Svelging og svelgevansker: svelgemønster, faser og dysfagi

Fagartikkel svelging

Svelging og svelgeforstyrrelseEt mønster, ikke bare en refleks

Biten kommer ned i magen, og likevel kan mønsteret bak være endret. Her får du vite hvordan svelgeakten foregår, hvordan du kjenner igjen feil svelging og tungepress, og når svelgeplager bør undersøkes av lege.

Se video Vanlige spørsmål

Kjenner du deg igjen?

Du svelger, men hvordan?

Hva passer for deg?

Trykk på det som passer for deg.

De fem første punktene tyder på et endret svelgemønster. Når du spiser, merkes det sjelden, og det kan trenes. Det siste punktet er annerledes. Setter du ofte ting i halsen, blir mat sittende fast eller gjør svelgingen vondt, kommer legeundersøkelse først.

Hvordan du kjenner igjen svelgemønsteret ditt Når svelgeplager bør undersøkes

Dette erstatter ingen undersøkelse. Det viser deg bare hvor du kan lese videre i denne artikkelen.

Det viktigste i korte trekk

Svelging er en fast ordnet rekkefølge av flere faser, styrt i hjernestammen og avstemt med pusten. Den skjer mange hundre til tusen ganger om dagen.
Et endret svelgemønster, for eksempel tungepress, bringer biten trygt ned i magen. Det viser seg ved tunge, lepper, hake og tenner, ikke ved plager når du spiser.
Også ved dysfagi, for eksempel etter et hjerneslag, handler det om å trene det korrekte svelgemønsteret igjen. FaceFormer-trening kan da brukes som supplement til behandling hos lege og logoped, avstemt med behandlingsteamet.

Video

Svelging: hvorfor svelgemønsteret betyr noe

Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.

Grunnlag

Svelging: mer enn en refleks

Svelging hører til forløpene du knapt tenker over. Nettopp derfor lønner det seg å se nøye på hva som skjer.

Du svelger når du spiser og drikker, men særlig innimellom, når spytt samler seg i munnen, både om dagen og om natten. Det skjer mange hundre til tusen ganger om dagen¹. Ved hvert svelg arbeider lepper, tunge, kjeve, bløt gane, svelg, strupehode og spiserør sammen i en fast rekkefølge.

SvelgeaktDet enkelte svelget, en rekkefølge av flere faser fra munnen ned i magen

SvelgemønsterMåten du setter i gang dette forløpet i munnen på, lært i barndommen og gjentatt utallige ganger siden

DysfagiFagbegrepet for en svelgeforstyrrelse i snever forstand, der selve spisingen og drikkingen er påvirket

Skillet er viktig, for bak ordet svelgeforstyrrelse skjuler det seg to forskjellige ting. Mange svelger med et avvikende mønster og merker ingenting, fordi biten pålitelig kommer ned i magen. Andre setter ofte ting i halsen eller får ikke lenger maten trygt ned. Denne artikkelen viser hvor grensen går.

Svelging er ikke bare en refleks. Det er et mønster nervesystemet ditt har lært.Forløpet i svelget er anlagt i hjernestammen. Hvordan tunge, lepper og kjeve setter det i gang i munnen, har satt seg i barndommen og går siden uten at du tenker over det.

Svelgeakt

Fasene i svelgeakten

Et svelg varer bare et øyeblikk. I løpet av denne tiden foregår flere faser, fra den viljestyrte delen i munnen til den automatiske transporten i spiserøret.

Oral forberedelsesfase
Tygging, blanding med spytt, porsjonering. Tungen former maten til en bit som kan svelges, bolus. Leppene er lukket, du styrer denne fasen fortsatt med vilje.
Oral transportfase
Tungespissen finner kontakten sin mot fremre del av ganen. Derfra legger tungen seg forfra og bakover mot ganen og skyver bolus mot svelget.
Faryngeal fase
Når bolus berører utløsersonene ved tungeroten og svelgveggen, tar hjernestammen over. Den bløte ganen tetter mot nesen, tungeben og strupehode løfter seg, strupelokket legger seg over strupeinngangen, pusten tar pause.
Øsofageal fase
Den øvre spiserørsinngangen åpner seg, en bølge av muskelsammentrekninger bærer bolus ned i magen. Denne delen skjer uten at du gjør noe.

