
Fagartikkel kjeve og hode
TrigeminussmerterAnsiktets store følelsesnerve
Det gjør vondt i kinn, kjeve eller tinning, og trigeminus blir nevnt? Her får du vite hvor trigeminusnerven går, hvordan man kjenner igjen en trigeminusnevralgi, og hvorfor den skal behandles nevrologisk. Og du får vite hva tyggemuskler, nakke og basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse har å gjøre med mange andre ansiktssmerter.
Kjenner du deg igjen?
Det gjør vondt i ansiktet, og alle snakker om trigeminus?
Hva passer for deg?
Trykk på det som passer for deg.
De fem første punktene passer til smerter der tyggemuskler, kjeveledd og nakke er involvert. Her lønner det seg å se på pust, svelging og hodebalanse. Det siste punktet beskriver det typiske bildet av en trigeminusnevralgi. Den hører først hjemme hos nevrolog.
Hvordan man kjenner igjen nevralgienKjeve, tyggemuskler og nakkeDet viktigste i korte trekk
- Trigeminus er den femte hjernenerven og ansiktets store følelsesnerve. Den melder berøring, trykk, temperatur og smerte fra hud, tenner, munn og nese og styrer tyggemusklene.
- Trigeminusnevralgi med korte, lynraske anfall er en nevrologisk sykdom. Den skal utredes og behandles av lege, treningen erstatter ikke det.
- Mange andre ansiktssmerter har med tyggemuskler, kjeveledd og nakke å gjøre. Ved starten står etter vårt syn som regel et forstyrret mønster av pust, svelging og hodebalanse, og mønstre kan trenes.
Video
Trigeminusnerven: hvor den går, og hvorfor den kan gjøre vondt
Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.
Anatomi
Nervus trigeminus: ansiktets trillingnerve
Tolv nervepar går direkte ut fra hjernen. Den femte av dem forsyner nesten hele ansiktet.
Nervus trigeminus kalles på tysk «Drillingsnerv», trillingnerven, fordi den deler seg i tre store grener. Den er den største sensoriske hjernenerven i hodet. Fibrene melder berøring, trykk, temperatur og smerte fra panne, kinn, lepper, tenner, tannkjøtt, gane, neseslimhinne og kjeveledd. I tillegg kommer en motorisk del. Den styrer tyggemusklene, som løfter, holder og beveger underkjeven.
I dagligtale kalles trigeminus ofte ansiktsnerven. Anatomisk er det en annen nerve. Nervus facialis, den sjuende hjernenerven, beveger den mimiske muskulaturen og dermed leppene. Trigeminus føler, facialis beveger mimikken. Den som søker på ansiktsnerve og smerter, mener derfor som regel trigeminus.
Hvor mye kraft trigeminus styrer, ser man på tyggemusklene. Tinningmuskelen brer seg vifteformet over tinningen, tyggemuskelen, masseter, spenner seg fra kinnbuen til kjevevinkelen. Begge forsynes via den tredje grenen.
Fra disse musklene og fra tennenes festeapparat går signaler om lengde og trykk inn i en spesiell kjerne i hjernestammen. Nervecellene der er de eneste primære sanseceller som har cellekroppen sin i selve sentralnervesystemet1. Slik kan bittkraft og kjevestilling reguleres fint og raskt.

Sensorikk
Hvor går trigeminusnerven? En føler for munn, tenner og nese
Trigeminus er ingen ren smertekabel. Mesteparten av dagen melder den helt hverdagslige ting.
Nerven springer ut fra hjernestammen og danner en nerveknute ved skallebasis, ganglion trigeminale. Derfra går de tre grenene gjennom små åpninger i benet over øyet, under øyet og ved underkjeven ut i hud og slimhinne. Lepper, tungespiss og fremre gane hører til de områdene på kroppen som føler finest. Hver bit, hver slurk og hvert åndedrag gjennom nesen skaper signaler som går via trigeminus inn i hjernestammen.
Trigeminus er ingen smertekabel. Den er munnens viktigste føler.Den melder kontakt, trykk og luftstrøm, og hjernen innretter tunge, kjeve og lepper etter det.
Hvor mye nesen oppfattes via denne nerven, viser en undersøkelse av 44 friske personer. Om nesen kjentes åpen, hang ikke sammen med den målte motstanden. Mest betydde avkjølingen av slimhinnen fra luften som strømmer inn, en fornemmelse som trigeminale fibre formidler2. Ved munnpust mangler denne stimulansen. Mer om nesen i artikkelen Skjev neseskillevegg.
