Terapi · Studier og vitenskap
Hva som er dokumentert.Hva som forblir modell.
Her finner du studiene om FaceFormer-terapien med tall og begrensninger, den egne forskningen siden 1993 og grunnforskningen som modellen bygger på. Og et ærlig svar på hva av dette som er sikkert.
Kort oppsummert
Fire typer kunnskap
Ikke alle kilder har samme vekt. For at du skal kunne plassere det du leser på denne siden, skiller vi mellom fire typer.
En randomisert studie
Ved Universitätsklinikum Hamburg-Eppendorf ble 45 barn og unge tilfeldig fordelt på to grupper og fulgt i seks måneder. Det er den sterkeste dokumentasjonen som finnes for FaceFormer-terapien.
Mindre undersøkelser
Pilotstudier med få personer, kongressbidrag, et arbeid om overkroppens statikk, en kasusrapport og et tidlig bokbidrag fra Mainz. De viser retninger, sikre effekter viser de ikke.
Grunnforskning
Arbeider om nese, tunge, svelging, hodebalanse og læring. De undersøker ikke FaceFormer, men sammenhengene som modellen bygger på.
En arbeidsmodell
Den triadiske funksjonskretsen av pust, svelging og hodebalanse ordner disse byggesteinene. Den kan etterprøves, men som helhet er den ennå ikke etterprøvd.
Hamburg-studien
Oppbygningen av en randomisert studie
Studien ble gjennomført ved poliklinikken for kjeveortopedi ved Universitätsklinikum Hamburg-Eppendorf. Undersøkelsene fant sted i 2002, studien ble analysert i doktoravhandlingen til M. Schwan (2007), og tidsskriftversjonen kom i 2004.
Hvem som deltok
45 barn og unge mellom 3,9 og 16,9 år, i gjennomsnitt drøyt åtte år gamle. Alle hadde flere behandlingstrengende funksjonsforstyrrelser i munnhulen, var ikke behandlet for dette tidligere og fikk ingen annen behandling under studien, som tannregulering, ergoterapi eller fysioterapi.
To grupper ved loddtrekning
26 barn trente med FaceFormer. 19 barn fikk myofunksjonell terapi uten apparat i logopediske klinikker i Hamburg-området, etter den aktuelle klinikkens konsept. Alder, kjønn og hvor uttalte funnene var, var sammenlignbare i begge gruppene.
Hva FaceFormer-gruppen gjorde
Presse og holde leppekilen, i tillegg trekkøvelser, med tungespissen bak papilla incisiva. Etter tre uker ble FaceFormer også brukt om natten. Hver sjette uke ble øvelsene kontrollert på klinikken.
Hvordan det ble målt
Ved start, etter tre og etter seks måneder undersøkte en kjeveortoped og en taleterapeut hvert barn etter et standardisert undersøkelsesskjema. Svelgemønsteret kontrollerte de med palatografi, leppekraften med et måleapparat. Hvilken gruppe et barn tilhørte, var ikke synlig ved undersøkelsen.
Resultater
Hva som viste seg etter seks måneder
Begge gruppene ble bedre. Ved munnpust og svelgemønster var forskjellen i FaceFormer-gruppens favør statistisk signifikant etter seks måneder.
Leppekraften økte tydelig i begge gruppene, raskere i FaceFormer-gruppen. For terapien er det mønsteret som teller, kraften var her en måleverdi. Ved lesping (sigmatisme) viste det seg ingen forskjell i løpet av seks måneder. Forfatterne konkluderer med at uttalen må øves i tillegg etter at pust og svelging er blitt bedre.
Doktoravhandlingen i fulltekst Tidsskriftversjonen på PubMed
Munnpust med FaceFormer
Munnpust uten apparat
Feilaktig svelgemønster
Lesping etter 6 måneder
Andel av de undersøkte barna med funnet, klinisk vurdert av undersøkere som ikke kjente gruppetilhørigheten. Før 26 og 19 barn, etter tre måneder 19 og 14, etter seks måneder 17 og 13. Verdier fra: Schwan M (2007). Evaluation einer innovativen apparativen Therapie zur Harmonisierung der orofazialen Muskulatur und Funktion. Doktoravhandling, Universitätsklinikum Hamburg-Eppendorf, s. 38 samt tabell 7 og 8. Tidsskriftversjon: Korbmacher HM, Schwan M, Berndsen S, Bull J, Kahl-Nieke B (2004). Evaluation of a new concept of myofunctional therapy in children. Int J Orofacial Myology 30:39-52. Begrensninger: små grupper, 15 av de 45 barna mangler ved etterundersøkelsen. FaceFormer-gruppen ble kontrollert på klinikken og trente også om natten, sammenligningsgruppen ble behandlet i forskjellige logopediske klinikker etter deres konsept. Sabine Berndsen (Dr. Berndsen GmbH) er medforfatter. Langtidsdata mangler. Begge gruppene ble bedre.
Studiens begrensninger
Hva Hamburg-studien ikke viser
En studie er så god som det man vet om begrensningene dens. Disse seks punktene hører med til tallene.
Færre barn til slutt
45 barn begynte, etter seks måneder ble 30 undersøkt, 17 med FaceFormer og 13 uten apparat. I så små grupper forskyver få barn prosentverdiene tydelig.
Bare seks måneder
Om endringene varer, ble ikke undersøkt. Studien påpeker selv at det trengs lengre observasjoner med flere deltakere for det.
To behandlingsveier
FaceFormer-gruppen ble regelmessig kontrollert på klinikken og trente også om natten. Sammenligningsgruppen ble behandlet i forskjellige klinikker etter ulike konsepter. Det som ble sammenlignet, var altså to veier, ikke bare et apparat.
En tidligere øvelsesplan
Det ble trent i 2002 med datidens FaceFormer og etter datidens plan, fire ganger daglig 20 repetisjoner. Dagens øvelsesplan er bygget opp annerledes.
Nær utviklingen
Sabine Berndsen, som var med på å utvikle metoden, var medforfatter av tidsskriftversjonen. Undersøkelsene ble gjort av fagfolk ved universitetsklinikken, uten at de kjente barnets gruppe. En gjentakelse fra andre forskergrupper gjenstår.
Bare for denne gruppen
Det ble undersøkt barn og unge med funksjonsforstyrrelser i munnhulen. Tallene kan ikke overføres til voksne, til snorking, kjeveleddsplager eller andre bruksområder.
