Forstå TMD: behandle årsaker i stedet for symptomer

Fagartikkel kjeveledd

Forstå TMDÅrsaker i stedet for symptomer

Kjevesmerter, knepping i kjeven, tanngnissing og ofte allerede den andre eller tredje bittskinnen. Her får du vite hva som kan ligge bak en kraniomandibulær dysfunksjon (TMD), hvorfor underkjeven er et muskulært ført system, og hvordan treningen tar utgangspunkt i pust, svelging og hodebalanse.

Kjenner du deg igjen?

Tilbakevendende plager i kjeven?

Hva passer for deg?

Trykk på det som passer for deg.

Kjenner du deg igjen i flere punkter, lønner det seg å se ut over kjeveleddet: på pust, svelging og hodebalanse. Det er nettopp det denne artikkelen handler om.

Til årsakeneHva du kan gjøre selv
Dette erstatter ingen undersøkelse. Det viser deg bare hvor du kan lese videre i denne artikkelen.

Det viktigste i korte trekk

  • TMD er en samlebetegnelse for plager i tyggesystemet og beskriver hvor det gjør vondt, ikke hvorfor.
  • Underkjeven føres muskulært, og denne føringen oppstår etter vårt syn som regel fra basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse.
  • En bittskinne gir kjeven en stilling utenfra, mens treningen tar utgangspunkt i selve føringen.

Video

Dr. Berndsen forklarer TMD

Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.

Begrepet

Hva er TMD?

Kraniohodeskalle
mandibulærunderkjeve
dysfunksjonforstyrret funksjon

TMD står her for kraniomandibulær dysfunksjon, ordrett en funksjonsforstyrrelse mellom hodeskalle (cranium) og underkjeve (mandibula). Begrepet samler plager i tyggesystemet, for eksempel smerter i tyggemuskulaturen og kjeveleddet, knepping i kjeven, nedsatt gapeevne, tanngnissing og pressing. Ofte kommer hode- og nakkesmerter, øresus eller svimmelhet i tillegg. I den internasjonale faglitteraturen kalles det samme feltet temporomandibulære lidelser, forkortet TMD.

TMD beskriver hvor det gjør vondt. Ikke hvorfor.Det er viktig å vite hva begrepet ikke gjør. TMD beskriver hvor det gjør vondt og hva som ikke lenger fungerer som det skal. Det forklarer ikke hvorfor. Omtrent som «hodepine» er TMD en beskrivelse og ikke en årsak. Den som stopper ved diagnosen, leter lett etter løsningen der plagene oppstår, og ikke der de har sitt opphav.

For å forstå sammenhengene hjelper det å se på mekanikken. Overkjeven er fast forbundet med hodeskallen. Bare underkjeven er bevegelig, og den hviler ikke på leddene sine. Den henger i et muskulært oppheng av tyggemuskel (masseter), tinningmuskel (temporalis), vingemusklene og munnbunnsmusklene, som via tungebenet er forbundet med hals og nakke. Stillingen dens er i hvert øyeblikk resultatet av en likevekt mellom lukkere, åpnere og tyngdekraft.

Også når du ikke tygger, arbeider disse musklene. Registreringer av enkelte muskelfibre viser en vedvarende grunnaktivitet i tinningmuskelen når kjeven er avslappet1. Samtidig synker aktiviteten i tyggemusklene tydelig så snart tannradene står noen få millimeter fra hverandre2. Underkjeven holdes altså svevende med svært liten innsats, og tennene berører hverandre bare kort ved svelging og tygging. Hvor godt denne føringen lykkes, avgjør om kjeveleddet avlastes eller belastes fortløpende.

Tinningmuskel og tyggemuskel holder underkjeven svevende.

Typiske TMD-symptomer

Kjevesmerter

Smerter foran øret, i kinnet eller ved tinningen, ofte ved tygging, gjesping eller om morgenen etter oppvåkning. Tyggemusklene føles slitne eller stive.

Knepping og gnissing i kjeven

En knepping eller gnissing i kjeveleddet ved åpning og lukking. Den oppstår når leddskiven (diskus) ikke lenger følger leddhodet rolig.

