne triadiske funksjonskretsen av pust, svelging og hodebalanse står etter vårt syn ved begynnelsen av mange årsakskjeder som strekker seg helt ned i rygg, bekken og føtter. Den strekker seg helt inn i trykkrommet av mellomgulv og bekkenbunn. Muskler som ikke er bundet inn i sin funksjon, blir ikke brukt og mister spenning. Bundet inn får de den tilbake.
Barn
Barneføtter: observere og bevege
Særlig ofte får barn innleggssåler fordi føttene ser flate ut. Men en flat fot er et utviklingsstadium de første leveårene.
av treåringene hadde plattfot i en undersøkelse fra Wien med 835 barn, blant seksåringene var det fortsatt 24 %7
av plattføttene var sykelige, de øvrige fleksible og en del av den normale utviklingen7
av barna brukte innleggssåler. Mer enn 90 % av behandlingene anså forfatterne som unødvendige7
Fotbuen dannes i løpet av barndommen gjennom bruk. Barbeintgåing på varierende underlag, klatring, balansering og hopping utfordrer de små fotmusklene. Etter vårt syn gjelder det samme for barneføtter som for enhver annen funksjon: Det som brukes, utvikler seg. Det som hele tiden støttes, trenger å yte mindre.
Hos barn lønner det seg dessuten å se oppover. Står munnen ofte åpen, snorker barnet eller holder det hodet bøyd fremover, er det nettopp de funksjonene holdningen går ut fra, som er berørt. Mer om dette under FaceFormer for barn.
Er en barnefot stiv, smertefull eller tydelig endret på den ene siden, skal den utredes av en barneortoped.
Aktiv i stedet for passiv
Trene i stedet for å støtte: fra foten til hodet
Når en støtte ikke endrer styringen, trengs det noe som virker på styringen. Det er trening, ved foten like mye som ved basisfunksjonene.
Foten er et bevegelsesorgan og ingen støtte. Sitter den hele tiden i en sko som gir den formen, tar det arbeid fra den, og de små fotmusklene kan dermed bli svakere8. Kommer en innleggssåle i tillegg, blir den etter vårt syn en krykke for krykken. Det forklarer hvorfor mange lette feilstillinger i foten ikke blir bedre med støtter. Det som derimot utfordrer foten, gjør den sterkere.
For selve foten finnes det en randomisert studie fra USA om dette. 57 løpere gikk i åtte uker i økende grad i minimalistiske sko, gjorde målrettede fotøvelser eller endret ingenting.
I begge de aktive gruppene ble fotmusklene større og sterkere, i sammenligningsgruppen ikke. Gange i minimalistiske sko virket like godt som øvelsene8. Barbeintgåing på gress eller sand utfordrer foten på lignende måte.
Støtte passivt
- Innleggssåle, kile eller skoforhøyning
- Virker så lenge den brukes
- Endrer form og trykkfordeling
- Styringsmønsteret forblir som det er
Trene aktivt
- Fot, pust, svelging og hodebalanse
- Virker på styringen
- Krever gjentakelse over måneder
- Målet er et mønster som går av seg selv
Begge deler utelukker ikke hverandre. Treningen kan begynne med en innleggssåle, som så trinnvis trengs mindre.
Øverst kommer FaceFormer-terapien inn. I grunnøvelsen ligger FaceFormer i munnens forgård (vestibulum). Rett opp hodet, strekk nakken, tungespissen mot ganen, pust gjennom nesen. Så presser du leppekilen, biter kort sammen og svelger.
Senere kommer trekkøvelsen og hodebalanse-rotasjonen i tillegg. Slik øver du pust, svelging og hodebalanse i det samme forløpet.
- Fra dag 1
Grunnøvelse
Tre ganger daglig noen få minutter med FaceFormer ZERO.
- Etter noen uker
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer i tillegg, om natten bruker du FaceFormer ZERO.
- Etter noen uker
Bytte til ONE
På dagtid FaceFormer ONE, like stor som ZERO, bare av fastere materiale.
- Videre i forløpet
Hodebalanse-rotasjon
Rotasjonen av hodet kobler treningen til halsmuskulaturen.
- Over 6 til 12 måneder
Mønsteret går av seg selv
Deretter følger vedlikeholdstrening.
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, alle moduler finner du på øvelsessidene. Det finnes så langt ingen randomisert studie om FaceFormer-terapi ved beinlengdeforskjell eller feilstillinger i foten. At en undersøkelse mangler, betyr ikke at sammenhengen ikke finnes, men at den ikke er undersøkt. Alle egne arbeider står under Studier og vitenskap.
Hverdag
Utfordre føttene, balansere hodet: ideer for hverdagen
Oftere barbeint
Gå barbeint hjemme, i hagen eller på stranden. Ujevnt underlag utfordrer de små fotmusklene ved hvert skritt.
Bytt standbein
Når du står, kan du gjerne sette ut det ene beinet. Bare bytt side oftere i stedet for alltid å belaste det samme beinet.
Sko med plass
Sko med nok plass til tærne og en fleksibel såle lar foten arbeide.
Leppene lukket, nesen åpen
Leppene ligger løst mot hverandre, tungespissen ved ganen bak de øvre fortennene. Det hjelper hodet inn i balanse.