Munnpusten ble vurdert ved undersøkelsen, ikke med et måleapparat. Studien nevner selv at pustemåten kan endre seg i løpet av dagen. Og resultatene er ingen dom over logopedi. Også sammenligningsgruppen ble bedre, og de to lar seg godt kombinere.
Andre arbeider
Et bidrag fra Mainz, overkroppens statikk og en kasusrapport
Et uavhengig arbeid fra Mainz. Allerede i 2001 tok Al-Nachef, Doll og Sergl fra poliklinikken for kjeveortopedi ved universitetet i Mainz for seg virkningen av FaceFormer, i et bidrag til antologien «Prävention und Frühbehandlung». Det er det tidligste arbeidet om apparatet vi kjenner til der utviklerne ikke var involvert. Det kom ut som bokkapittel, ikke i et fagfellevurdert tidsskrift. Deltakerantall og studieoppbygning har vi ikke, derfor oppgir vi her kilden og ingen resultater.
Overkroppens statikk. Herget, Ohlendorf og Kopp undersøkte i 2012 i tidsskriftet Manuelle Medizin overkroppens statikk før og etter seks måneders FaceFormer-trening. Forut for dette gikk en pilotstudie ved universitetet i Frankfurt med fem personer, der ryggen ble målt tredimensjonalt under treningen (kongressposter 2009). Forfatterne så i dette tegn på en endret oppretting av ryggsøylen. Fem personer er et første tegn, ikke et bevis.
Kasusrapport. Booth og Kinzinger beskrev i 2021 i fagtidsskriftet Kieferorthopädie behandlingen av et åpent bitt med en kombinasjon av highpull-headgear og FaceFormer. En kasusrapport skildrer ett enkelt forløp. Den viser hvordan kjeveortopedi og FaceFormer-trening kan virke sammen, ikke hvor ofte det lykkes.
Lærebok og manual
Beskrive, plassere, veilede
I læreboken «Zahnärztliche Schlafmedizin» (red. Langenhan og Kopp, Thieme 2023) beskriver Klaus og Sabine Berndsen FaceFormer-terapien som nevrofysiologisk kausalterapi ved CCDS. Et lærebokkapittel presenterer en metode og plasserer den. En studie av virkningen er det ikke.
Manualen om metodikken (2. utgave 2024) beskriver undersøkelse, øvelser og treningsplan for praksis. Boken «Trust the Triad» av Klaus Berndsen, som samler grunnlaget for den triadiske funksjonskretsen, er under utarbeidelse.
Egen forskning
Mer enn tretti år i fagmiljøer
Siden 1993 har Klaus og Sabine Berndsen presentert arbeidet sitt på fagkonferanser, ofte sammen med universitetsklinikker.
- 1993
Orofacial muskelfunksjon
Foredrag på konferansen «Down-Syndrom heute» om funksjonsforstyrrelser i munn- og ansiktsmuskulaturen.
- 2000
FaceFormer blir presentert
På årskonferansen for myofunksjonell terapi i Hannover som nytt teknisk terapihjelpemiddel, i tillegg en første undersøkelse av virkningen.
- 2001
Med universitetet i Jena
Posterbidrag på årskonferansen til Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie om indikasjon og behandlingsstrategier og om påliteligheten av leppekraftmålingen. Samme år et bidrag på den nederlandske logopedikongressen.
- 2003
Hamburg-studien
Presentasjon på kongressen til European Orthodontic Society i Praha, tidsskriftversjonen kommer i 2004, doktoravhandlingen i 2007.
- 2004
Kjeve og søvn
En artikkel med S. Kopp om muskelfunn i kjevesystemet i tidsskriftet Manuelle Medizin og et posterbidrag om snorking og søvnapné.
- 2009
Bruksisme og holdning
Posterbidrag til årskonferansen til Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie om tanngnissing og om ryggsøylens holdning, begge pilotstudier med få personer.
- 2012
Overkroppens statikk
Tidsskriftartikkel av Herget, Ohlendorf og Kopp i Manuelle Medizin.
- 2018
CCDS
Sabine og Klaus Berndsen beskriver det kranio-cervikale dysfunksjonssyndromet som arbeidsmodell.
- 2021
Kasusrapport
Booth og Kinzinger, åpent bitt, kjeveortopedi og FaceFormer kombinert.
- 2023
Lærebok
Kapittel om FaceFormer-terapien i «Zahnärztliche Schlafmedizin», Thieme. I 2024 følger 2. utgave av manualen.
Kongressbidrag er sammendrag, ofte med små grupper og uten vurdering fra uavhengige fagfolk. De viser hva det ble arbeidet med, ikke hva som er sikkert. Alle publikasjoner står lenger ned.
I detalj
Hver studie med størrelse, sammenligning og begrensninger
Siden 1988 har Sabine og Klaus Berndsen publisert mer enn 50 bidrag: kongressplakater, artikler i fagtidsskrifter og fagaviser, bokkapitler og foredrag. Her finner du studiene blant dem med det som faktisk ble målt i dem, og nedenfor den fullstendige listen. Der en PDF er lenket, kan du lese originalen selv.
For hver studie står størrelse, sammenligningsgruppe, varighet og målemetode. Jo mindre gruppen er, og jo mer det mangler en sammenligningsgruppe, desto mer forsiktig bør du lese resultatet.
Indikasjon og behandlingsstrategier for myofunksjonell terapi med FaceFormer
Spørsmål. Sammendraget presenterer et konsept for undersøkelse og behandling av funksjonsforstyrrelser i ansikts- og tyggemuskulaturen og sammenligner en gruppe behandlet med FaceFormer med en sammenligningsgruppe.
Resultat. I denne undersøkelsen ble den åpne leppelukkingen (inkompetent leppeholdning) bedre sammenlignet med sammenligningsgruppen (p = 0,008). Sugevaner gikk tilbake i den behandlede gruppen over 3 til 6 måneder (p < 0,03). Den Tragekomfort bewerteten die Befragten besser als bei anderen Trainingsgeräten; Zahlen …
Begrensninger. Bare et sammendrag på omtrent en tredjedels side, ingen utførlig artikkel kjent. Hvem som var i sammenligningsgruppen, hvordan fordelingen skjedde og hvor gamle deltakerne var, står ikke der. Ingen uavhengig fagfellevurdering. Klaus og Sabine Berndsen, som …
Original (PDF)Reliabilitet ved funksjonsorientert måling av perioral muskulatur med FaceFormer
Spørsmål. Kan leppekraften måles pålitelig og gjentatte ganger med FaceFormer som måleinnsats, og endrer den seg gjennom trening?