Nedsatt gapeevne

Munnen kan ikke lenger åpnes helt, underkjeven går ut til én side ved åpning, eller det er vanskelig å ta store biter.

Tanngnissing og tannpressing

Slitte tannkanter, ømfintlige tenner, spenning om morgenen. Bruksisme regnes hos ellers friske mennesker som en atferd som kan bli en risikofaktor, og ikke som en egen sykdom3.

Hode- og nakkesmerter

Kjeve og øvre nakke deler de samme koblingspunktene i hjernestammen. Smerte kan derfor overføres mellom ansikt og nakke i begge retninger4.

Øresus og svimmelhet

Kjeveleddet ligger rett foran øregangen. Øresus, trykk i øret eller svimmelhet blir derfor ofte satt i sammenheng med TMD. Oppstår de nylig, bør du få dem undersøkt av lege.

3D-film

Muskler fører kjeven

Animasjonen viser på 45 sekunder hvorfor vi ved TMD først ser på musklene og ikke på bittet. Grønne linjer står for en balansert likevekt, røde for et ujevnt drag.

Årsaker

TMD-årsaker: blikket foran kjeveleddet

Lenge var bittet hovedmistenkt: Står tennene ikke riktig mot hverandre, blir kjeveleddet feilbelastet. Forskningen tegner et annet bilde.

25Studier

En systematisk oversikt fant ingen klinisk relevant sammenheng mellom bitt og TMD. Forfatterne anbefaler å forlate denne gamle tankemodellen5.

3.000Voksne

OPPERA-studien fulgte personer som i utgangspunktet var plagefrie. Følgeplager i munn- og ansiktsområdet og stadig dårligere søvn forutsa en senere TMD sterkest6.

Etter vårt syn ligger utgangspunktet som regel enda tidligere, i basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse. De går døgnet rundt, ved hvert åndedrag og ved mange hundre til tusen svelgeakter om dagen7. Sammen bestemmer de hvordan tunge, lepper og tyggemuskler fører underkjeven. Vi kaller dette samspillet den triadiske funksjonskretsen. Den står i begynnelsen av mange årsakskjeder, og TMD er ofte et sent, godt synlig ledd i dem.

Basisfunksjon 1

Pust

Den som vanemessig puster gjennom munnen, mister den rolige leppelukkingen. Tungen synker ned, underkjeven henger lavere, musklene rundt munn og kinn arbeider mindre, og kjevens sidestabilisering blir svakere. I dyreforsøk med lukket nese holdt dyrene underkjeven lavere og utviklet etter hvert et annet ansikt og et annet bitt8. At munnpust påvirker utviklingen av kjeve og tannsett, oppsummerer også nyere litteratur9. I en tverrsnittsundersøkelse av 945 barn og ungdommer var tegn på TMD tydelig hyppigere hos munnpustere10. En slik studie viser en sammenheng, men sier alene ennå ingenting om retningen.

Basisfunksjon 2

Svelging og tungens referansestilling

Mange leter etter den riktige «tungens hvilestilling». Helt i ro er tungen likevel aldri, den justeres hele tiden, og alle forstår likevel hva som menes. Vi snakker om tungens referansestilling. Tungespissen ligger da mot ganen ved en liten forhøyning bak de øvre fortennene, papilla incisiva, uten å berøre tennene. Derfra støtter tungen seg mot ganen og er med på å bære underkjevens stilling. Mangler denne støtten, eller presser tungen mot tennene ved svelging, overtar tyggemuskel og tinningmuskel holdeoppgaver som de ikke er bygget for. Dette gjentar seg ved hver svelging.

Basisfunksjon 3

Hodebalanse

Sitter hodet foran kroppen i stedet for over den, for eksempel ved langt arbeid foran skjermen, endres tungebenets stilling og drag og dermed munnbunnsmusklenes drag i underkjeven. Også nakken arbeider da mot hodets vekt. I en randomisert studie med 60 TMD-pasienter ble plagene tydelig mer bedret med holdningstrening enn med rene atferdsråd, særlig hos dem hvis hode sto langt foran skuldrene11.

Og stresset? Det spiller en rolle, men etter vårt syn heller som forsterker. Det forklarer hvorfor plagene viser seg akkurat nå, og det rammer det stedet som allerede er belastet.