Trigeminusnevralgi
Trigeminusnevralgi: lynrask, kort og kraftig
Når det er snakk om trigeminussmerter, tenker mange først på nevralgien. Den er et eget, klart beskrevet sykdomsbilde.
Typisk er svært kraftige, stikkende smerteanfall i ansiktet som bare varer kort og utløses av lette stimuli3. De som rammes, beskriver dem som et elektrisk støt. Utløsere kan være berøring, tannpuss, tale, tygging eller trekk. Mellom anfallene er det ofte rolig, hos en del av de rammede blir en dump bakgrunnssmerte værende.
hadde anfallene bare i den andre eller tredje grenen, altså i kinn, kjeve eller tenner, undersøkt hos 158 rammede ved en spesialklinikk4
hadde i tillegg til anfallene en vedvarende smerte4
var gjennomsnittsalderen ved debut, 60 % av de rammede var kvinner4
Fagmiljøene skiller mellom tre former5. Ved den klassiske formen trykker et blodkar på nerveroten og forandrer den. Ved den sekundære formen ligger en annen sykdom bak, for eksempel multippel sklerose eller en svulst. Finnes ingen årsak, kalles den idiopatisk. Fordi formene ikke sikkert kan skilles ut fra symptombildet alene, hører en spesiell MR-undersøkelse med i utredningen6.
Lynraske smerteanfall i ansiktet skal utredes og behandles nevrologisk. Ifølge europeisk retningslinje er karbamazepin og okskarbazepin førstevalgslegemidler. Er de ikke tilstrekkelige eller tåles dårlig, kan kirurgi bli aktuelt6. FaceFormer-trening er ingen behandling av trigeminusnevralgi. Legemidler du har fått forskrevet, slutter du aldri med på egen hånd.
Skille
Ansiktssmerter: ikke all smerte er nerven
Nevralgien er sjelden. Mange smerter i kinn, kjeve og tinning har en annen karakter.
I en nederlandsk analyse av fastlegedata oppstod de undersøkte formene for ansiktssmerte samlet hos 38,7 av 100 000 mennesker per år. Trigeminusnevralgi var blant de hyppigste7. Forfatterne kaller ansiktssmerte av denne typen relativt sjelden. Smerter i ansiktet totalt er derimot vanlige, slik en stor studie fra USA viser.
av de voksne som i utgangspunktet var plagefrie, oppga ansiktssmerter per år, observert hos 3 258 personer i den amerikanske studien OPPERA8
utviklet per år en legebekreftet kraniomandibulær dysfunksjon (TMD) med smerter, altså plager i tyggemuskler og kjeveledd8
Trigeminusnevralgi
- Korte anfall, ofte bare sekunder
- Stikkende, elektriserende, jagende
- Utløst av lett berøring, tale eller tannpuss
- Som regel ensidig, i området til én eller to grener
Muskel- og kjeveleddssmerte
- Varer timer til dager
- Dump, trykkende eller dragende
- Sterkere ved tygging, pressing, tanngnissing eller lang tale
- Ofte sammen med nakke- eller hodepine
Sammenstillingen erstatter ingen undersøkelse. Den hjelper deg å ordne observasjonene dine til samtalen med legen.
Fordi smertene ofte sitter i tenner og kjeve, havner mange med nevralgi først hos tannlegen. På en klinikk i Bagdad gjaldt det 88 av 104 rammede. Oftest ble en tann trukket, rundt to tredjedeler responderte ikke på tannbehandlingen9. Disse tegnene bør du i tillegg få undersøkt raskt.
Nummenhet i ansiktet
Et område kjennes vedvarende nummen eller pelsete.
Nye utfall
Dobbeltsyn, en hengende munnvik, hørsels- eller taleforstyrrelser kommer i tillegg.
Blemmer eller utslett
Brennende smerte med hudutslett, for eksempel ved helvetesild i ansiktet.
Feber eller hevelse
Smerte med feber eller hevelse ved tann, kinn eller bihule.
Tannpine uten funn
En tann ser frisk ut og gjør likevel lynraskt vondt.
Ny, sterk vedvarende smerte
En smerte som oppstår på nytt, er sterk og ikke gir seg.