Resultat. I denne undersøkelsen kunne målingene gjentas godt: samsvar κ = 0,81 ved én undersøker og κ = 0,76 ved tre undersøkere. Måleverdiene samlet seg ved 20, 45 og 70 mbar. Øvelsesgruppen viste sammenlignet med kontrollgruppen en treningseffekt på leppekraften (p < 0,001).
Begrensninger. Sammendrag uten gjennomsnittsverdier, uten opplysninger om alder, utvalg og fordeling. Det ble bare målt leppekraft over seks uker, om plager eller funksjoner i hverdagen sier arbeidet ingenting. Måleapparat og FaceFormer kommer fra medforfatterne Klaus og …
Original (PDF)Sammenlignende evaluering av virkningen av FaceFormer (original: Zur Wirksamkeit des neuen myofunktionellen Trainingsgerätes Face-Former)
Spørsmål. Hvordan endrer leppekraften seg med FaceFormer sammenlignet med andre metoder for myofunksjonell terapi og med ubehandlede barn?
Resultat. I denne studien ble leppekraften mest forbedret i FaceFormer-gruppen (poster: p < 0,0005 für den Myoscanner, p < 0,0023 für die Federwaage). Jüngere Kinder verbesserten sich tendenziell stärker. Die Mehrheit akzeptierte das Gerät gut, Eltern und Jugendliche fanden die Übungen leichter zu …
Begrensninger. Kongressbidrag uten uavhengig fagfellevurdering, ingen gjennomsnittsverdier i teksten, fordelingen ikke beskrevet, bare tre måneder. Hovedmålestørrelsen er leppekraften; munnholdning og tungestilling nevnes uten tall. Aldersopplysningene motsier hverandre mellom …
Lengre pust med FaceFormer-terapi. Innflytelsen av FaceFormer-metoden på løpsprestasjonen
Spørsmål. Endrer ekstra FaceFormer-trening utholdenhetsprestasjonen hos løpere som trener etter samme plan?
Resultat. Ifølge artikkelen økte gruppen med FaceFormer farten ved den aerobe terskelen med 36,4 prosent, sammenligningsgruppen med 1,08 prosent. Hjertefrekvensen ved denne terskelen sank med 6,56 mot 0,75 prosent.
Begrensninger. En kort magasinomtale, ingen vitenskapelig publikasjon: ingen statistikk, ingen enkeltverdier, ingen opplysninger om fordelingen. Enkeltresultatene skulle stå på et nettsted fra arrangøren, som ikke ble kontrollert. En økning på drøyt en …
Virkninger av terapien med FaceFormer på snorking og søvnapné
Spørsmål. Hvordan endrer pustestopp, oksygenforsyning, snorking og leppekraft seg hos mennesker med søvnapné som trener i tre måneder etter veiledning med FaceFormer?
Resultat. I denne undersøkelsen lå RDI før treningen mellom 18 og 52, etterpå mellom 1 og 14; den gjennomsnittlige nedgangen var 70,81 prosent (minste 50, største 88,89 prosent). De lengste pustepausene lå før på 8 til 48, etterpå på 1 til 14 sekunder, oksygenverdien under søvn før på 71 til 99, etterpå …
Begrensninger. Ingen sammenligningsgruppe: Trening, vektendring, sovestilling, overgangen fra søvnlaboratorium til ambulant måling og naturlige svingninger kan ikke skilles fra hverandre. Bare de 30 personene med fullstendige data ble analysert, om de 8 andre er …
Original (PDF)Bruxism: Diagnosis and new ways of functional treatment by the FaceFormer Therapy (Neue Wege der funktionellen Bruxismus-Behandlung)
Spørsmål. Kan observasjoner fra FaceFormer-terapien ved plager i kjeve og nakke overføres til mennesker med bruksisme?
Resultat. Etter to uker rapporterte seks deltakere en tydelig bedring av smertene. For åtte uker oppgir tidsskrift-sammendraget en gjennomsnittlig forbedring av vurderingen på 61,36 prosent (egenvurdering) og 56,82 prosent (partnerens vurdering). Posteren oppgir det samme tallet som andel av …
Begrensninger. Tolv personer, ingen sammenligningsgruppe, ingen oppfølging utover åtte uker. Bare egen- og partnervurdering, ingen objektiv måling av gnissingen som søvnlaboratorium eller muskelavledning. Ingen statistiske tester oppgitt. 61,36 prosent kan ved …
Original (PDF)Initial terapi av myogene funn i det kraniomandibulære systemet med et konfeksjonert intra-/ekstraoralt treningsapparat
Spørsmål. Endrer muskulært betingede kjevesmerter seg når de berørte øver med FaceFormer, sammenlignet med mennesker uten trening?
Resultat. I begge treningsgruppene sank den gjennomsnittlige smerteverdien, i gruppen uten trening ikke (avlest fra figur 14: koordinativ øving 5,8 til 2,1, styrking 6,2 til 1,6, uten trening omtrent 6,1 til 6,4). Ifølge forfatterne var forskjellen fra kontrollgruppen statistisk signifikant, forskjellen mellom …
Begrensninger. En tilfeldig fordeling nevnes ikke, kontrollgruppen er tydelig mindre. p-verdier og spredning mangler i teksten. Ingen blinding, ingen observasjon utover 12 uker; manglende langtidsstudier nevner forfatterne selv. To utviklere er …
Original (PDF)Strategier for myofunksjonell terapi med FaceFormer
Spørsmål. Blir øvelsesprogrammet tatt imot av barn, og endrer vaner som tommelsuging seg?
Resultat. 87,5 prosent av barna og 71 prosent av foreldrene oppga at de hadde øvd tre ganger daglig som veiledet. 19 av 24 foreldre rapporterte at suge- og andre vaner var blitt sjeldnere, 5 så ingen endring, hos ingen barn ble de hyppigere.
Begrensninger. Artikkelen beskriver først og fremst øvelsesprogrammet. Ingen sammenligningsgruppe, bare spørreundersøkelse, ingen måling av funksjoner eller plager.
Original (PDF)Amming og smokkbruk som årsak til snorking og nattlige pustestopp
Spørsmål. Hvor ofte ble mennesker som behandles for snorking, ammet som baby, og hvor ofte brukte de smokk eller tommel lenge?
Resultat. 20 prosent oppga at de ble ammet i minst 6 måneder, 59 prosent visste at de ikke ble ammet, 21 prosent visste det ikke. Blant dem som ble ammet, hadde 52 prosent, blant dem som ikke ble ammet, 77 prosent brukt smokk eller tommel lenge.
