
Fagartikkel hodebalanse
Ustøtt hode?Når hodet ikke finner et sikkert feste
Hodet føles tungt eller usikkert, det knepper i øvre nakke, og i funnene står det «ustabile hodeledd»? Her får du vite hva som ligger bak det såkalte «ustøe hodet», hvor sikker diagnosen er, hva studier viser om kirurgisk avstivning, og hvorfor vi trener hodebalansen sammen med pust og svelging.
Kjenner du deg igjen?
Hodet sitter ikke lenger sikkert, og ingen finner grunnen?
Hva passer for deg?
Trykk på det som passer for deg.
Stemmer flere punkter, lønner det seg å se nærmere på hvordan hodet ditt holdes. Sikkerheten i hodeleddene kommer fra leddbånd, muskler og fremfor alt fra mønsteret som nervesystemet bruker disse musklene med. Dette mønsteret kan trenes.
Hva ustabil betyr herHva studier viser om avstivningDet viktigste i korte trekk
- «Ustøtt hode» er ikke et faguttrykk. Som regel menes ikke en synlig vakling, men følelsen av at hodet ikke har et sikkert feste. Synlig skjelving bør utredes nevrologisk.
- Hodeleddene står for godt over halvparten av hodets rotasjon og har knapt benete føringer. Stabiliteten deres avhenger av muskler og av styringen som bruker disse musklene. Er styringsmønsteret forstyrret, trer etter vårt syn holdeapparatet inn.
- Diagnosen hodeleddsinstabilitet er usikker uten klare funn, og studiegrunnlaget for avstivning er tynt. Vi tar derfor utgangspunkt i mønsteret av pust, svelging og hodebalanse, som kan trenes.
Video
Ustabile hodeledd og «ustøtt hode»: Hva som ligger bak
Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.
Begrep
«Ustøtt hode»: hva som menes
De som søker etter «ustøtt hode», mener sjelden det samme. Derfor lønner det seg først å ta begrepet fra hverandre.
Det «ustøe hodet» finner du ikke i noen medisinsk lærebok, og likevel forstår man straks hva som menes. Mange berørte beskriver ikke et hode som synlig vakler frem og tilbake. De beskriver et hode som føles tungt, usikkert eller dårlig holdt. I funn kalles det da hodeleddsinstabilitet, ustabile hodeledd eller ustabil nakkesøyle, altså en ustabil halsvirvelsøyle i den øvre delen.
Følelse av at hodet ikke sitter sikkert
- Tyngdefølelse, hodet må «holdes»
- Knepping eller gnissing i øvre nakke
- Nakke- og bakhodesmerter, ofte med kjevespenning
- Kortvarig usikkerhet ved raske hodebevegelser
Synlig skjelving eller nikking av hodet
- Hodet beveger seg rytmisk uten at du vil det
- Andre ser det, ofte sterkere under anspenthet
- Kan høre til en tremor eller en dystoni
- Bør utredes nevrologisk
Begge deler kalles «ustøtt hode» i hverdagen. Skjelver eller nikker hodet ditt synlig og ufrivillig, få det undersøkt nevrologisk.
Dr. Klaus Berndsen beskriver derfor det «ustøe hodet» som et hode i ubalanse. Det viser seg i hele kroppen: Skuldrene faller fremover, overgangen til bakhodet er sterkere knekt, og under følger svairygg og fremskjøvet bekken. Spørsmålet er altså mindre hvilket leddbånd som er for svakt, enn hvorfor hodet ikke lenger holder seg i balanse av seg selv.
Anatomi
To små ledd bærer hele hodet
Hodeleddene er ryggsøylens mest bevegelige ledd. Nettopp det gjør dem avhengige av føring.
Hodet sitter på to ledd. Det øvre forbinder bakhodet med første nakkevirvel, atlas, og bærer først og fremst nikkingen. Det nedre forbinder atlas med andre nakkevirvel, axis, og står for rotasjonen. Sammen kalles de hodeledd, og regionen kalles den kraniocervikale overgangen.
Denne delen sikres av leddbånd, fordi benformen gir lite feste. De alare ligamentene (ligamenta alaria) begrenser rotasjonen, og atlas’ tverrligament holder tannutløperen på axis på plass. Resten tar musklene seg av.