Overgangen fra den andre til den tredje fasen er det avgjørende punktet. Frem til da kan du fortsatt holde biten tilbake, etterpå ikke lenger. Hvor tungen setter an, hvordan bolus er formet, og om leppene er tette, gir hjernestammen utgangsstillingen.

Svelgets fase i svelgingen: Den bløte ganen (grønn) løfter seg og lukker av mot nesehulen, biten glir ned i spiserøret. 3D-illustrasjon etter anatomisk forlegg.

I svelget krysser to veier hverandre. Luften går fra nesen ned i strupehodet, maten fra munnen inn i spiserøret som ligger bak. I svelgeøyeblikket må luftveien derfor være lukket.

Kommer det likevel noe inn i strupeinngangen, snakker vi i hverdagen om å svelge «feil» eller å sette noe i halsen. Hostestøtet etterpå er en beskyttelsesreaksjon. Av og til er det normalt, skjer det ofte, lønner det seg å se nærmere på det.

3D-film i sidesnitt: Tennene kommer kort i kontakt, i halsen beveger strupehodet seg med i svelget.

Svelgeapné

Svelging og pust deler et rom

Fordi luftveien og matveien krysser hverandre i svelget, må svelging og pust være nøye avstemt med hverandre.

Svelging og pust kan ikke skje samtidig. Ved hvert svelg stopper pusten kort. Denne pausen kalles svelgeapné. Den er ikke bare en følge av det lukkede strupehodet, men styres særskilt av nervesystemet. Det viste en undersøkelse av personer som hadde fått strupehodet fjernet. Selv om luftveien deres ikke lenger gikk gjennom svelget, ble pausen ved svelging værende².

30personer

ble målt samtidig under svelging og pust i Boston. Hos alle stilte svelgingen pusterytmen på nytt, og etter pustepausen fulgte en utpust³

82Voksne

viste i en studie fra South Carolina fire mønstre for hvordan pust og svelging griper inn i hverandre. Med høyere alder forskjøv disse mønstrene seg⁴

Etter svelget strømmer altså luft først ut, før det pustes inn igjen. Det gir mening, for slik blir rester i svelget heller båret ut enn pustet inn. Svelging og pust går via felles nettverk i hjernestammen. De deler muskler, nerver og taktgivere og er etter vårt syn to sider av samme forløp.

Som en jernbaneovergang

Ved en jernbaneovergang deler vei og skinne en flate. Kommer et tog, lukker bommen seg et øyeblikk, deretter ruller trafikken videre. I svelget er det likt. Ved svelget lukker luftveien seg kort, deretter starter pusten igjen med en utpust. Fungerer bommen pålitelig, merker du ingenting av det.

Svelgemønster

Riktig og feil svelging: hva som betyr noe i munnen

Forløpet i svelget er fast anlagt i hjernestammen. Forskjeller viser seg i munnen, der svelget settes i gang.

I referansemønsteret begynner svelget foran. Tungespissen ligger mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene, papilla incisiva, og berører ikke tennene. Leppene ligger løst mot hverandre. Fra tungespissen legger tungen seg forfra og bakover mot ganen og skyver bolus bakover. Hodet balanserer over kroppen og holder seg rolig under svelgingen.

Rett før svelget kommer jekslene i kontakt. Dette sammenbittet gir underkjeven støtte, tyggemusklene stabiliserer, tungen har et fast mothold, og leppene trenger knapt å bruke kraft. Rett etterpå går tennene løst fra hverandre igjen.

Etter svelget blir tungen liggende mot ganen. Med lukkede lepper og nesepust holdes den der av et lett undertrykk, uten holdearbeid. Slik inntar tungen etter svelget tungens referansestilling.

Sidesnitt i øyeblikket du biter sammen. Tennene har kort kontakt, tungen ligger mot ganen, i munnens forgård sitter FaceFormer.