Begrensninger. Uten sammenligning med mennesker som ikke snorker, kan verken en sammenheng eller enda mindre en årsak vises. Voksnes minne om amming og smokk er usikkert. Kort bidrag i et forbundstidsskrift, uten statistikk.
Original (PDF)Publikasjoner
Alle arbeider siden 1993
Den fullstendige listen over publikasjonene til Sabine og Klaus Berndsen, ordnet etter tema. Der en PDF er lenket, kan du lese originalen.
FaceFormer-terapi og orofacial funksjon (18)
- Berndsen K (2009): «Das Cranio-Cervicale-Myo-Funktionsmodell (CCMF): Primäre und sekundäre Auswirkungen interaktiver Cranio-Cervicaler-Funktionsstörungen.» Fortbildungstagung des e.V. für Morpho-Physiologische Therapie (MPL-Therapie), Kiel, 5.9.2009Foredrag
- Berndsen K, Berndsen S, van de Gehuchte C (2006): «En nieuwe therapie voor het corrigeren van arofaciale spierfuncties.» I: Signaal 56, Significant voor de professionele hulpverlener, 15. årgang, 2006, s. 20-33, Destelbergen (Belgia)Tidsskrift PDF
- Korbmacher HM, Schwan M, Berndsen S, Bull J, Kahl-Nieke B (2004): «Evaluation of a new concept of myofunctional Therapy in Children.» The International Journal of Orofacial Myology 30 (2004), s. 39-52 (30th Anniversary Edition), PMID 15832861Tidsskrift PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2004): «Effektiver trainieren: Myofunktionelle Störungen und viszerales Schlucken sind oft Ursachen für Dysgnathien.» I: KFO-Zeitung, utgave 4, mai 2004, s. 14-15, udp-Verlagsgesellschaft, KölnFagavis PDF
- Berndsen K (2004): «Auswirkungen der Face-Former Therapie auf extra- und intraorale Muskelaktivitäten.» I: Akuphon Kurier, utgave 2/2004, UnnaFagavis PDF
- Kopp S, Berndsen K, Berndsen S, Ifert F, Langbein U (2004): «Strategien myofunktioneller Therapie mit dem FaceFormer.» I: Quintessenz, Monatszeitschrift für die gesamte Zahnmedizin, 55. årgang, januar 2004, s. 45-52, Quintessenz Verlag, BerlinTidsskrift PDF
- Kahl-Nieke B, Korbmacher H, Berndsen S, Schwan M, Bull J (2003): «Evaluation of a new concept of functional Therapy supporting orthodontic treatment.» Posterdemonstrasjon, 79. kongress i European Orthodontic Society, Praha, 10. til 14.6.2003Poster PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2003): «FaceFormer-Therapie (FFT): Neue Hilfen zur Korrektur orofazialer Muskelfunktionen.» I: Logopädie (tidsskrift), nr. 4/2003, s. 7-8, utg. Verband der diplomierten Logopädinnen, WienTidsskrift PDF
- Berndsen K (2002): «Instrumento de Entreamiento de Fuctiones Orales. I Conbreso Internacional De Implantologia Oral.» El FaceFormer. I Congreso Internacional de Implantología Oral, Colegio Odontológico de Lima (Peru), 26. til 28.9.2002Foredrag
- Berndsen K (2001): «FaceFormer (FF): Een nieuwe myofunktionele therapie.» NVLF Jaarcongres (årskongressen til det nederlandske logopedforbundet), Ede, 3.11.2001Foredrag PDF
- Berndsen K, Kopp S, Berndsen S, Wangemann D, Ifert F (2001): «Indikation und Behandlungsstrategien myofunktioneller Therapie mit dem FaceFormer.» Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie, 74. vitenskapelige årskonferanse, posterdemonstrasjon P51, Friedrichshafen, 12. til 16.9.2001Poster PDF
- Kopp S, Berndsen K, Berndsen S, Wangemann D, Ifert F (2001): «Reliabilität der funktionsorientierten Messung perioraler Muskulatur mit dem FaceFormer.» Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie, 74. vitenskapelige årskonferanse, posterdemonstrasjon P52, Friedrichshafen, 12. til 16.9.2001Poster PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2000): «Neuentwicklung zur Therapie orofazialer Dyskinesien im stomatognathen System – Ein einfaches Gerät und gezielte Übungen bringen Besserung» I: DZW, Die Zahnarztwoche, 1-2/2000 fra 12.1.2000, s. 14, rubrikken Praxis aktuellFagavis PDF
- Berndsen S (1998): «Das Kaugummi hat sich etabliert!?» MFT-Mitteilungen nr. 16, München 1998, s. 12Tidsskrift
- Berndsen S (publisert under navnet Heinemann) (1993): «MFT als funktionelles Übungsprogramm.» MFT-Workshop, Interlaken (Sveits), 19. og 20.3.1993Foredrag
- Berndsen K (1992): «Frühes Erkennen verhindert teure Spätschäden.» 10. europeiske kongress for myofunksjonell terapi, Lüneburg, 13. og 14.11.1992Foredrag
- Berndsen K, Berndsen S (1991): «Neuromotorische Koordinationsstörungen und Auswirkungen auf die orofaziale Muskulatur.» Peter Lang Verlag, Frankfurt 1991Bok
- Berndsen S (publisert under navnet Heinemann) (1988): «MFT in Kombination mit kieferorthopädischer und sprachtherapeutischer Behandlung, Video-Dokumentation einer Fallstudie.» Europeisk kongress for myofunksjonell terapi, Würzburg, 11. og 12.11.1988Foredrag
Søvn, snorking, søvnapné (7)
- Berndsen K, Berndsen S (2023): «FaceFormer-Therapie – Neurophysiologische Kausalterapie bei ‹Cranio-Cervikalem Dysfunktionssyndrom› (CCDS) mit impliziten Symptomen von Schnarchen und Schlafapnoe.» I: Langenhan J, Kopp S (red.): Zahnärztliche Schlafmedizin. Von Praktikern für Praktiker. Georg Thieme Verlag, Stuttgart, New York 2023, s. 285-302Bokkapittel
- Berndsen K (2006): «FaceFormer: Die natürliche Therapie gegen Schnarchen» Foredrag, messen «Schlaf Gut 2006», München, 18.11.2006Foredrag