av hele hodets rotasjon sto leddet mellom atlas og axis for, i gjennomsnitt 37,9 av 72,4 grader, målt med CT hos 20 friske voksne1
veier hodet til en voksen omtrent. Denne vekten balanserer på to ledd som til sammen bare er noen få centimeter høye
per gram muskel talte en forskningsgruppe i den nedre skrå hodemuskelen, en av de korte nakkemusklene, undersøkt hos fostre2
Hodeleddene er ikke bygget på ben. De er bygget på styring.Høy bevegelighet med lite benete føring betyr: Stabiliteten kommer fra bløtvev og muskelarbeid, og dette muskelarbeidet innstiller nervesystemet.
Årsakskjede
Ustabil betyr etter vårt syn: styringsmønsteret er forstyrret
De korte nakkemusklene under bakhodet er mindre kraftmotorer enn sensorer. Det endrer synet på instabiliteten.
Muskelspoler er sensorer i muskelfiberen som fortløpende melder hvor mye en muskel blir strukket. I de korte nakkemusklene sitter de svært tett2. Gjennom dem får hjernen vite hvor hodet står akkurat nå. Hvor viktig dette er, viste en forskningsgruppe i Paris. 30 mennesker med nakkesmerter fant etter en aktiv hodebevegelse målbart dårligere tilbake til utgangsstillingen enn 30 friske3.
Også arbeidsdelingen mellom musklene forskyves. En australsk gruppe registrerte direkte de dype bøyerne foran på halsvirvelsøylen hos ti personer med og ti uten kroniske nakkesmerter. Ved oppgaven å nikke helt fint arbeidet de dype musklene i smertegruppen svakere. Den store kopinikkeren og den fremre trappemuskelen viste derimot en tendens til mer aktivitet, men statistisk ikke sikret4. Dybden arbeider mindre, overflaten trer inn.
Styringsmønsteret avviker
Munnpust, en lavtliggende tunge og et hode som glir fremover, endrer utgangssituasjonen. Den fine balansen fra de korte nakkemusklene mister referansepunktet sitt.
Holdeapparatet kompenserer
Kappemuskel, kopinikker og skulderløfter overtar det finstyringen ikke lenger klarer. Nervesystemet lagrer denne erstatningsløsningen som foretrukket mønster.
Strukturen får belastningen
Leddbånd og leddkapsler står under vedvarende drag, og i øvre nakke virker flere skjærkrefter. Vevet tilpasser seg, og hodeleddene beskrives som «løse» eller «ustabile».
Plager oppstår
Nakke- og hodepine, kjevespenning, usikkerhet ved hodebevegelser, følelsen av et ustøtt hode. Når og hvor sterkt avhenger av omfanget, av hvor lenge kompensasjonen har vart, og av alderen.
Legg deg på ryggen med hodet flatt. Nikk helt lett, som om du sa «ja», uten å løfte hodet. Hva skjer?
Ytre system og indre system
De store musklene holder, de små balanserer
I den kraniocervikale funksjonsmodellen, forkortet CCFM, skiller Klaus og Sabine Berndsen mellom to systemer som bærer hodet.
Det ytre systemet består av de store, overfladiske musklene som kappemuskel og kopinikker. De sikrer hodet mot tyngdekraften og fører grove bevegelser. Under ligger det indre systemet. Til det hører de korte musklene under bakhodet og musklene i tunge, tungeben og munnbunn, som sikrer hodet forfra.
Det ytre systemet holder, det indre systemet balanserer. Den store nakkemuskulaturen er etter vårt syn sterk nok hos mange mennesker. Det som mangler, er finjusteringen.

Som en mast med barduner
En mast står oppreist når bardunene drar jevnt til alle sider. Henger de fremre bardunene slakt, må de bakre dra hardere for at masten ikke skal velte. Masten står da riktignok, men under vedvarende spenning. Omtrent slik ser vi på hodet. Mangler balansen forfra, fra tunge, tungeben og munnbunn, arbeider nakken som permanent holder.
Derfor er det etter vårt syn ikke nok å styrke nakken. Den som trener den bakre muskulaturen, trener systemet som allerede er overbelastet. Isolert styrketrening av enkeltmuskler, for eksempel tungen mot motstand, trener en delfunksjon. Tungetrykket øker, men hva som skjer med selve svelgeprosessen, forble uensartet i en oversiktsartikkel13. Svelging krever en sekvens og ikke en kraftverdi.
Etter vårt syn legger styrketrening derfor som regel ikke om samspillet mellom pust, svelging og hodebalanse. Hvordan tunge, tungeben og munnbunn henger sammen med nakken, beskriver vi utførlig i artikkelen Nakkesmerter og ryggsmerter. Hvor tungen har sitt referansepunkt i hverdagen, forklarer artikkelen om tungens referansestilling.