Referansemønster

Tungespissen mot fremre gane, tennene holder seg fri
Kort sammenbitt med jekslene
Leppene løse, haken avslappet
Hodet balanserer og holder seg rolig under svelgingen
Deretter tungen mot ganen, pust gjennom nesen

Erstatningsmønster

Tungespissen presser mot eller mellom fortennene
Tennene holder seg fra hverandre, sammenbittet mangler
Leppene presser, haken spenner seg
Hodet nikker eller skyves fremover under svelgingen
Deretter ligger tungen lavt, munnen åpner seg litt

Begge mønstrene bringer biten trygt ned i magen. De skiller seg i hvilke muskler som bærer arbeidet.

Prøv det selv. Svelg spyttet ditt én gang med et kort sammenbitt og én gang med tennene litt fra hverandre. Hva merker du?

Tungepress

Tungepress ved svelging: en erstatningsløsning

Presser tungen mot eller mellom fortennene når du svelger, snakker man om tungepress, tungestøt eller tungefremskyvning, på engelsk tongue thrust. Etter vårt syn er dette som regel en erstatningsløsning. Ligger tungen lavt og mangler kontakt med fremre del av ganen, trenger svelget likevel en tetning. Nervesystemet flytter den fremover, til tenner, lepper og hake.

20personer

med åpent bitt og avvikende svelgemønster viste i Gießen mer aktivitet i leppemusklene og mindre aktivitet i tyggemusklene under svelging enn 15 personer med upåfallende mønster⁵

10personer

i denne gruppen ble målt på nytt etter at det åpne bittet var lukket kjeveortopedisk. Svelgemønsteret i muskelbildet hadde ikke normalisert seg⁵

Tannstillingen var korrigert, mønsteret gikk videre som før. Gruppen var liten, en ubehandlet kontrollgruppe manglet. Funnet passer likevel med vårt syn: Et svelgemønster endrer seg ikke med tennenes form, men først når selve forløpet øves inn på nytt.

Hos barn hører tungefremskyvning med til utviklingen. En oversiktsartikkel konkluderte med at den under ti år er mer regelen enn unntaket, og fant ingen nær sammenheng med tannfeilstillinger⁶. Det sier vi ærlig. Etter vårt syn er det derfor ikke enkeltfunnet som teller, men om mønsteret ordner seg med veksten eller om det setter seg fast.

Det fremre referansepunktet mangler
Tungespissen ligger nede, ofte siden barndommen, for eksempel ved munnpust, lang bruk av smokk eller tommelsuging.
Tungen søker støtte mot tennene
Under svelgingen støtter den seg foran mot fortennene i stedet for mot ganen.
Lepper og hake tetter
Munnens ringmuskel og hakemuskelen overtar tetningen. Tyggemusklene trengs knapt lenger under svelgingen.
Mønsteret sliper seg inn
Mange hundre til tusen gjentakelser om dagen befester erstatningsløsningen, til den kjennes riktig.
Følger blir synlige
Tannfeilstillinger, en åpen munnholdning, munnpust eller spenning i kjeve og nakke kan stå ved enden av mange slike kjeder. Knapt noen forbinder dem med svelgingen.

Disse følgene behandles som regel hver for seg, tannstillingen, spenningen, kjeven. Svelgingen blir sjelden sett på, selv om den skjer mange hundre til tusen ganger om dagen. Som funnet fra Gießen viser, kan mønsteret gå videre selv om tennene er korrigert. Etter vårt syn er et avvikende svelgemønster som regel et ledd i disse kjedene, og ofte det leddet ingen tar tak i.

Triaden

Svelging i samspill med pust og hodebalanse

Svelging skjer aldri for seg selv. Den deler rom, muskler og styring med pusten og med hodebalansen.

Nesen hører også med. Nesepust gir luktslimhinnen stadig stimuli, og lukt forbereder svelgingen. Hos 105 sykehjemsbeboere etter hjerneslag forkortet ett minutts lukting på svart pepperolje tiden til svelgerefleksen ble utløst⁷.