- Berndsen K, Berndsen S, Kopp S, Ifert F (2004): «Wirkungen der Therapie mit dem FaceFormer auf Schnarchen und Schlafapnoe.» Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie, 77. vitenskapelige årskonferanse, posterdemonstrasjon P73, Freiburg i. Br., 22. til 26.9.2004Poster PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2004): «Atemaussetzer beim Schlafen.» I: Dental Magazin 1/2004 (mars), s. 128-131, Deutscher Ärzteverlag, KölnFagavis PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2004): «Die FaceFormer-Therapie. Ein neues funktionelles Behandlungskonzept bei Schnarchen und obstruktiver Schlafapnoe (Pilotstudie).» I: Somno Journal 2/2004, s. 26-27Fagavis PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2003): «Schnarchen und nächtliche Atemaussetzer jetzt einfach wegtrainieren.» I: Gero’s internationaler Medizin-Report, nummer 9, september 2003, s. 68-70, Gero Forschungs- und Dokumentationszentrum, Kreuzlingen (Sveits)Fagavis PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2002): «TAS, Trainingstherapie gegen Schlafapnoe und Schnarchen: Behandlung mit FaceFormer und OSP.» DZW, Die Zahnarztwoche 27/02 fra 3.7.2002, spesialdel seminarer og etterutdanning, s. 20Fagavis PDF
Barn, amming, språk, LKGN-misdannelser, OSP (16)
- Berndsen S (2009): «Funktionelle Habilitation bei Störungen des Essens, Trinkens, Schluckens sowie der Sprachentwicklung.» Fortbildungstagung des e.V. für Morpho-Physiologische Therapie (MPL-Therapie), Kiel, 5.9.2009Foredrag
- Berndsen K, Berndsen S (2007): «Myofunktionelle Behandlungen und ihr Einfluss auf die sprachliche Artikulation.» I: Schöler H, Welling A (red.): Sonderpädagogik der Sprache, bind 1 (håndbok), Hogrefe, Göttingen 2007, s. 866-890Bokkapittel PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2006): «Neue Möglichkeiten zur Behandlung von Funktionsstörungen bei Lippen-, Kiefer-, Gaumen-, Nasenfehlbildungen (LKGN-Fehlbildungen): FaceFormer-Therapie (FFT) und Orale-Stimulations-Platten (OSP).» I: Gesichter, hefte 1, 18. årgang, april 2006, s. 2-7. Utg. Wolfgang Rosenthal Gesellschaft (selvhjelpsforening), HüttenbergTidsskrift PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2005): «Stillen und Schnulleranwendung als Ursache für Schnarchen und nächtliche Atemaussetzer.» Laktation und Stillen, tidsskrift for Verband Europäischer Laktationsberaterinnen (VELB), nr. 2/2005, 18. årgang, s. 58-59Tidsskrift PDF
- Berndsen K, Berndsen S (2004): «Gestillte Kinder neigen als Erwachsene seltener zum Schnarchen: Stillen trainiert die Mund- und Rachenmuskulatur.» Die Zahnarztwoche (DZW), 1.12.2004, s. 1 og 4, Zahnärztlicher Fachverlag, HerneFagavis
- Korbmacher H, Berndsen K, Berndsen S, Kahl-Nieke B (2003): «Vorstellung eines modifizierten Stimulationsplattensystems bei Kindern mit Down Syndrom.» I: Forum Logopädie, tidsskrift for Deutscher Bundesverband für Logopädie, hefte 3, mai 2003, s. 14-16Tidsskrift PDF
- Berndsen K (2002): «Reflektieren und Motivieren. Schnittstelle einer Kooperation: Sprachtherapie und Logopädie» Dental Magazin 3/2002 (september), Deutscher Ärzteverlag, KölnFagavis
- Berndsen K, Berndsen S (2001): «Orale Stimulationsplatten (OSP): Profil für Orale-Stimulations-Platten (POSP).» I: MFT-Mitteilungen, tidsskrift for AK-MFT, til den 13. europeiske kongressen til AK-MFT e.V., 2. og 3.11.2001, BrixenTidsskrift PDF
- Berndsen K (2001): «Stillen – richtiges Verhalten verhindert Schäden fürs Leben» Faglig foredrag 19.9.2001, Malteser Krankenhaus St. Josef, Hamm-Bockum-HövelForedrag
- Berndsen K (2001): «Orale-Stimulations-Platten (OSP).» I: MFT-Mitteilungen nr. 1/2001, s. 19-21, utg. AK-MFT e.V., Taufkirchen/MünchenTidsskrift
- Berndsen K (2001): «Anwendung und Herstellung von Oralen-Stimulations-Platten (OSP): Profil für Orale-Stimulations-Platten (POSP).» I: Tränkmann J, Lisson J (red.): Prävention und Frühbehandlung mit Hilfe der Myofunktionellen Therapie in der logopädischen bzw. sprachheilpädagogischen, zahnärztlichen und kieferorthopädischen Praxis, Taufkirchen 2001, s. 54-61Bokkapittel
- Berndsen K (1995): «Die Bedeutung prälingualer Fähigkeiten für die Sprachentwicklung:» I: Laktation und Stillen 4/1995, s. 5-9Tidsskrift PDF
- Berndsen S (1994): «Allgemeine Hilfen und Übungen der professionellen Therapie bei Behinderungen der Eß-, Sprach- und Stimmentwicklung.» Konferansen «Down-Syndrom heute», Dresden, 8. til 10.10.1993. I: Dokumentation der Vorträge, EDSA Deutschland e.V., 1994, s. 56-58Foredrag PDF
- Berndsen K (1993): «Orofaziale Muskelfunktionsstörungen bei Menschen mit Down-Syndrom.» Konferansen «Down-Syndrom heute», Dresden, 8. til 10.10.1993. I: Dokumentation der Vorträge, EDSA Deutschland e.V., s. 19-24Foredrag
- Berndsen K (1993): «Die Bedeutung orofazialer Reflexentwicklung für die Lautbildung.» Die Sprachheilarbeit 3/1993 (38. årgang, juni 1993), s. 140-145Tidsskrift PDF
- Berndsen S (publisert under navnet Heinemann) (1988): «Kombinierte Anwendungen von logopädisch-funktioneller und myofunktioneller Therapie bei sprachlichen Artikulationsstörungen und mögliche Auswirkung auf die Entwicklung von Zahnstellungsanomalien.» Europeisk kongress for myofunksjonell terapi, Würzburg, 11. og 12.11.1988Foredrag
Kjeveledd og bruksisme (3)