Kjeve og hode
Kjeve og hode beveger seg sammen
Hodeleddene arbeider ikke alene. De er koblet sammen med kjeve, tunge og svelging i ett forløp.
Ved Universitetet i Umeå registrerte forskere bevegelsene til underkjeve og hode samtidig hos tolv friske unge voksne. Hver kjevebevegelse ble ledsaget av en hodebevegelse, og hodebevegelsen begynte som regel før kjevebevegelsen5. Forfatterne konkluderte med at kjeve- og nakkemuskler aktiveres sammen, med samtidige bevegelser i kjeveledd, hodeledd og halsvirvelsøyle.
Hodet innstiller seg først
Før kjeven åpner seg, strekker hodet seg lett. Nervesystemet fastlegger referanserammen før bevegelsen starter5.
Nakken endrer tyggingen
Tolv mennesker etter en nakkesleng beveget kjeve og hode mindre og med endret tidsmessig koordinering enn friske6.
Svelging hører med
Mange hundre til tusen ganger om dagen løftes tungebenet ved svelging, og med det arbeider musklene på fremre del av halsen. Svelging er derfor etter vårt syn også arbeid for hodebalansen.
Den som ser på hodeleddene uten kjeve, tunge og svelging, ser bare en del av systemet. Hvorfor kjeve- og nakkeplager så ofte opptrer sammen, leser du i artikkelen om TMD, og hvordan svelgemønsteret er bygget opp, i artikkelen om svelging og svelgeforstyrrelser.
Diagnostikk
Hvor sikker er diagnosen hodeleddsinstabilitet?
En instabilitet i hodeleddene høres ut som et klart funn. Studiegrunnlaget viser hvor vanskelig den faktisk er å påvise.
For den øvre halsvirvelsøylen finnes en rekke håndgrep som terapeuter bruker til å teste instabilitet. En oversiktsartikkel fra Nederland og Belgia fant bare fem studier som kunne analyseres. Sju tester slo tilstrekkelig sjelden ut hos mennesker uten instabilitet, men oversåg en eksisterende instabilitet ulikt ofte, og usikkerhetsintervallene var store7. Heller ikke bildediagnostikken gir automatisk klarhet.
av personene med vedvarende plager etter en nakkesleng viste avvikende signaler på MR i minst ett alart ligament8
av sammenligningspersonene uten nakkesmerter og uten ulykke viste de samme avvikene, i den samme undersøkelsen med 173 personer8
fra 16 arbeider fant en oversikt om hodeleddsinstabilitet ved bindevevssvakhet. Ingen arbeider nådde et høyt evidensnivå9
Forfatterne av MR-studien anser derfor den diagnostiske verdien av slike ligamentsignaler som tvilsom8. Oversikten om Ehlers-Danlos syndrom fant ti ulike måleparametere og ingen konsensus om når instabilitet foreligger. Den anbefaler bare å fiksere kirurgisk når instabiliteten er tydelig synlig på bildediagnostikk og passer til plagene9.
Et funn beskriver hvordan et vev ser ut. Om det forklarer plagene, er et annet spørsmål. Ved en diagnose hodeleddsinstabilitet bør du derfor spørre hva den ble basert på, om den var synlig på funksjonsopptak, og om den passer til plagene dine.
Operasjon
Avstive før årsaken er avklart?
Ved uklare plager i øvre nakke faller ordet avstivning noen ganger tidlig. Plater, skruer og stenger fikserer da de øverste virvlene til bakhodet.
For en avstivning finnes det klare grunner: et brudd, et avrevet leddbånd etter en ulykke, inflammatorisk revmatisme med løsnet atlas, en svulst eller utfall fra nerver og ryggmarg. Det stiller vi ikke spørsmål ved. Annerledes er det når leddbånd og bindevev vurderes som «for svake» uten at noen spør hvorfor de har blitt svake.
fra 34 studier analyserte en oversikt om avstivning mellom bakhode og halsvirvelsøyle. Ingen studie lå over den laveste evidensklassen IV10
uønskede hendelser etter operasjonen forekom selv ved teknikken med de beste resultatene, skruer med stenger10
av de opererte fikk etter en avstivning lenger ned på halsvirvelsøylen nye nerveplager i nabosegmentet, over ti år omtrent en fjerdedel11
Det siste tallet stammer fra avstivninger nedenfor hodeleddene, og forfatterne tilskriver de nye plagene heller fremadskridende slitasje11. Uavhengig av det gjelder mekanisk: En avstivning avslutter bevegelsen i ett segment, men belastningen forsvinner ikke dermed. For hodeleddene kommer det i tillegg at nettopp der oppstår godt over halvparten av hodets rotasjon1.