Tungebenet er et ben uten ledd. Det henger i muskler som går til underkjeven, til skallebasis og nedover til brystkassen, og bærer tunge og strupehode. Hvordan hodet balanserer, endrer derfor trekkretningene det svelges under. 18 eldre kvinner svelget vann raskere i oppreist sittestilling enn sammensunket med hodet skjøvet fremover⁸.

Tungeben og strupehode skrått nedenfra, i rødt musklene til underkjeve og skallebasis.

74%

av barna med moderat til alvorlig søvnapné i blandingstannsettet svelget ved en barneklinikk i Paris med tungefremskyvning, i det permanente tannsettet var det 38 %⁹

50,7%

av barna med langvarig væske i mellomøret viste i Roma et avvikende svelgemønster, i den friske kontrollgruppen var det 26,6 %¹⁰

Begge studiene viser at tilstandene opptrer sammen, ikke en årsak. De passer likevel med vårt bilde. Etter vårt syn står et avvikende svelgemønster som regel ikke alene. Det er del av et mønster der pust, svelging og hodebalanse sammen kommer ut av balanse. Denne triadiske funksjonskretsen står ved begynnelsen av mange årsakskjeder som kan strekke seg til snorking, trykk i ørene, refluks eller nakkeplager.

Dysfagi

Svelgeplager: når bør lege undersøke

Dysfagi må klart skilles fra et endret svelgemønster. Her er ikke bare forløpet endret, selve svelgingen går ikke lenger trygt.

Ved dysfagi blir mat sittende fast, væske havner i luftveiene, eller svelgingen gjør vondt. Årsakene er mange. Blant dem er hjerneslag, Parkinson og andre nevrologiske sykdommer, innsnevringer, betennelser eller andre forandringer i spiserøret, og også bivirkninger av legemidler. Dette skal undersøkes av lege, slik at det blir klart hvor forstyrrelsen kommer fra, og hvor trygt spising og drikking går for øyeblikket.

Skjema: Ved svelging føres biten gjennom munn og svelg ned i spiserøret. Ved dysfagi lykkes ikke denne veien lenger på en trygg måte.

37 til 45%

av personene etter hjerneslag hadde ifølge en oversikt fra Toronto over 24 studier dysfagi når det bare ble undersøkt med enkle screeningtester¹¹

51 til 55%

var det ved klinisk undersøkelse¹¹

64 til 78%

var det ved instrumentell undersøkelse. Jo nøyere man ser etter, desto oftere viser forstyrrelsen seg¹¹

Setter ofte ting i halsen

Du hoster eller kremter regelmessig når du spiser eller drikker.

Mat blir sittende fast

Biter eller tabletter blir hengende i halsen eller bak brystbenet.

Gurglende stemme

Etter måltidet høres stemmen våt eller grøtete ut.

Smerter ved svelging

Svelgingen gjør vondt, også utover en infeksjon.

Utilsiktet vekttap

Du spiser mindre fordi svelgingen er tungvint, og går ned i vekt.

Plutselig debut

Plagene oppstår nye og plutselig.

Ikke all feilsvelging merkes. Uteblir den beskyttende hosterefleksen, kan mat, væske eller spytt havne i luftveiene uten at det merkes. Man snakker da om stille aspirasjon. Fordi verken hosting eller kremting gjør oppmerksom på den, kan den forbli uoppdaget lenge. Etter et hjerneslag er risikoen for lungebetennelse ved svelgeforstyrrelser og særlig ved aspirasjon tydelig økt¹¹. Også derfor bør allerede mistanken om en svelgeforstyrrelse utredes av lege eller logoped. Egen trening erstatter ikke denne utredningen.

Oppstår en svelgeforstyrrelse plutselig, sammen med en hengende ansiktshalvdel, utydelig tale eller svakhet i arm eller bein, ring nødnummeret 112 (i Norge medisinsk nødtelefon 113). Det kan være tegn på hjerneslag. Er årsaken avklart, handler det også ved nevrologisk betinget dysfagi om å øve inn svelgemønsteret igjen. FaceFormer-trening tar utgangspunkt nettopp der og kan brukes som supplement til behandling hos lege og logoped. Avstem det med behandlingsteamet ditt, særlig hvis spising eller drikking ennå ikke går trygt. Ved degenerative nevromuskulære sykdommer som ALS eller fremskreden Parkinson gjelder: bare etter avklaring med lege.