Hvordan en forstyrret funksjon kan bli til TMD

  1. Basisfunksjonen vipper

    Munnpust, en lavtliggende tunge, svelging med tungetrykk eller et hode som sitter foran kroppen. Ofte begynner det i barndommen og forblir lenge ubemerket.

  2. Muskler mister oppgaven sin

    Lepper, kinn og tunge er ikke lenger innlemmet i sin egentlige funksjon, blir knapt brukt og mister spenning. Andre muskler trer inn.

  3. Draget i underkjeven blir ujevnt

    Tyggemuskel og tinningmuskel holder en grunnspenning, munnbunnen drar annerledes via tungebenet, og sidestabiliseringen blir svakere. Kjeven går ut til siden.

  4. Kjeveleddet bærer belastningen

    Ledd og leddskive blir ujevnt belastet. Det oppstår knepping, smerte, nedsatt gapeevne, pressing eller gnissing.

  5. Plagene sprer seg

    Via de felles koblingspunktene for kjeve og nakke følger hode- og nakkesmerter. Nå får bildet et navn, TMD, og står likevel ved slutten av kjeden.

En vei slik vi ofte hører om den

Anna og seks skinner

Dr. Berndsen beskriver i boken sin veien til en pasient som kom til praksisen hans som 32-åring. Historien hennes står for mange som kommer til oss med TMD.

2Tannreguleringer

to lange kjeveortopediske behandlinger, tre permanente tenner trukket

6Skinner

Gnisseskinne, spesialskinne, til slutt en snorkeskinne

4år

TMD-behandling med fysioterapi og osteopati, til slutt en planlagt kjeveoperasjon

  1. Barndom

    Åpen munn

    Infeksjoner, mellomørebetennelser, operasjoner på adenoidene. Anna puster gjennom munnen allerede som baby, senere kommer läspning og logopedi i tillegg.

  2. Ungdom

    Tannreguleringer

    To lange kjeveortopediske behandlinger. Da retaineren løsner, vandrer fortennene tilbake i løpet av få dager.

  3. Tidlig i 20-årene

    Seks skinner

    Hodepine, svimmelhet, stram nakke. Diagnose TMD, den ene skinnen etter den andre. Etter fire år føler hun seg heller verre.

  4. Senere

    Snorking

    Pustestopp om natten. En protrusjonsskinne skal hjelpe, men munnen åpner seg enda mer om natten.

  5. Som 32-åring

    Tilbakeblikket

    Sammen med henne går Dr. Berndsen gjennom veien fra de første leveårene. Terapien retter seg nå mot pust, svelging og hodebalanse. Etter seks uker merker Anna de første endringene.

Ulike fagområder griper inn, men ser alltid på det samme utsnittet.Dr. Berndsen kaller dette «symptombehandling i variasjoner». Hvert enkelt steg var forståelig. Spørsmålet om hva selve funnet oppsto av, forble ubesvart.

Annas historie er et enkelttilfelle fra boken «Trust the Triad». Hvert forløp er forskjellig, og det finnes ingen garanti for resultater.

Skinne

Bittskinne og gnisseskinne i perspektiv

Den vanligste behandlingen ved TMD er bittskinnen, også kalt gnisseskinne, okklusjonsskinne eller Michigan-skinne. Den skal beskytte tennene mot slitasje, avspenne tyggemusklene og avlaste kjeveleddet. Mange berørte opplever lettelse de første ukene.

I tillegg kommer et annet punkt. I svevestillingen berører ikke tennene hverandre, og det er nettopp da tyggemusklene klarer seg med minst innsats2. En skinne legger en plastflate mellom tannradene og skaper en kontakt der det ellers ikke ville vært noen. Etter vårt syn holder dette tyggemuskulaturen heller i arbeid enn at det løser den fra mønsteret sitt.

Med bittskinne: Tyggemusklene (røde) arbeider mot skinnen.

Hva studiene sier

37Studier

Cochrane-oversikt: ingen dokumentasjon for at skinner lindrer smerten mer enn ingen eller minimal behandling12.