Kjeve og tyggemuskler
Trigeminus og kjeve: når tyggemusklene har kontinuerlig vakt
Den tredje grenen føler ikke bare, den beveger også. Det gjør den til kjevens nerve.
Tyggemuskler er bygget for kort, kraftig arbeid. Når du tygger, svelger og biter kort sammen, møtes tennene, deretter skilles de igjen. I hvile har tannradene ingen kontakt, leppene ligger løst mot hverandre, tungen ligger mot ganen. Blir kort arbeid til kontinuerlig arbeid, for eksempel ved pressing eller tanngnissing, melder muskler, tennenes festeapparat og kjeveledd det via trigeminus.
Mønsteret avviker
Munnpust, en lavtliggende tunge eller et hode som er forskjøvet fremover. Ofte begynner det tidlig, for eksempel med smokk, flaske eller tommel.
Kroppen kompenserer
Tyggemuskler, munnbunn og nakke overtar holdearbeid de ikke er ment for. Nervesystemet lagrer denne løsningen som et vant mønster.
Strukturer tilpasser seg
Tannslitasje, belastning av kjeveleddet, endret spenning i nakken.
Plager oppstår
Smerte i tyggemuskler, tinning, kinn eller tenner, altså i trigeminus’ forsyningsområde. Når og hvor sterkt avhenger av omfang, varighet og alder.
Slik ser vi kjeden bak mange ansiktssmerter. Ved starten står etter vårt syn som regel ikke en syk nerve, men en nerve som pålitelig melder hva muskulaturen utfører. Ved muskulært betingede ansiktssmerter demper smertestillende og muskelavslappende legemidler signalet eller spenningen. Hvorfor tyggemusklene har kontinuerlig vakt, avklarer de ikke.
En bittskinne holder bittet utenfra uten å lede det, og kan fortsatt stimulere tyggemusklene til å presse. Belastningen kan da forskyves til andre muskler og ledd. Ved trigeminusnevralgi er saken en annen, der er legemidler standardbehandlingen i retningslinjen. Utfyllende om kjeveledd, bittskinne og øvelser leser du i artikkelen Forstå TMD.
Nakke
Trigeminusnerven og nakken: et felles koblingspunkt
Den som har smerter i ansiktet, har ofte også en stiv nakke. Det finnes et anatomisk grunnlag for det.
En del av trigeminusfibrene går nedover i hjernestammen helt til øvre del av halsmargen. Der møter de fibre fra de øvre halsnervene. Dette området kalles trigeminocervikal kjerne. Ifølge en oversiktsartikkel gjør denne sammenløpingen at smerte kan oppleves forskjøvet mellom nakke og ansikt i begge retninger10.
Nærhet alene er riktignok ennå ingen overføring. Dokumentert er en egen refleksbane. Stimulerer man en trigeminusgren under øyet, svarer den store halsvendermuskelen med kort forsinkelse. Denne trigemino-cervikale refleksen fant en forskergruppe i Meran endret hos 13 av 15 personer med kronisk spenningshodepine, ved episodisk bare hos én av 1511.

Også i bevegelse samarbeider kjeve og hode. Hos tolv friske voksne strakte hodet seg lett i begynnelsen av den første kjevebevegelsen og beholdt denne stillingen. Hodebevegelsen startet som regel før kjevebevegelsen12. I en måling fra Nagasaki ble halsvendermuskelen i gjennomsnitt aktiv 12,5 til 24,3 millisekunder før hodebevegelsen. Forfatterne ser i dette et sentralt forhåndsprogrammert samspill13.
Legg to fingre på siden av nakken, like under hodeskallen, og åpne munnen langsomt, så langt det er behagelig. Hva kjenner du?
Den samme nærheten mellom ansikt, kjeve og nakke spiller også en rolle ved øresus. Mer om det i artikkelen Tinnitus.
Triaden
Hvorfor vi ser på pust, svelging og hodebalanse
Trigeminus melder hva som skjer i ansiktet. Hva som skjer der, bestemmes av de tre basisfunksjonene.
Pust
Ved nesepust ligger leppene løst mot hverandre, og underkjeven henger avslappet. Ved munnpust synker den ned, tunge og tyggemuskler holder annerledes, og luftstrømmen i nesen mangler som stimulans for trigeminus.
Svelging
Du svelger mange hundre til tusen ganger om dagen. Ved moden svelging ligger tungen mot ganen, tennene møtes kort, tyggemusklene slipper straks igjen. Presser du når du svelger, arbeider de med hver gang.