Blikket rett frem
Sett skjerm og laptop i øyehøyde, og løft mobilen i stedet for å senke hodet.
Snakk om innleggssålene
Bruker du innleggssåler, snakk med behandleren din om hva de er ment for, og om du som supplement til treningen trinnvis kan bruke dem sjeldnere.
Spørsmål
Ofte spurt
Er det normalt med beinlengdeforskjell?
Ja. I røntgenmålinger har rundt 90 % av menneskene ulikt lange bein, i gjennomsnitt med omtrent en halv centimeter. For de fleste regnes en forskjell først fra omtrent 2 cm som klinisk betydningsfull. Mindre forskjeller er en normal variant av kroppsbygningen.
Fra når bør man utjevne en beinlengdeforskjell?
Ved en reell forskjell i skjelettet, for eksempel etter en ulykke, en vekstforstyrrelse eller en leddprotese, og fra omtrent 2 cm kan en utjevning i skoen forbedre gangmønsteret. Ved noen få millimeter bør man etter vårt syn først spørre om beinet bare virker kortere fordi muskelspenning og bekkenstilling er endret.
Kan en beinlengdeforskjell forårsake ryggsmerter?
For små forskjeller er det ikke dokumentert. I en finsk studie hadde personer uten ryggsmerter i gjennomsnitt samme beinlengdeforskjell som personer med sterke korsryggsmerter, og heller ikke en engelsk kasus-kontroll-studie fant noen sammenheng. Etter vårt syn ligger årsaken som regel i kroppsstatikken, som går ut fra hodebalansen.
Hjelper innleggssåler mot ryggsmerter?
En Cochrane-oversikt med seks randomiserte studier fant sterk dokumentasjon for at innleggssåler ikke forebygger ryggsmerter. Om behandling av eksisterende ryggsmerter tillater datagrunnlaget ingen konklusjon. Innleggssåler kan føles behagelige, men bevegelsesmønsteret endrer de ikke.
Hva har Bundessozialgericht avgjort om sensomotoriske innleggssåler?
Den 12. juni 2025 avgjorde den tyske føderale sosialdomstolen (Bundessozialgericht) at tyske lovpålagte helseforsikringer ikke har lov til å betale for sensomotoriske innleggssåler. De regnes som en ny behandlingsmetode uten positiv anbefaling fra Gemeinsamer Bundesausschuss (G-BA), og den medisinske nytten er så langt ikke påvist.
Trenger barn med plattfot innleggssåler?
Ifølge Wien-studien som regel ikke. Blant treåringer hadde i en studie fra Wien mer enn halvparten en fleksibel plattfot, blant seksåringer fortsatt knapt en firedel, og sykelig var det hos mindre enn 1 %. Bevegelse og barbeintgåing utfordrer foten. Er en barnefot stiv eller smertefull, skal den utredes.
Skal jeg bare slutte å bruke innleggssålene mine?
Ikke på egen hånd. Målet vårt er likevel at foten igjen kan gjøre jobben sin selv, og at innleggssålen med tiden blir overflødig. Det skjer trinnvis og sammen med behandleren din, mens du trener foten og basisfunksjonene. Ved reelle indikasjoner som en tydelig forskjell i skjelettet, diabetes eller alvorlige feilstillinger beholdes innleggssålen.
Mer om temaet
Flere artikler fra kunnskapssidene
Neste steg
Kilder
- Knutson GA (2005). Anatomic and functional leg-length inequality: a review and recommendation for clinical decision-making. Part I, anatomic leg-length inequality: prevalence, magnitude, effects and clinical significance. Chiropractic & Osteopathy 13:11. PMID 16026625. Kilde
- Knutson GA (2005). Anatomic and functional leg-length inequality: a review and recommendation for clinical decision-making. Part II. The functional or unloaded leg-length asymmetry. Chiropractic & Osteopathy 13:12. PMID 16080787. Kilde
- Soukka A, Alaranta H, Tallroth K, Heliövaara M (1991). Leg-length inequality in people of working age. The association between mild inequality and low-back pain is questionable. Spine 16(4):429-431. PMID 1828627. Kilde
- Grundy PF, Roberts CJ (1984). Does unequal leg length cause back pain? A case-control study. The Lancet 2(8397):256-258. PMID 6146810. Kilde
- Sahar T, Cohen MJ, Ne’eman V, Kandel L, Odebiyi DO, Lev I, Brezis M, Lahad A (2007). Insoles for prevention and treatment of back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews (4):CD005275. PMID 17943845. Kilde
- Bundessozialgericht, dom av 12.06.2025, saksnr. B 3 KR 12/23 R (sensomotoriske innleggssåler, utlevering av hjelpemidler). Kilde
- Pfeiffer M, Kotz R, Ledl T, Hauser G, Sluga M (2006). Prevalence of flat foot in preschool-aged children. Pediatrics 118(2):634-639. PMID 16882817. Kilde
- Ridge ST, Olsen MT, Bruening DA, Jurgensmeier K, Griffin D, Davis IS, Johnson AW (2019). Walking in Minimalist Shoes Is Effective for Strengthening Foot Muscles. Medicine & Science in Sports & Exercise 51(1):104-113. PMID 30113521. Kilde
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.
FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.
FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.
FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.