33Studier

Metaanalyse: kortsiktig nytte av stabiliseringsskinnen, senere på linje med andre metoder13.

57Studier

Aktuell Cochrane-oversikt med rundt 2 800 deltakere: Dataene er ikke tilstrekkelige for en vurdering14.

Vi ser kritisk på skinner.Underkjeven føres muskulært, av tunge, lepper, tyggemuskler og nakke. En skinne gir den en stilling utenfra, men endrer ingenting ved denne føringen. Det er nettopp denne føringen vi justerer med treningen.

Som en krykke

Den som brekker beinet, bruker krykker en stund. De avlaster og hjelper deg gjennom hverdagen. Men å gå igjen kan man først når beinet har grodd sammen, og det er ikke krykken som gjør det. Slik forstår vi skinnen: Ved kraftige plager kan den gi kortsiktig avlastning. Etter vår erfaring avtar denne effekten imidlertid med tiden, og da følger neste skinne. Årsaken bak når den ikke frem til. Hvorfor kjeven trenger en støtte, ligger i dens muskulære føring, og det er nettopp der treningen setter inn.

Fra praksis kjenner vi et typisk forløp. Den første skinnen gir lettelse, plagene kommer tilbake, det følger en ny skinne, i tillegg fysioterapi, osteopati eller innsliping av tennene. Hvert av disse tiltakene kan lindre plager midlertidig. Kommer de samme funnene tilbake, er det et tegn på at betingelsene som skaper dem, fortsetter uendret. Vi kaller dette symptombehandling i variasjoner.

Bruker du en forskrevet skinne, skal du ikke slutte med den på egen hånd. Om dagen trener du uten begrensning. Skinne og FaceFormer har du ikke i munnen samtidig. Om FaceFormer skal erstatte skinnen om natten, avtaler du med tannlegen din.

Bittskinne og trening sammenlignet

Bittskinne

  • Gir underkjeven en stilling utenfra når du biter sammen
  • Skal beskytte tennene mot slitasje og avlaste kjeveleddet
  • Virker så lenge den brukes
  • Skaper tannkontakt der tennene ellers ville vært i svevestilling
  • Pust, svelging og hodebalanse blir ikke øvd samtidig
  • Nytte ved smerter er ifølge systematiske oversikter usikkert dokumentert

Trening

  • Tar utgangspunkt i underkjevens muskulære føring
  • Øver munnlukking, nesepust, tungens referansestilling og hodebalanse sammen
  • Målet er forløp som går riktig av seg selv i hverdagen
  • Krever din medvirkning, tre ganger daglig noen få minutter
  • Om natten med FaceFormer ZERO, så snart grunnøvelsen sitter
  • Mønstre endres over måneder, ikke over natten

En forskrevet skinne skal du ikke slutte med på egen hånd. Skinne og FaceFormer bruker du ikke samtidig. Om FaceFormer skal erstatte den om natten, avtaler du med tannlegen din.

I 3D-modellen

Fire tilstander sammenlignet

Trykk på en tilstand. Linjene viser om underkjeven føres midt.

I likevektNår mønsteret kommer ut av balanseMed bittskinneTreningens tilnærming

I likevekt

Tyggemusklene drar jevnt på begge sider, det viser de grønne linjene: Underkjeven ligger midt. Tungen ligger mot ganen, og luften strømmer gjennom nesen.

KjennetegnMidtlinjen stemmerTungen mot ganenNesepustAvslappede tyggemuskler

Botox

Botox i tyggemusklene: satt ut av spill er ikke ført

Ved TMD og tanngnissing sprøytes nå også botulinumtoksin, kort botox, inn i tyggemuskel og tinningmuskel. Det setter musklene ut av spill for en periode. Disse musklene er imidlertid en del av et funksjonssystem som fører underkjeven sammen med tunge, lepper og nakke. Ved denne føringen endrer sprøyten ingenting, og mens de er satt ut av spill, lærer musklene ikke et nytt mønster. Etter vårt syn blir denne konsekvensen sjelden tatt i betraktning, og funksjonsforstyrrelsen bak kan dermed heller sette seg fast enn løse seg.