En avstivning besvarer spørsmålet om hvordan et segment kan holdes. Den besvarer ikke hvorfor det ikke lenger ble holdt.Ved uklare funn bør etter vårt syn styringen av pust, svelging og hodebalanse først trenes før en avstivning vurderes. Om et inngrep er nødvendig for deg, avklarer du med din behandlende lege.
Sikkerhet
Når du bør få et «ustøtt hode» undersøkt av lege
Mange plager i øvre nakke er etter vårt syn funksjonelle. Noen tegn taler imidlertid for at en undersøkelse er nødvendig først.
Etter ulykke eller fall
Plagene begynte etter en påkjørsel bakfra, et fall på hodet eller en idrettsulykke.
Prikking eller svakhet
Nummenhet, prikking eller kraftsvikt i armer, hender eller bein, usikker gange eller problemer med finmotorikken.
Utfall i hodeområdet
Dobbeltsyn, tale- eller svelgeforstyrrelser, plutselige fall uten bevissthetstap eller svimmelhet ved hodevridning som opptrer sammen med slike tegn.
Kjent grunnsykdom
Inflammatorisk revmatisme, Downs syndrom, en bindevevssykdom som Ehlers-Danlos syndrom eller en tidligere operasjon på halsvirvelsøylen.
Synlig skjelving
Hodet skjelver eller nikker ufrivillig. Dette bør undersøkes nevrologisk.
Ny sterk smerte
En ny, kraftig smerte i nakken eller bakhodet, særlig med feber, nakkestivhet eller vedvarende smerte om natten.
Bruker du nakkekrage eller er under behandling hos lege eller fysioterapeut, ikke slutt med noe av dette på egen hånd, og avtal endringer med din behandler. Trening av basisfunksjonene kan kombineres med en behandling.
Trening
Tren hodebalansen: styring i stedet for kraft
Når instabiliteten etter vårt syn som regel er et styringsproblem, må treningen ta utgangspunkt i styringen.
At finstyringen av nakken kan trenes, viser en randomisert studie fra Brisbane. 64 kvinner med vedvarende nakkesmerter øvde i seks uker enten målrettet på å finne tilbake til hodestillingen eller på den fine nikkebevegelsen fra hodeleddene. I begge gruppene fant de etterpå mer nøyaktig tilbake til utgangsstillingen, og smerte og funksjonsnedsettelse avtok12. Studien undersøker ikke FaceFormer, men den støtter prinsippet om at styring kan trenes.
I FaceFormer-treningen begynner hver øvelse med hodeoppretting. Tenk deg at noen trekker deg forsiktig oppover i en tråd i bakhodet. Nakken strekkes litt, haken senkes en anelse, skuldrene følger av seg selv.
Den naturlige krumningen i nakkevirvelsøylen beholdes. Den skal kunne fjære, bare knekken i overgangen til bakhodet blir mindre.
I grunnøvelsen ligger FaceFormer i munnens forgård (vestibulum), bak leppene og foran tennene. Tungespissen ligger ved referansepunktet bak de øvre fortennene, og du puster gjennom nesen. Du presser leppekilen sammen i seks sekunder, biter kort sammen med jekslene og svelger.
Når du svelger, trekker undertrykket tungen opp mot ganen, og musklene i munngulvet og på forsiden av halsen arbeider koordinert med. Slik øver du pust, svelging og hodebalanse i ett forløp.
- Fra dag 1
Hodeoppretting og grunnøvelse
Tre ganger daglig i noen få minutter med FaceFormer ZERO. Den gratis FaceFormer-appen veileder deg.
- Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer i tillegg. Om natten bruker du FaceFormer ZERO så snart grunnøvelsen sitter.
- Etter noen uker
Bytte til ONE
På dagtid trener du med FaceFormer ONE. Den har samme størrelse og form som ZERO, bare av fastere materiale.
- Senere
Hodebalanse-rotasjon
Med hodebalanse-rotasjon dreier du hodet langsomt til siden, mens leppelukking, tunge og nesepust opprettholdes. Helst i samråd med en klinikk.