Hodebalanse
Balanserer hodet over kroppen, bærer nakken det med lite innsats. Vandrer det fremover, endres etter vårt syn trekklinjene ved underkjeve og tungeben, og både tyggemuskler og nakke utfører mer holdearbeid.
En ansiktssmerte er etter vårt syn ofte slutten på en slik kjede, ikke begynnelsen. Om en forstyrret basisfunksjon bør korrigeres, avgjøres ut fra funksjonen selv, ikke ut fra plagen den allerede har forårsaket. En bedring er da etter vårt syn en hyppig følge, ikke selve formålet med treningen. Hvordan moden svelging foregår, leser du i artikkelen Svelging og svelgeforstyrrelse.
Som en røykvarsler på kjøkkenet
En røykvarsler som slår seg på under matlagingen, er ikke ødelagt. Den melder pålitelig hva som skjer ved komfyren. Skrur man bare ned varsleren, endres ingenting ved komfyren. Det blir stille når det ryker mindre. Slik ser vi trigeminus ved mange muskulære ansiktssmerter. Annerledes er det ved nevralgi, der er selve nerven rammet.
Studiegrunnlag
Hva som er dokumentert, og hva som ikke er det
Vi skiller det som er undersøkt, fra det vi utleder fra funksjonen.
med overveiende muskulært betingede kjevesmerter ble fulgt i 12 uker ved Universitetet i Jena. I begge treningsgruppene sank smerten, i gruppen uten trening ikke14
trente koordinativt med FaceFormer, med et styrkeprogram eller ikke i det hele tatt. De to treningsgruppene skilte seg ikke fra hverandre14
Denne studien er fagfellevurdert og har en kontrollgruppe, men den har begrensninger. Hvordan gruppene ble dannet, er ikke beskrevet, gruppen uten trening var liten, og to utviklere av FaceFormer er medforfattere. Det ble bare observert i 12 uker. Om trigeminusnevralgi finnes ingen undersøkelse med FaceFormer, og vi hevder ingen effekt der.
At en undersøkelse mangler, betyr ikke at sammenhengen ikke finnes. Det betyr at den ikke er prøvd.Uavhengige studier støtter vi, uten innflytelse på gjennomføring og analyse. Alle egne arbeider med sine begrensninger står på siden Studier og vitenskap.
Trening
Roe ned trigeminusnerven? Tren basisfunksjonene
Et mønster endrer seg ikke gjennom innsikt, men gjennom presis, hyppig gjentakelse.
Den som presser tennene, bestemmer seg ofte for å la være. I neste konsentrerte øyeblikk ligger de igjen mot hverandre. Kompensasjonsmønstre er lagrede bevegelsesforløp. Det opprinnelige programmet er ikke slettet, men overlagret, og det kan læres på nytt. I FaceFormer-trening øver du leppelukking, nesepust, tungens referansestilling, svelging og hodebalanse samtidig i ett forløp, ikke enkeltmuskler isolert.
FaceFormer ligger i munnens forgård (vestibulum), bak leppene og foran tennene. Tungespissen ligger mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene, du puster gjennom nesen, hodet er rettet opp.
I grunnøvelsen presser du leppekilen sammen med leppene, biter kort sammen med jekslene og svelger én gang. Deretter slapper du av, og tennene skilles igjen. Nettopp denne vekslingen mellom kort arbeid og å slippe øver tyggemusklene samtidig.

Fra omtrent uke 6 kommer hodebalanserotasjonen i tillegg. Du presser leppekilen og dreier hodet langsomt til siden i seks sekunder, til du kjenner halsmusklene, aldri inn i smerten.
I denne stillingen biter du kort sammen og svelger, deretter dreier du langsomt tilbake til midten. Slik forbinder øvelsen kjeve, tunge og musklene som holder hodet i balanse.

- Fra dag 1
Grunnøvelse
Tre ganger daglig med FaceFormer ZERO, antall repetisjoner øker du uke for uke.
- Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer til. Om natten bruker du ZERO så snart grunnøvelsen sitter.
- Etter noen uker
Bytte til ONE
På dagtid trener du med FaceFormer ONE. Den har samme størrelse og form som ZERO, bare av fastere materiale.
- Fra omtrent uke 6
Hodebalanse og pust
Hodebalanserotasjon og pusteøvelse supplerer basistreningen.