3D-film

Grunnøvelsen: presse, bite sammen, svelge

Animasjonen viser på 45 sekunder hvordan FaceFormer-trening bygger svelget inn i et ordnet forløp, med hodet rettet opp, lukkede lepper og et kort sammenbitt.

Trening

Trene svelgemønsteret: svelging lærer man ved å svelge

Et svelgemønster kan ikke endres med en beslutning. Så snart oppmerksomheten er et annet sted, i en samtale eller i søvne, går det vante mønsteret videre. Å lære om krever gjentakelse i riktig sammenheng. Etter vårt syn betyr det å øve svelget som en helhet, sammen med leppelukking, tungens referansestilling, nesepust og hodebalanse.

For et endret svelgemønster blir isolerte styrkeøvelser for tungen derfor for snevre. En oversiktsartikkel fra Toronto vurderte sju studier som undersøkte styrketrening av tungen med røntgenopptak av svelgingen. Effekten på svelgeforløpet var sprikende, en samlet analyse var ikke mulig¹². I behandlingen av dysfagi kan styrketrening ha sin plass. For mønsteret er det forløpet som teller, ikke kraften.

I FaceFormer-trening ligger FaceFormer i munnens forgård (vestibulum), bak leppene og foran tennene. Tungespissen ligger ved referansepunktet, du puster gjennom nesen, hodet er rettet opp.

I grunnøvelsen presser du leppekilen sammen med leppene i seks sekunder, biter kort sammen med jekslene og svelger én gang. Deretter slapper du av i leppene, tennene går fra hverandre igjen, og tungespissen blir der den er.

Trening med FaceFormer: Leppene omslutter leppekilen, hodet er rettet opp.

Fra dag 1
Grunnøvelse
Tre ganger daglig, i uke 1 med 8, i uke 2 med 14 og fra uke 3 med 20 repetisjoner, med FaceFormer ZERO.
Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer i tillegg. Om natten bruker du FaceFormer ZERO så snart grunnøvelsen sitter.
Etter noen uker
Bytte til ONE
På dagtid trener du med FaceFormer ONE. Den har samme størrelse og form som ZERO, bare av fastere materiale.
Fra omtrent uke 6
Utvidede moduler
Etter behov kommer flere moduler til, for eksempel pusteøvelsen, som forbinder svelging og rolig nesepust.
Over måneder
Mønsteret går av seg selv
Til de nye forløpene går av seg selv uten at du må tenke over det, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder.

Den gratis FaceFormer-appen veileder grunnøvelsene, alle moduler finner du på øvelsessidene. Synes du det er vanskelig å svelge med FaceFormer i begynnelsen, er det vanlig, særlig etter lang tids munnpust. Start forsiktig og svelg først bare ved annenhver repetisjon. For barn gjelder en egen øvelsesplan, mer under FaceFormer for barn.

Hverdag

Svelgemønsteret i hverdagen

Tungespissen til referansepunktet

Mellom svelgene ligger tungespissen mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene. Ligge inntil, ikke presse.

Bit kort sammen

Pass på at jekslene har kort kontakt når du svelger spytt. Deretter går de løst fra hverandre igjen.

Leppene lukket, nesen åpen

Med løst lukkede lepper og nesepust holder undertrykket tungen mot ganen etter svelget.

Spis og drikk oppreist

Sett deg oppreist når du spiser, hodet balanserer over kroppen. Sammensunket går svelgingen langsommere.

Fortsett pågående behandling

Er du under behandling hos lege eller logoped for en svelgeforstyrrelse, ikke slutt med noe på egen hånd, og ta opp treningen der.

Spørsmål

Ofte spurt

Hva er en svelgeforstyrrelse?