- Over måneder
Mønsteret går av seg selv
Til de nye forløpene går uten ettertanke, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder, deretter følger vedlikeholdstrening.
Ærlig om studiegrunnlaget: Det finnes ingen kontrollert studie av hvordan FaceFormer-trening virker på hodeleddene. Egne undersøkelser finnes om kroppsholdning, ikke om selve hodeleddene. Hva de viser og ikke viser, plasserer vi på siden Studier og vitenskap. At en undersøkelse mangler, betyr ikke at sammenhengen ikke finnes. Det betyr at den ikke er undersøkt.
Et lagret mønster legger man om ved å trene det.Etter vårt syn finnes det ikke noe likeverdig alternativ til trening av basisfunksjonene, fordi vi med denne logikken ikke ser noen annen vei til å legge om et lagret mønster enn å trene det.
Hverdag
Balanser hodet i hverdagen i stedet for å holde det
Rett deg opp i stedet for å trekke deg tilbake
Ikke trekk haken bakover og ikke skuldrene sammen. Tenk på tråden i bakhodet, resten følger.
Leppene lukket, tungen oppe, nesen åpen
Leppene hviler løst mot hverandre, tungespissen ved referansepunktet, luften tar veien gjennom nesen. Slik får hodet støtte forfra.
Tennene i svev
Bortsett fra når du tygger og svelger, står tennene litt fra hverandre. Pressing spenner samtidig nakken.
Skjermen i øyehøyde
Still inn skjerm og sete slik at hodet ditt balanserer over kroppen og ikke vandrer fremover.
Drei rolig
Drei hodet langsomt og bevisst i stedet for å se rykkvis over skulderen. Langsomme bevegelser gir de korte nakkemusklene tid til å måle.
Ikke slutt på egen hånd med det som er foreskrevet
Nakkekrage, fysioterapi eller medisiner snakker du om med klinikken din. Treningen kan kombineres med dette.
Den øvre nakken er også et knutepunkt for nerver som virker langt utover halsen. Mer om hvilenerven leser du i artikkelen om vagusnerven, om øresus med tilknytning til kjeve og nakke i innlegget om tinnitus.
Spørsmål
Ofte spurt
Hva er et «ustøtt hode»?
«Ustøtt hode» er et hverdagsord, ikke et faguttrykk. Som regel menes følelsen av at hodet ikke har et sikkert feste, ofte med nakkesmerter, knepping i øvre nakke og usikkerhet ved hodebevegelser. I funn kalles dette hodeleddsinstabilitet eller ustabil nakkesøyle. En synlig, ufrivillig skjelving av hodet er noe annet og bør utredes nevrologisk.
Hvilke symptomer gir ustabile hodeledd?
Ofte nevnes nakke- og bakhodesmerter, en tyngdefølelse i hodet, knepping ved vridning, kjevespenning og kortvarig usikkerhet ved raske bevegelser. Disse plagene forekommer også uten påviselig instabilitet. Prikking, svakhet, dobbeltsyn eller svelgeforstyrrelser bør du snarest få undersøkt av lege.
Kan man se hodeleddsinstabilitet på MR?
Ikke pålitelig. I en norsk studie med 173 personer hadde 49 % av personene etter nakkesleng avvikende signaler i de alare ligamentene, men også 40 % av sammenligningspersonene uten plager og uten ulykke. Forfatterne anser den diagnostiske verdien av slike funn som tvilsom. Mer utsagnskraftige er opptak i bevegelse som passer til plagene.
Må en ustabil nakkesøyle opereres?
Bare ved klare funn, for eksempel etter et brudd, ved avrevne leddbånd, inflammatorisk revmatisme, svulster eller utfall fra nerver og ryggmarg. Uten entydig instabilitet på røntgen anbefaler også kirurgiske oversiktsartikler tilbakeholdenhet. Om et inngrep er aktuelt for deg, avklarer du med din behandlende lege.
Hjelper styrketrening for nakken ved et «ustøtt hode»?
Etter vårt syn bare i begrenset grad. De store nakkemusklene er hos mange mennesker sterke nok og arbeider ved et «ustøtt hode» uansett allerede som permanente holdere. Det som mangler, er finstyringen fra de korte nakkemusklene og balansen forfra via tunge, tungeben og munnbunn. Studier viser at denne finstyringen kan forbedres gjennom målrettede øvelser.
Kan man stabilisere ustabile hodeledd selv?