- Berndsen K, Berndsen S, Kopp S (2009): «Bruxism: Diagnosis and new ways of functional treatment by the FaceFormer Therapy.» Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie, 82. vitenskapelige årskonferanse, posterdemonstrasjon P19, Mainz, 16. til 19.9.2009Poster PDF
- Berndsen K, Berndsen S, Kopp S (2009): «Bruxism: Diagnosis and new ways of functional treatment by the FaceFormer Therapy.» Journal of Orofacial Orthopedics 70 (2009), hefte 5, s. 430Poster PDF
- Kopp S, Berndsen K, Berndsen S, Ifert F, Langbein U (2004): «Initiale Therapie myogener Befunde im kraniomandibulären System mit einem konfektionierten intra-/extraoralen Trainingsgerät.» I: Manuelle Medizin 42 (2004), hefte 1, s. 55-61 (ifølge artikkelen s. 55-62), Springer, Heidelberg, DOI 10.1007/s00337-004-0283-yTidsskrift PDF
Holdning og prestasjon (1)
- Herget A, Ohlendorf D, Berndsen K, Kopp S (2009): «Die FaceFormer-Therapie und die Auswirkungen auf die Haltung der Wirbelsäule.» Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie, 81. vitenskapelige årskonferanse, posterdemonstrasjon, Köln (årstall ifølge ISST-listen: 9/2009)Poster PDF
Andre arbeider (høreakustikk, kommunikasjonshjelpemidler m.m.) (12)
- Berndsen K (1997): «Die Adaption von Hörgeräten unter Berücksichtigung der Ergebnisse psychoakustischer Forschung.» I: Hörakustik nr. 3, mars 1997, s. 40-45Fagavis PDF
- Berndsen K (1997): «Digitales Messverfahren zur Bestimmung von Ohrgeräuschen. Tinnitus-Hunter nach Berndsen.» I: Hörakustik nr. 2, februar 1997, s. 64-68Fagavis PDF
- Berndsen K (1997): «Wir sprechen einfach so!» I: Dialog Rehabilitation, nr. 1, januar 1997, 2. årgang, tidsskrift for konsernet Gehrmeyer-SchuchmannFagavis
- Berndsen K (1997): «Wen die Geräusche plagen.» I: Dialog Rehabilitation, nr. 1, januar 1997, 2. årgang, s. 1-2, tidsskrift for konsernet Gehrmeyer-SchuchmannFagavis
- Berndsen K (1997): «PFS-System für verbesserte Fußhaltung.» I: Haverich News, spesialutgave til Reha-messen 1997, s. 2Fagavis PDF
- Berndsen K (1996): «VIVOCOM, Situations Communicator-System nach Berndsen.» I: Computergestützte Sprachtherapieprogramme und Kommunikationshilfen für Aphasiker. Workshop om datastøttet taleterapi, 3. internasjonale afasikongress, Würzburg, 12. til 14.9.1996Foredrag PDF
- Berndsen K (1996): «VIVOCOM-ein neuentwickeltes Kommunikator- und Therapiesystem für Menschen mit Sprachbehinderungen.» Workshop om datastøttet taleterapi, Universität Leipzig, 13.9.1996Foredrag
- Berndsen K (1996): «Die Adaption von Hörgeräten unter Berücksichtigung der Ergebnisse psychoakustischer Forschung.» I: Impuls 96, 1. årskonferanse i Dreve-Otoplastik GmbH, 15.6.1996Foredrag PDF
- Berndsen K (1995): «Selektiver Lärmschutz für Zahnärzte. Zahnärzte sind beruflich extremen Geräuschen ausgesetzt.» I: DZW, Die Zahnarztwoche 13/95, rettelse i 14/95Fagavis
- Berndsen K (1995): «Gefährlicher Lärm in der Zahnarztpraxis. Lärmschutz für Zahnärzte.» I: ZWR, Das Deutsche Zahnärzteblatt 7/8 1995, 104. årgang, s. 586-589Tidsskrift PDF
- Berndsen K, Grebe RB (1992): «Sonderpädagogischer Förderunterricht mit neuen Technologien bei Kindern und Jugendlichen mit Sprachbehinderungen.» I: SOPÄD FuNT Sonderpädagogik. Eine schulformübergreifende Einführung in den sonderpädagogischen Förderunterricht mit neuen Informations- und Kommunikationstechnologien. Landesinstitut für Schule und Weiterbildung, Soest 1992, s. 107-126Bokkapittel
- Berndsen K (1990): «Medienhandeln und Kommunikationslernen.» Verlag Peter Lang, Frankfurt am Main 1990Bok
De fleste av disse arbeidene har Sabine og Klaus Berndsen selv skrevet eller vært medforfattere av, altså de som utviklet FaceFormer. Mange er kongressplakater, sammendrag eller bidrag i fagaviser uten uavhengig fagfellevurdering, og de fleste undersøkelsene er små og har ingen sammenligningsgruppe. Fagfellevurderte tidsskriftartikler med sammenligningsgruppe er Hamburg-studien med barn (2004) og arbeidet fra Jena om kjevesmerter (2004). De øvrige arbeidene viser hva det ble arbeidet med, sikre effekter viser de ikke.
Vurdere
Hvordan man prøver en trening rettferdig
En treningsmetode virker gjennom læring. Den endrer et koblet styringsmønster, og virkningen kan vise seg i svært ulike plager. Studier som er skreddersydd for ett enkelt symptom og noen få netter, fanger dette dårlig opp.
Ble det trent riktig?
Virkningen oppstår gjennom læring. En undersøkelse må dokumentere om og hvor korrekt det ble trent. Ellers prøver den en blanding av trening og ikke-trening.
Måle mellomtrinn
Nesepust, leppelukking, svelgemønster og hodebalanse endrer seg før symptomet. Uten disse mellomtrinnene kan en bedring ikke tilskrives treningen.
Nok tid
Et mønster som er innarbeidet over år, endrer seg ikke på noen få uker. Observasjonen må omfatte flere måneder.
Passive hjelpemidler
Skinner, leiringsputer eller pustemasker endrer, så lenge de brukes, luftveiens geometri, underkjevens stilling eller sovestillingen. Det kan være virksomt og i enkelttilfeller nødvendig. Styringen bak blir værende, derfor må de brukes varig.
Aktiv trening
Treningen tar utgangspunkt i selve styringen: Pust, svelging og hodebalanse øves i samme forløp, til de går uten at du trenger å tenke på det. Det krever tid og innsats, men retter seg mot mønsteret og ikke mot støtten.