Ordet betyr to forskjellige ting. I medisinsk forstand er det dysfagi, der det ikke lenger går trygt å spise og drikke, for eksempel etter et hjerneslag. Ofte menes likevel et endret svelgemønster. Biten kommer da uten problemer ned i magen, men tunge, lepper og hake arbeider annerledes enn i referansemønsteret.

Hva betyr feil svelging?

I hverdagen mener man å sette noe i halsen, når spytt, mat eller drikke kommer inn i strupeinngangen og et hostestøt sender det ut igjen. Av og til er det normalt. I fagspråket betegner feil svelging derimot et avvikende svelgemønster, for eksempel når tungen presser mot fortennene når du svelger.

Hvor ofte svelger et menneske om dagen?

Mange hundre til tusen ganger, når vi spiser og drikker, og særlig innimellom, når spytt svelges. Gjennom dette antallet gjentakelser festner et svelgemønster seg sterkt, uansett om det tilsvarer referansemønsteret eller ikke.

Hvordan kjenner jeg igjen tungepress ved svelging?

Typisk er en spent hakemuskel med små groper i huden, pressende lepper og tenner som holder seg fra hverandre når du svelger. Tungespissen kjennes da mot eller mellom fortennene i stedet for mot fremre del av ganen. Legg en finger løst på haken ved neste svelg, så kjenner du om den arbeider med.

Når bør jeg få svelgeplager undersøkt av lege?

Når du ofte setter ting i halsen, biter eller tabletter setter seg fast, svelgingen gjør vondt, stemmen høres gurglende ut etter måltidet eller du går ned i vekt uten å ville det. Oppstår svelgeplager plutselig, sammen med en hengende ansiktshalvdel, utydelig tale eller svakhet i arm eller bein, ring nødnummeret 112 (i Norge medisinsk nødtelefon 113).

Hva er stille aspirasjon?

Normalt utløser det å sette noe i halsen en hosterefleks som fører mat, væske eller spytt ut av luftveiene igjen. Ved stille aspirasjon uteblir denne refleksen. Det du har satt i halsen, havner i luftveiene uten at du hoster eller merker noe. Etter et hjerneslag er risikoen for lungebetennelse ved svelgeforstyrrelser og aspirasjon tydelig økt¹¹. Mistenker du en svelgeforstyrrelse, bør du derfor få den utredet av lege eller logoped. Egen trening erstatter ikke denne utredningen.

Kan man trene et svelgemønster?

Et svelgemønster er et innlært forløp og kan øves inn på nytt gjennom gjentakelse. Etter vårt syn lykkes det best når svelget øves som en helhet, sammen med leppelukking, tungens referansestilling, nesepust og hodebalanse. I FaceFormer-trening skjer det i grunnøvelsen. Til det nye mønsteret går uten å tenke, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder.

Har refluks noe med svelging å gjøre?

Ved refluks ser man ofte bare på mageinngangen. Svelging, spiserør og magesekk deler imidlertid styringen via vagusnerven og koblingssenteret i hjernestammen. Under søvn synker svelgefrekvens og spyttproduksjon kraftig, slik at syren blir liggende lenger på slimhinnen¹³. At et avvikende svelgemønster på dagtid er med på å forårsake refluks, er ikke undersøkt. Gjennom den felles styringen ligger sammenhengen etter vårt syn likevel nær.

Kan jeg trene med FaceFormer også etter et hjerneslag?

Ja, som supplement. Også ved nevrologisk betinget dysfagi handler det om å øve inn det korrekte svelgemønsteret igjen, og nettopp det trener FaceFormer sammen med pust og hodebalanse. Hvordan og fra når avtaler du med lege og logoped, særlig så lenge spising eller drikking ennå ikke går trygt. Pågående behandlinger slutter du ikke med på egen hånd. Ved degenerative nevromuskulære sykdommer som ALS, fremskreden Parkinson eller bulbær parese er treningen bare meningsfull etter avklaring med lege.