Også studiegrunnlaget tilsier forsiktighet. En oversikt over 18 systematiske oversikter om muskulært betinget TMD fant mindre smerte sammenlignet med placebo, ingen fordel sammenlignet med standardbehandlinger og ingen forbedring i underkjevens bevegelighet. Samtidig så forfatterne en høyere risiko for bivirkninger i muskel- og benvev og anbefaler å bruke botox først som siste mulighet16.

Vår tilnærming

TMD-øvelser: tren basisfunksjonene

Når underkjevens føring oppstår fra basisfunksjonene, er det også der tilnærmingen ligger. Etter vårt syn er korrigeringen av pust, svelging og hodebalanse ved TMD ikke én mulighet blant mange, men forutsetningen. Om det deretter trengs noe annet, avgjøres i det enkelte tilfellet.

At aktiv øving kan ha en virkning ved TMD, viser forskningen på øvelsesterapi. En metaanalyse av randomiserte studier fant for kjeveøvelser kortsiktig moderate effekter på smerte og gapeevne15. Mange av disse programmene trener kjevens bevegelighet. FaceFormer-terapien setter inn et steg tidligere, ved funksjonene som fører kjeven.

FaceFormer er et treningsapparat av silikon som ligger i munnens forgård (vestibulum), foran tennene og bak leppene. Leppene holder det, pusten går gjennom nesen, og via undertrykket i munnen legger tungen seg mot ganen. Slik øves munnlukking, nesepust, tungens referansestilling og svelgemønster i ett forløp. Det er ikke kraften som teller, men mønsteret.

Mekanismen bak er enkel. Muskler som ikke lenger er innlemmet i sin egentlige funksjon, blir knapt brukt og mister spenningen sin, mens andre trer inn og blir overbelastet. Treningen etablerer basisfunksjonene slik at de igjen forløper riktig i hverdagen. Da blir musklene brukt i sin egentlige oppgave, og draget i underkjeven kan utjevne seg igjen.

Grunnøvelsen: Leppene holder FaceFormer, tungen mot ganen, svelg.

Slik bygges treningen opp

  1. Dag 1

    Grunnøvelse

    Modul 1, tre ganger daglig, med noen få repetisjoner som du øker uke for uke.

  2. Uke 3

    Trekkøvelse og natt

    Modul 2 kommer i tillegg. Om natten bruker du ZERO. Bruker du skinne om natten, avklarer du det først med tannlegen din.

  3. Uke 6

    Hodebalanse-rotasjon

    Modul 8 forbinder lepper og tunge med hodebalansen, til føring og stabilisering av kjeveleddene.

  4. Senere

    Bytte til ONE

    Til treningen om dagen. ZERO og ONE har samme størrelse og form, bare materialhardheten er forskjellig.

  5. 6 til 12 måneder

    Til det går av seg selv

    Så lenge regner øvelsesmanualen med før de nye forløpene går automatisk.

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, og alle moduler finner du på øvelsessidene. Ønsker du oppfølging, finner du i behandlerregisteret klinikker som arbeider med FaceFormer-terapien.

Hvorfor trening og ikke støtte

Tenk deg at backhanden din i tennis ikke lykkes. Ingen ville skinnet armen din for at slaget skulle bli bedre. En skinne kunne tvinge bevegelsen inn i en bane så lenge den satt på, men armen din ville ikke lære noe av det. Du trener slaget til det sitter, og etter hvert tenker du ikke lenger over det. Slik lærer nervesystemet bevegelsesmønstre, når du sykler, snakker og svelger. Det som en gang er forankret som program, går av seg selv. For underkjeven gjelder etter vårt syn det samme. Føringen dens er et bevegelsesmønster, og bevegelsesmønstre kan trenes.

TMD i hverdagen: hva du kan observere selv

01

Tennene i svev

Legg gjennom dagen merke til om tennene dine berører hverandre. Bortsett fra ved tygging og svelging står de litt fra hverandre, og leppene er lukket. Tar du deg selv i å presse, løsne tennene og legg tungespissen mot ganen.

02

Finn tungens referansestilling

Kjenn med tungespissen etter den lille forhøyningen bak de øvre fortennene. Der ligger den riktig, uten å presse mot tennene. Bare å tenke på det er imidlertid ikke nok, stillingen må innstille seg som et mønster.