Du kan trene mønsteret som nervesystemet ditt sikrer hodeleddene med. I FaceFormer-treningen øver du hodeoppretting, leppelukking, tungens referansestilling, nesepust og svelging i ett forløp. Treningen skaper forutsetningen for at plagene kan bli bedre. Ved varselsignaler får du det først undersøkt av lege.
Hva har kjeven med hodeleddene å gjøre?
Kjeve og hode beveger seg sammen. Hodet innstiller seg allerede før kjeven åpner seg, og etter en nakkesleng er også tyggingen endret. Mange mennesker med plager i øvre nakke har derfor samtidig kjeveplager.
Når bør jeg gå til lege med et «ustøtt hode»?
Etter en ulykke eller et fall, ved nummenhet, prikking eller svakhet i armer eller bein, ved dobbeltsyn, tale- eller svelgeforstyrrelser, ved plutselige fall, ved en synlig skjelving av hodet og ved kjente grunnsykdommer som inflammatorisk revmatisme eller en bindevevssykdom.
Mer om temaet
Flere artikler fra kunnskapssidene
Neste steg

Kilder
- Zhai X, Kang J, Chen X, Dong J, Qiu XW, Ding XA, Liu J, He XJ (2019). In vivo measurement of three-dimensional motion of the upper cervical spine using CT three-dimensional reconstruction [kinesisk]. Zhongguo Gu Shang 32(7):658-665. PMID 31382726. Kilde
- Kulkarni V, Chandy MJ, Babu KS (2001). Quantitative study of muscle spindles in suboccipital muscles of human foetuses. Neurology India 49(4):355-359. PMID 11799407. Kilde
- Revel M, Andre-Deshays C, Minguet M (1991). Cervicocephalic kinesthetic sensibility in patients with cervical pain. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 72(5):288-291. PMID 2009044. Kilde
- Falla DL, Jull GA, Hodges PW (2004). Patients with neck pain demonstrate reduced electromyographic activity of the deep cervical flexor muscles during performance of the craniocervical flexion test. Spine 29(19):2108-2114. PMID 15454700. Kilde
- Eriksson PO, Häggman-Henrikson B, Nordh E, Zafar H (2000). Co-ordinated mandibular and head-neck movements during rhythmic jaw activities in man. Journal of Dental Research 79(6):1378-1384. PMID 10890716. Kilde
- Häggman-Henrikson B, Zafar H, Eriksson PO (2002). Disturbed jaw behavior in whiplash-associated disorders during rhythmic jaw movements. Journal of Dental Research 81(11):747-751. PMID 12407088. Kilde
- Hutting N, Scholten-Peeters GG, Vijverman V, Keesenberg MD, Verhagen AP (2013). Diagnostic accuracy of upper cervical spine instability tests: a systematic review. Physical Therapy 93(12):1686-1695. PMID 23886844. Kilde
- Myran R, Kvistad KA, Nygaard OP, Andresen H, Folvik M, Zwart JA (2008). Magnetic resonance imaging assessment of the alar ligaments in whiplash injuries: a case-control study. Spine 33(18):2012-2016. PMID 18708935. Kilde
- Lohkamp LN, Marathe N, Fehlings MG (2022). Craniocervical Instability in Ehlers-Danlos Syndrome: A Systematic Review of Diagnostic and Surgical Treatment Criteria. Global Spine Journal 12(8):1862-1871. PMID 35195459. Kilde
- Winegar CD, Lawrence JP, Friel BC, Fernandez C, Hong J, Maltenfort M, Anderson PA, Vaccaro AR (2010). A systematic review of occipital cervical fusion: techniques and outcomes. Journal of Neurosurgery: Spine 13(1):5-16. PMID 20594011. Kilde
- Hilibrand AS, Carlson GD, Palumbo MA, Jones PK, Bohlman HH (1999). Radiculopathy and myelopathy at segments adjacent to the site of a previous anterior cervical arthrodesis. Journal of Bone and Joint Surgery (American) 81(4):519-528. PMID 10225797. Kilde
- Jull G, Falla D, Treleaven J, Hodges P, Vicenzino B (2007). Retraining cervical joint position sense: the effect of two exercise regimes. Journal of Orthopaedic Research 25(3):404-412. PMID 17143898. Kilde
- Smaoui S, Langridge A, Steele CM (2020). The effect of lingual resistance training interventions on adult swallow function: a systematic review. Dysphagia 35(5):745-761. PMID 31612288. Kilde
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.

FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.

FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.