At det mangler en studie, betyr ikke at en sammenheng ikke finnes. Det betyr at den ikke er undersøkt.
Vi påstår ingen virkning som ikke er undersøkt, og mener at slike studier er nødvendige. En studie finansiert av produsenten ville ikke være uavhengig. Uavhengige undersøkelser støtter vi gjerne med apparater og en innføring i korrekt bruk, uten innflytelse på gjennomføring og analyse.
Grunnlag
Hva modellen bygger på
FaceFormer-terapien støtter seg på kunnskap som andre forskergrupper har kommet frem til uavhengig av FaceFormer. Ingen av disse arbeidene har undersøkt apparatet eller treningen. De beskriver fysiologien til nese, tunge, svelging, hodebalanse og læring, som modellen bygger på.
For hvert arbeid står det i én setning hva det viser. Lenkene fører til originalkilden.
Nese og pust
- Lundberg JO, Farkas-Szallasi T, Weitzberg E et al. (1995). High nitric oxide production in human paranasal sinuses. Nature Medicine 1(4):370–373. DOI
I menneskets bihuler dannes mye nitrogenmonoksid, en gass som med nesepusten kommer inn i luftveiene. - Zipperer A, Konnerth MC, Laux C et al. (2016). Human commensals producing a novel antibiotic impair pathogen colonization (Lugdunin, Universität Tübingen). Nature 535:511–516. DOI
En naturlig beboer i nesen danner et til da ukjent antibiotisk virkestoff, lugdunin, som gjør det vanskeligere for sykdomsfremkallende mikrober å etablere seg. - Torres Salazar BO, Dema T, Schilling NA et al. (2023). Commensal production of a broad-spectrum and short-lived antimicrobial peptide polyene eliminates nasal Staphylococcus aureus (Epifadin, Universität Tübingen). Nature Microbiology. DOI
En annen nesebakterie danner epifadin, et kortlivet virkestoff som fortrenger Staphylococcus aureus i nesen. - Harvold EP, Tomer BS, Vargervik K, Chierici G (1981). Primate experiments on oral respiration. American Journal of Orthodontics 79(4):359–372. PMID 6939331. PubMed
Dyreforsøk på primater om tvungen munnpust og følgene for utviklingen av ansikt og kjeve. - Abdel Hadi LA, Aburahma SK (2022). Effect of mouth breathing on dentofacial morphology, systematisk oversikt. Fulltekst
Systematisk oversikt over sammenhengen mellom munnpust og formen på tenner, kjeve og ansikt.
Tunge og svelging
- Endo C, Sato T, Yajima T, Igarashi K, Ichikawa H (2018). Innervation of the human incisive papilla. Cells Tissues Organs 205(2). DOI
Beskriver nerveforsyningen til papilla incisiva, den lille forhøyningen bak de øvre fortennene. - Caltenco HA, Lontis ER, Boudreau SA et al. (2012). Tip of the tongue selectivity and motor learning in the palatal area. IEEE Transactions on Biomedical Engineering 59(1):174–182. DOI
Undersøker hvor nøyaktig tungespissen kan treffe målpunkter i ganen, og hvordan dette blir bedre med øving. - Hiiemae KM, Palmer JB (2003). Tongue movements in feeding and speech. Critical Reviews in Oral Biology & Medicine 14(6):413–429. PMID 14656897. PubMed
Oversikt over tungens bevegelser når vi spiser og snakker. - Gilbert RJ, Napadow VJ, Gaige TA, Wedeen VJ (2007). Anatomical basis of lingual hydrostatic deformation. PMID 18025008. PubMed
Beskriver hvordan tungens fiberoppbygning gjør de mangfoldige formendringene mulig. - Jean A (2001). Brain stem control of swallowing: neuronal network and cellular mechanisms. Physiological Reviews 81(2):929–969. DOI
Oversikt over hvordan et nettverk av nerveceller i hjernestammen styrer svelgingen.
Kjeve, hodebalanse, TMD
- Rocabado M (1983). Biomechanical relationship of the cranial, cervical, and hyoid regions. PMID 6586872. PubMed
Beskriver de biomekaniske forbindelsene mellom hodeskalle, halsvirvelsøyle og tungebeinsregionen. - Manfredini D et al. (2017). Temporomandibular disorders and dental occlusion. A systematic review of association studies: end of an era? PMID 28600812. PubMed
Systematisk oversikt over spørsmålet om hvor nært kjeveleddsplager henger sammen med hvordan tennene biter sammen. - Hansraj KK (2014). Assessment of stresses in the cervical spine caused by posture and position of the head. PMID 25393825. PubMed
Beregner hvordan belastningen på halsvirvelsøylen øker jo lenger hodet bøyes fremover. - Korbmacher H, Kahl-Nieke B (2005). Orofacial myofunctional disorders in children with asymmetry of the posture and locomotion apparatus. Int J Orofacial Myology 31:26–38. PMID 16739710. PubMed
Undersøker hos barn med asymmetrier i holdning og bevegelsesapparat hvor ofte det samtidig foreligger orofaciale funksjonsforstyrrelser.
Myofunksjonell terapi og søvn
- Camacho M, Certal V, Abdullatif J et al. (2015). Myofunctional therapy to treat obstructive sleep apnea: a systematic review and meta-analysis. Sleep 38(5):669–675. DOI
Systematisk oversikt og metaanalyse om myofunksjonell terapi ved obstruktiv søvnapné. Det ble undersøkt andre øvelsesprogrammer enn FaceFormer-terapien, resultatene kan ikke overføres. - Guilleminault C, Huang YS, Monteyrol PJ et al. (2013). Critical role of myofascial reeducation in pediatric sleep-disordered breathing. PMID 23522724. PubMed
Beskriver hvilken rolle en målrettet trening av munn- og ansiktsmuskulaturen spiller hos barn med søvnrelaterte pusteforstyrrelser.
Læring og nevroplastisitet
- Boutin A, Doyon J (2020). A sleep spindle framework for motor memory consolidation. PMID 32248783. PubMed
Teoretisk rammeverk for hvordan søvnspindler, korte aktivitetsmønstre under søvn, fester innlærte bevegelser i hukommelsen. - Van den Steen L, Vanderwegen J, Guns C et al. (2019). Tongue-strengthening exercises in healthy older adults. PMID 30209561. PubMed
Undersøker styrkeøvelser for tungen hos friske eldre mennesker.