03

Observer nesepusten

Puster du gjennom nesen når du leser, trener og om natten? En tørr munn om morgenen kan være et tegn på nattlig munnpust. Å teipe igjen munnen er ingen løsning, det lukker den mekanisk og endrer ikke mønsteret.

04

Hodebalanse ved skjermen

Innrett skjerm og sete slik at hodet ditt blir over kroppen og ikke glir fremover. Korte pauser der du lar hodet balansere fritt, tar belastning fra nakke og kjeve.

05

Gi tyggemusklene pauser

Tyggegummi i timevis holder tyggemusklene i arbeid uten pause. I en liten observasjon uten sammenligningsgruppe fikk 26 av 30 ungdommer med kronisk hodepine det bedre etter en måned uten tyggegummi, og alle 20 som begynte igjen, hadde plager på nytt etter noen få dager17. Tygg helst på begge sider, og gi kjeven tid til å finne tilbake til svevestillingen.

06

Legg bort gamle vaner

Tommelsuging, neglebiting, leppebiting eller å trekke inn leppene øver lepper, tunge og tyggemuskler i akkurat det mønsteret du vil erstatte med treningen. Så lenge de består, arbeider de etter vårt syn mot treningen, og gamle forløp kommer lettere tilbake. Legg merke til når de oppstår, og sett leppelukking og tungens referansestilling i stedet.

07

Begynn forsiktig

I begynnelsen kan treningen kjennes som stølhet i tyggemuskulaturen. Da reduserer du repetisjonene i appen og øker langsommere, kraft er ikke målet. Gjør det vondt etter natten, tar du en pause fra den nattlige bruken og trener videre om dagen.

08

Når du bør oppsøke tannlege eller lege snarest

Kan munnen plutselig knapt åpnes eller ikke lenger lukkes, etter en ulykke, ved hevelse eller feber, bør en tannlege eller lege se på det.

Konklusjon

Det viktigste om TMD

Kjevens føring oppstår fra pust, svelging og hodebalanse.TMD beskriver plager i tyggesystemet, men forklarer dem ikke. Underkjeven føres av muskler, og denne føringen oppstår fra pust, svelging og hodebalanse. Etter vårt syn ligger utgangspunktet som regel der, og det er der treningen setter inn. En bittskinne gir kjeven en stilling, men endrer ingenting ved føringen. Mer om grunnlaget finner du under Hvordan virker FaceFormer-terapien?.

Spørsmål

Ofte spurt

Hva er TMD (kraniomandibulær dysfunksjon)?

TMD er en samlebetegnelse for plager i tyggesystemet, altså i tyggemuskulatur, kjeveledd og tannkontakt. Begrepet beskriver hvor plagene oppstår, men forklarer ikke årsaken. Internasjonalt snakker man også om temporomandibulære lidelser (TMD).

Hvilke symptomer er typiske for TMD?

Typisk er kjevesmerter, knepping eller gnissing i kjeveleddet, nedsatt gapeevne, tanngnissing og pressing samt slitne tyggemuskler om morgenen. Ofte kommer hode- og nakkesmerter i tillegg, noen ganger øresus, trykk i øret eller svimmelhet. Nyoppståtte øresus eller svimmelhet bør du få undersøkt av lege.

Hva er årsakene til TMD?

Bittet spiller ifølge systematiske oversikter en mye mindre rolle enn man lenge trodde. Etter vårt syn ligger utgangspunktet som regel i basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse. De bestemmer hvordan tunge, lepper og tyggemuskler fører underkjeven. Stress virker heller som en forsterker.

Hjelper en bittskinne ved TMD?

Mange opplever først lettelse med en skinne. Studiene viser i beste fall en kortsiktig nytte, og systematiske oversikter, blant dem en Cochrane-oversikt, anser datagrunnlaget som usikkert. Vi ser kritisk på skinner, fordi de gir underkjeven en stilling utenfra uten å endre noe ved dens muskulære føring.

Er botox i tyggemusklene fornuftig ved TMD?