- 6 til 12 måneder
Mønsteret går av seg selv
Til de nye forløpene går uten ettertanke, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder, deretter følger vedlikeholdstrening.
I begynnelsen er slitne muskler eller trykk mot tennene vanlig. Da tar du en kort pause og fortsetter med færre repetisjoner. Ved akutt kjevesperre med sterke smerter snakker du først med legen din. Har du trigeminusnevralgi og innsetting eller pressing utløser anfall, tar du pause og drøfter fremgangsmåten med nevrologen din. Den gratis FaceFormer-appen veileder grunnøvelsene, alle moduler finner du på øvelsessidene.
Hverdag
Avlaste kjeven i hverdagen
Følg med noen dager på hvor tennene dine er når du ikke spiser. Leppene ligger løst mot hverandre, tannradene har ingen kontakt, tungespissen ligger mot ganen.
Møtes tennene utenom tygging og svelging, arbeider tyggemusklene. Mange merker først når de bevisst kjenner etter, hvor ofte det skjer i løpet av dagen.

Tennene fri, leppene lukket
I hvile berører ikke tennene hverandre. Leppene løst lukket, tungen ved referansepunktet, pust gjennom nesen.
Før smertedagbok
Noter varighet, type og utløsere for smertene dine. Sekundkorte, elektriserende anfall og trykksmerte som varer i timevis, er ulike funn, og notatene dine hjelper ved utredningen.
Dropp tyggegummi
Konstant tygging holder tyggemusklene i arbeid og forstyrrer etter vårt syn mønsteret du bygger opp på nytt.
Hodebalanse ved skjermen
Still inn skjerm og sete slik at hodet ditt balanserer over kroppen og ikke vandrer fremover.
Nesepust også om natten
Står munnen åpen om natten, synker underkjeven, og tunge og tyggemuskler holder annerledes. Å teipe munnen anbefaler vi ikke.
Ikke endre forskrevet behandling på egen hånd
Legemidler eller en bittskinne du har fått forskrevet, endrer du bare i samråd med legen din. Treningen kan kombineres med dette.
Spørsmål
Ofte spurt
Hvor går trigeminusnerven?
Den springer ut fra hjernestammen, danner en nerveknute ved skallebasis og deler seg i tre grener. Den første går til panne, øye og neserygg, den andre til kinn, overkjeve, øvre tenner og neseslimhinne, den tredje til underkjeve, nedre tenner, hake, fremre del av tungen og kjeveledd. Den tredje grenen styrer i tillegg tyggemusklene.
Er trigeminus ansiktsnerven?
I dagligtale ja, anatomisk nei. Ansiktsnerven i snever forstand er nervus facialis, den sjuende hjernenerven. Den beveger mimikken. Trigeminus står for følelsen i ansiktet og for tyggemusklene. Smerter i ansiktet går derfor via trigeminus.
Hva gjør man ved trigeminussmerter?
Først skille. Sekundkorte, elektriserende anfall, utløst av berøring eller tale, tyder på trigeminusnevralgi og skal utredes og behandles nevrologisk. Dumpe, dragende smerter over timer har ofte med tyggemuskler, kjeveledd og nakke å gjøre. Der tar vi utgangspunkt i basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse.
Kan trigeminusnerven irriteres av muskelspenninger?
Spente tyggemuskler og en stiv nakke skaper signaler som går via trigeminus og de øvre halsnervene inn i det samme koblingspunktet i hjernestammen. Smerte kan derfor oppleves forskjøvet mellom nakke og ansikt. Selve nerven er som regel ikke skadet, den melder hva muskulaturen utfører.
Er trigeminusnerven betent når ansiktet gjør vondt?
Med trigeminusbetennelse menes i dagligtale ofte en irritert nerve. Bak smerter i forsyningsområdet ligger svært ulike årsaker, for eksempel tenner, bihuler, tyggemuskler og kjeveledd, helvetesild i ansiktet eller nevralgien. Vurderingen hører hjemme hos lege, særlig ved feber, utslett, hevelse eller nummenhet.
Kan tenner irritere trigeminusnerven?
Tennene i overkjeven forsynes av den andre, tennene i underkjeven av den tredje grenen. En betent tann gjør derfor vondt via trigeminus, og omvendt kan en nevralgi kjennes som tannpine. Finner tannlegen ingenting, og smerten kommer lynraskt, er nevrologisk utredning neste steg.