Ærlig plassert
Hva som er dokumentert, og hva som forblir modell
Store, blindede studier med flere sammenligningsgrupper og fastsatte endepunkter finnes ikke for FaceFormer-terapien. Det er status, og vi sier det slik det er.
Byggesteinene er dokumentert
At pust og svelging styres tett koblet i hjernestammen, at lepper, tunge og gane er tett besatt med nerveender, og at øving endrer bevegelsesstyringen i munnhulen, er beskrevet i grunnforskningen. For barn med funksjonsforstyrrelser i munnhulen finnes i tillegg Hamburg-studien.
Helheten er en arbeidsmodell
At disse byggesteinene føyer seg sammen til et terapiprinsipp som fører pust, svelging og hodebalanse sammen tilbake til sin referanseorden, er en hypotese. Klaus Berndsen kaller den triadisk mønsterregulering. Den kan etterprøves, men er ennå ikke etterprøvd.
Egne begreper
Cranio-Cervicale Funktions-Modell (CCFM) og Cranio-Cervicale Dysfunktions-Syndrom (CCDS) er utviklet av Sabine og Klaus Berndsen. De ordner funn som ofte opptrer sammen. De står ikke i noen internasjonal klassifikasjon, og CCDS er ingen diagnose i medisinsk forstand.
Observasjon er ikke dokumentasjon
Mange forløp fra praksis er oppmuntrende. De er verdifulle fordi presise forskningsspørsmål oppstår fra dem. En kontrollert studie erstatter de ikke.
Hva som fortsatt mangler
Data over flere år, sammenligninger med andre metoder og større forløpsstudier med forhåndsdefinerte målestørrelser som nesepust, leppelukking og svelgemønster.
Ikke den eneste årsaken
Arvelige anlegg, miljø, infeksjoner og livsomstendigheter beholder sin egen vekt. Ikke alle plager har en andel i triaden, og triaden erstatter ingen fagbehandling.
Vi mener likevel at treningen er fornuftig. Pust, svelging og hodebalanse står i begynnelsen av mange årsakskjeder, og mange plager kan henge sammen med dem. Hva som kommer ut av det, avhenger av mye. Treningen bringer naturlige funksjoner tilbake til sitt opprinnelige mønster, og med det gjør du ikke noe galt.
For fagfolk
Kildene i original, metoden på seminaret
For deltakere på seminarene våre har vi satt sammen en kildepakke med litteraturliste, Hamburg-avhandlingen i fulltekst og kongressbidragene. Etterutdanningene handler om undersøkelse, oppbygning av øvelsene og metodens begrensninger.
Spørsmål
Ofte spurt
Er virkningen av FaceFormer-terapien vitenskapelig sikret?
Delvis. For barn og unge med funksjonsforstyrrelser i munnhulen finnes en randomisert studie over seks måneder med tydelige forskjeller i munnpust og svelgemønster. For de fleste andre bruksområder finnes pilotdata, kasusrapporter og klinisk erfaring, men ingen kontrollerte studier.
Hvorfor finnes det ikke flere store studier?
Store studier med flere sammenligningsgrupper og oppfølging over år overstiger mulighetene til en liten forskning som er knyttet til praksis. Klaus og Sabine Berndsen arbeider derfor først og fremst translasjonelt. De forbinder kunnskap fra grunnforskningen med observasjoner hos pasienten. Det erstatter ikke det formelle beviset, men gir spørsmålene som videre studier bør undersøke.
Gjelder Hamburg-resultatene også for voksne?
Ikke uten videre. Det ble undersøkt barn og unge mellom 3,9 og 16,9 år. For voksne og for enkeltplager som snorking eller kjeveleddsproblemer kan tallene ikke overføres.
Hvor finner jeg studiene i original?
Hamburg-avhandlingen er fritt tilgjengelig som fulltekst hos Universität Hamburg. Tidsskriftartikler kan nås via lenkene ved kildene, delvis bare hos forlaget.
Kilder
- Schwan M (2007): Evaluation einer innovativen apparativen Therapie zur Harmonisierung der orofazialen Muskulatur und Funktion. Eine prospektive randomisierte klinische Studie bei Kindern. Doktoravhandling, Poliklinik für Kieferorthopädie, Universitätsklinikum Hamburg-Eppendorf (prof. B. Kahl-Nieke). Fulltekst
- Korbmacher HM, Schwan M, Berndsen S, Bull J, Kahl-Nieke B (2004): Evaluation of a new concept of myofunctional therapy in children. International Journal of Orofacial Myology 30:39–52. PMID 15832861. PubMed
- Kahl-Nieke B, Korbmacher H, Berndsen S et al. (2003): Evaluation of a new concept of functional therapy supporting orthodontic treatment. 79. kongress i European Orthodontic Society, Praha.
- Herget A, Ohlendorf D, Kopp S (2012): Auswirkungen der Face-Former-Therapie auf die Oberkörperstatik. Manuelle Medizin 50:204–210. DOI 10.1007/s00337-012-0911-x. DOI
- Booth D, Kinzinger G (2021): Behandlung eines offenen Bisses mit einer Kombination aus Highpull-Headgear und Face Former. Kieferorthopädie 35 (Quintessenz).
- Al-Nachef C, Doll GM, Sergl HG (2001): Zur Wirksamkeit eines neuen myofunktionellen Trainingsgerätes «FaceFormer». I: Tränkmann J, Lisson J (red.): Prävention und Frühbehandlung. Taufkirchen, s. 62–69. ISBN 3-00-008757-5.
- Herget A, Ohlendorf D, Berndsen K, Kopp S (2009): Die Face-Former-Therapie und die Auswirkungen auf die Haltung der Wirbelsäule. Poster, årskonferansen til Deutsche Gesellschaft für Kieferorthopädie.
- Berndsen K, Berndsen S (2023): FaceFormer-Therapie. Neurophysiologische Kausaltherapie bei CCDS. I: Langenhan J, Kopp S (red.): Zahnärztliche Schlafmedizin, Thieme, s. 285–302. DOI 10.1055/b-006-163270.
- Berndsen K, Berndsen S (2023): FaceFormer Trainings-Therapie. Manual zur Methodik. Eget forlag (2. utgave 2024).
- Berndsen K (under utarbeidelse): Trust the Triad. Kapitlene om triadisk mønsterregulering og avslutning (evidensgrunnlag).
- Flere publikasjoner: isst-unna.de, List of scientific publications. Grunnlagsarbeider med lenker i avsnittet «Grunnlag».
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.
FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.
FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.
FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.