Botox setter tyggemuskler ut av spill for en periode og kan dempe smerter. Ved føringen av underkjeven endrer det ingenting, og musklene lærer ikke et nytt mønster mens de er satt ut av spill. En oversikt over 18 systematiske oversikter fant ingen fordel sammenlignet med standardbehandlinger og en høyere risiko for bivirkninger i muskel- og benvev, og forfatterne ser botox som en siste mulighet. Etter vårt syn setter det inn i feil ende av kjeden.

Kan jeg kombinere FaceFormer og bittskinne?

Om dagen trener du med FaceFormer uten begrensning. Skinne og FaceFormer har du ikke i munnen samtidig. Om FaceFormer ZERO skal erstatte skinnen om natten, avtaler du med tannlegen din.

Hvilke øvelser finnes ved TMD?

FaceFormer-terapien har ingen egen spesialøvelse for TMD. Du begynner med grunnøvelsen tre ganger daglig, fra omtrent tredje uke kommer trekkøvelse og nattlig bruk i tillegg, og fra omtrent sjette uke hodebalanse-rotasjonen, som brukes til føring og stabilisering av kjeveleddene. Den gratis appen veileder deg gjennom grunnøvelsene.

Er knepping i kjeven farlig?

Knepping viser at leddskiven ikke lenger følger leddhodet rolig. Uten smerte og ved fri gapeevne er det ingen grunn til bekymring, men vel et tegn på ujevn føring. Kan munnen plutselig knapt åpnes eller ikke lenger lukkes, bør en tannlege se på det snarest.

Hvor lenge varer treningen ved TMD?

Det avhenger av utgangssituasjonen. Mønstre som har satt seg over år, endres over måneder. Til de nye forløpene går automatisk, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder. Hvordan plagene dine utvikler seg i denne tiden, kan ikke forutsies i det enkelte tilfellet.

Beskytter en skinne tennene ved tanngnissing (bruksisme)?

Ja, den beskyttelsen gir den. Ved gnissing og pressing gnir ikke lenger emalje mot emalje, men mot plast. Det bevarer tannsubstansen mot slitasje. Mønsteret som gnissing og pressing oppstår fra, endrer skinnen imidlertid ikke. Derfor ser vi den som en krykke: Den beskytter tennene, men når ikke frem til underkjevens muskulære føring.

Betyr det: aldri mer skinne?

Videoen vår om TMD heter «Aldri mer skinne?», og spørsmålstegnet er ment alvorlig. En skinne gir kjeven en stilling utenfra, og etter vårt syn er den en krykke. Målet med treningen er at underkjeven igjen føres muskulært og at skinnen med tiden kan bli overflødig. Om og når det lykkes hos deg, kan ikke forutsies, og veien dit går du steg for steg sammen med tannlegen din.

Kan en forstyrret kjeveføring også henge sammen med rygg- eller knesmerter?

Etter vårt syn kan begge være ledd i den samme årsakskjeden. Hodebalansen er via tungebenet og munnbunnsmusklene med på å bestemme hvordan underkjeven føres, og samtidig hvordan nakke og ryggsøyle bærer hodet. Står hodet vedvarende foran kroppen, må holdningen tilpasse seg. Om en slik kjede fortsetter helt ned i knærne, er ikke dokumentert og kan ikke sies generelt i det enkelte tilfellet.

Mer om temaet

Flere artikler fra kunnskapssidene

Alle temaer i oversikt

Erfaringer om temaet

Neste steg

Dr. Klaus-Jürgen Berndsen
Dr. Klaus-Jürgen BerndsenUtvikler av FaceFormer-terapien. Faglig grunnlag: boken «Trust the Triad». Oppdatert: september 2026.