Finnes det øvelser ved trigeminusnevralgi?
En øvelse som behandler trigeminusnevralgi, kjenner vi ikke til, og vi lover heller ikke det. Den behandles med legemidler og, om nødvendig, kirurgisk. Den som i tillegg har plager i tyggemuskler, kjeve og nakke, kan trene basisfunksjonene som supplement. Utløser treningen anfall, tar du pause og drøfter det med legen din.
Hvilken FaceFormer begynner jeg med?
Du starter på dagtid med FaceFormer ZERO i mykere materiale og bytter etter noen uker til ONE. Om natten bruker du bare ZERO. Begge har samme størrelse og samme form.
Mer om temaet
Flere artikler fra kunnskapssidene
Erfaringer om temaet
Neste steg

Kilder
- Seki S, Enomoto A, Tanaka S (2026). The mesencephalic trigeminal neuron: electrophysiological insights into function and dysfunction. Frontiers in Cellular Neuroscience. DOI 10.3389/fncel.2026.1752701. Kilde
- Zhao K, Blacker K, Luo Y, Bryant B, Jiang J (2011). Perceiving nasal patency through mucosal cooling rather than air temperature or nasal resistance. PLoS One 6(10):e24618. PMID 22022361. Kilde
- Bendtsen L, Zakrzewska JM, Heinskou TB, Hodaie M, Leal PRL, Nurmikko T, Obermann M, Cruccu G, Maarbjerg S (2020). Advances in diagnosis, classification, pathophysiology, and management of trigeminal neuralgia. The Lancet Neurology 19(9):784-796. PMID 32822636. Kilde
- Maarbjerg S, Gozalov A, Olesen J, Bendtsen L (2014). Trigeminal neuralgia: a prospective systematic study of clinical characteristics in 158 patients. Headache 54(10):1574-1582. PMID 25231219. Kilde
- Cruccu G, Finnerup NB, Jensen TS, Scholz J, Sindou M, Svensson P, Treede RD, Zakrzewska JM, Nurmikko T (2016). Trigeminal neuralgia: New classification and diagnostic grading for practice and research. Neurology 87(2):220-228. PMID 27306631. Kilde
- Bendtsen L, Zakrzewska JM, Abbott J et al. (2019). European Academy of Neurology guideline on trigeminal neuralgia. European Journal of Neurology 26(6):831-849. PMID 30860637. Kilde
- Koopman JS, Dieleman JP, Huygen FJ, de Mos M, Martin CG, Sturkenboom MC (2009). Incidence of facial pain in the general population. Pain 147(1-3):122-127. PMID 19783099. Kilde
- Slade GD, Ohrbach R, Greenspan JD, Fillingim RB et al. (2016). Painful Temporomandibular Disorder: Decade of Discovery from OPPERA Studies. Journal of Dental Research 95(10):1084-1092. PMID 27339423. Kilde
- Badran SA, Qasim AM, Alhamandi F, Shahadha AA, Alsamok AS, Al-Taie RH, Al-Juboori AA (2026). Diagnostic challenges of trigeminal neuralgia in dental settings: a retrospective study. BMC Neurology 26(1):253. PMID 41663983. Kilde
- Biondi DM (2005). Cervicogenic headache: a review of diagnostic and treatment strategies. The Journal of the American Osteopathic Association 105(4 Suppl 2):16S-22S. PMID 15928349. Kilde
- Nardone R, Tezzon F (2003). The trigemino-cervical reflex in tension-type headache. European Journal of Neurology 10(3):307-312. PMID 12752406. Kilde
- Eriksson PO, Häggman-Henrikson B, Nordh E, Zafar H (2000). Co-ordinated mandibular and head-neck movements during rhythmic jaw activities in man. Journal of Dental Research 79(6):1378-1384. PMID 10890716. Kilde
- Torisu T, Yamabe Y, Hashimoto N, Yoshimatsu T, Fujii H (2001). Head movement properties during voluntary rapid jaw movement in humans. Journal of Oral Rehabilitation 28(12):1144-1152. PMID 11874515. Kilde
- Kopp S, Berndsen K, Berndsen S, Ifert F, Langbein U (2004). Initiale Therapie myogener Befunde im kraniomandibulären System mit einem konfektionierten intra-/extraoralen Trainingsgerät. Manuelle Medizin 42(1):55-62. Kilde
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.

FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.

FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.