Mer om temaet

Flere artikler fra kunnskapssidene

Ansikt og estetikkAnsiktslammelse Tunge og svelgingTungens hvilestilling Tunge og svelgingRefluks og halsbrann Tunge og svelgingTungebånd og frenotomi Tunge og svelgingParkinson Tunge og svelgingÅpent bitt (kasusrapport)

Alle temaer i oversikt

Erfaringer om temaet

ErfaringsberetningMotivasjon, app og de første ukene med trening ErfaringsberetningTi år med ansikts- og kjevesmerter etter en tannprotese ErfaringsberetningEn mor om treningen ved sønnens LKGN-misdannelse

Neste steg

ForståHvordan virker FaceFormer-terapi?DokumentasjonStudier og vitenskap PlanleggeForløp og varighet av terapien SpørsmålVanlige spørsmål

Dr. Klaus-Jürgen BerndsenUtvikler av FaceFormer-terapien. Faglig grunnlag: boken «Trust the Triad». Oppdatert: september 2026.

Kilder

Lear CS, Flanagan JB Jr, Moorrees CF (1965). The frequency of deglutition in man. Archives of Oral Biology 10:83-100. PMID 14262163. Kilde
Hiss SG, Strauss M, Treole K, Stuart A, Boutilier S (2003). Swallowing apnea as a function of airway closure. Dysphagia 18(4):293-300. PMID 14571335. Kilde
Paydarfar D, Gilbert RJ, Poppel CS, Nassab PF (1995). Respiratory phase resetting and airflow changes induced by swallowing in humans. Journal of Physiology 483(Pt 1):273-288. PMID 7776238. Kilde
Martin-Harris B, Brodsky MB, Michel Y, Ford CL, Walters B, Heffner J (2005). Breathing and swallowing dynamics across the adult lifespan. Archives of Otolaryngology Head and Neck Surgery 131(9):762-770. PMID 16172351. Kilde
Störmer K, Pancherz H (1999). Electromyography of the perioral and masticatory muscles in orthodontic patients with atypical swallowing. Journal of Orofacial Orthopedics 60(1):13-23. PMID 10028785. Kilde
Lebrun Y (1985). Tongue thrust, tongue tip position at rest, and sigmatism: a review. Journal of Communication Disorders 18(4):305-312. PMID 3894438. Kilde
Ebihara T, Ebihara S, Maruyama M, Kobayashi M, Itou A, Arai H, Sasaki H (2006). A randomized trial of olfactory stimulation using black pepper oil in older people with swallowing dysfunction. Journal of the American Geriatrics Society 54(9):1401-1406. PMID 16970649. Kilde
Nakamura K, Nagami S, Fukunaga S, Shinonaga A, Kodani Y, Obama N, Kanai S (2024). Influence of Spinal Sagittal Alignment in Sitting Posture on the Swallowing Speed of Older Adult Women: A Cross-Sectional Study. Dysphagia 39(5):772-782. PMID 38280027. Kilde
Bokov P, Dahan J, Boujemla I, Dudoignon B, Delclaux C (2024). The role of atypical deglutition in children and adolescents with moderate to severe obstructive sleep apnea syndrome. Journal of Sleep Research 33(5):e14175. PMID 38369922. Kilde
Ralli G, Ruoppolo G, Mora R, Guastini L (2011). Deleterious sucking habits and atypical swallowing in children with otitis media with effusion. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology 75(10):1260-1264. PMID 21802155. Kilde
Martino R, Foley N, Bhogal S, Diamant N, Speechley M, Teasell R (2005). Dysphagia after stroke: incidence, diagnosis, and pulmonary complications. Stroke 36(12):2756-2763. PMID 16269630. Kilde
Smaoui S, Langridge A, Steele CM (2020). The Effect of Lingual Resistance Training Interventions on Adult Swallow Function: A Systematic Review. Dysphagia 35(5):745-761. PMID 31612288. Kilde
Orr WC, Heading R, Johnson LF, Kryger M (2004). Review article: sleep and its relationship to gastro-oesophageal reflux. Alimentary Pharmacology and Therapeutics 20 Suppl 9:39-46. PMID 15527463. Kilde

Kom i gang

Klar for treningen?

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

App Store Google Play Finn behandler

FaceFormer ZERO + ONE

Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.

64,33 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer ZERO

Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.

39,90 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer ZERO barnesett

ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.

59,90 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.