Kilder

  1. Yilmaz G, Uginčius P, Sebik O, Türker KS (2015). Tonic activity of the human temporalis muscle at mandibular rest position. Archives of Oral Biology 60(11):1645-1649. PMID 26351747. Kilde
  2. Michelotti A, Farella M, Vollaro S, Martina R (1997). Mandibular rest position and electrical activity of the masticatory muscles. Journal of Prosthetic Dentistry 78(1):48-53. PMID 9237146. Kilde
  3. Lobbezoo F, Ahlberg J, Raphael KG et al. (2018). International consensus on the assessment of bruxism: Report of a work in progress. Journal of Oral Rehabilitation 45(11):837-844. PMID 29926505. Kilde
  4. Biondi DM (2005). Cervicogenic headache: a review of diagnostic and treatment strategies. Journal of the American Osteopathic Association 105(4 Suppl 2):16S-22S. PMID 15928349. Kilde
  5. Manfredini D, Lombardo L, Siciliani G (2017). Temporomandibular disorders and dental occlusion. A systematic review of association studies: end of an era? Journal of Oral Rehabilitation 44(11):908-923. PMID 28600812. Kilde
  6. Slade GD, Ohrbach R, Greenspan JD et al. (2016). Painful Temporomandibular Disorder: Decade of Discovery from OPPERA Studies. Journal of Dental Research 95(10):1084-1092. PMID 27339423. Kilde
  7. Lear CS, Flanagan JB, Moorrees CF (1965). The frequency of deglutition in man. Archives of Oral Biology 10:83-100. PMID 14262163. Kilde
  8. Harvold EP, Tomer BS, Vargervik K, Chierici G (1981). Primate experiments on oral respiration. American Journal of Orthodontics 79(4):359-372. PMID 6939331. Kilde
  9. Lin L, Zhao T, Qin D, Hua F, He H (2022). The impact of mouth breathing on dentofacial development: A concise review. Frontiers in Public Health 10:929165. PMID 36159237. Kilde
  10. Alpaydin MT, Alpaydin T, Torul D (2024). Do symptoms and signs of temporomandibular disorders have an association with breathing pattern: a cross-sectional study on Turkish children and adolescents. BMC Oral Health 24:721. PMID 38914975. Kilde
  11. Wright EF, Domenech MA, Fischer JR (2000). Usefulness of posture training for patients with temporomandibular disorders. Journal of the American Dental Association 131(2):202-210. PMID 10680388. Kilde
  12. Riley P, Glenny AM, Worthington HV et al. (2020). Oral splints for temporomandibular disorder or bruxism: a systematic review. British Dental Journal 228(3):191-197. PMID 32060462. Kilde
  13. Kuzmanovic Pficer J, Dodic S, Lazic V et al. (2017). Occlusal stabilization splint for patients with temporomandibular disorders: Meta-analysis of short and long term effects. PLoS One 12(2):e0171296. PMID 28166255. Kilde
  14. Singh BP, Singh N, Jayaraman S et al. (2024). Occlusal interventions for managing temporomandibular disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 9:CD012850. PMID 39282765. Kilde
  15. Dickerson SM, Weaver JM, Boyson AN et al. (2017). The effectiveness of exercise therapy for temporomandibular dysfunction: a systematic review and meta-analysis. Clinical Rehabilitation 31(8):1039-1048. PMID 27697824. Kilde
  16. De la Torre Canales G, Câmara-Souza MB, Ernberg M, Al-Moraissi EA, Grigoriadis A, Poluha RL, Christidis M, Jasim H, Lövgren A, Christidis N (2024). Botulinum Toxin-A for the Treatment of Myogenous Temporomandibular Disorders: An Umbrella Review of Systematic Reviews. Drugs 84(7):779-809. PMID 38900335. Kilde
  17. Watemberg N, Matar M, Har-Gil M, Mahajnah M (2014). The influence of excessive chewing gum use on headache frequency and severity among adolescents. Pediatric Neurology 50(1):69-72. PMID 24188910. Kilde

Kom i gang

Klar for treningen?

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.


Kjøp FaceFormer nå

Modelloversikt
ZERO barnesett
FaceFormer for barn fra 2 til 10 år
59,90€
2–10 år
Sett med suksessbok
Facy bæreveske/nakkepute
inkl. farget hygieneboks
ZER+ONE
Startsettet for ungdom og voksne
64,33€
Beste tilbud
Med svart & hvit hygieneboks
ZERO for å komme i gang
ZERO anbefales for nattlig bruk
ONE for videregående trening
ONE blue/clear
FaceFormer for ungdom og voksne
39,90€
I blått eller krystallklart
inkl. farget hygieneboks
For FaceFormer-trening
Egnet både til daglig trening og til nattlig bruk

Legg igjen en kommentar