Fagartikkel tale
LæspingNår tungefunksjonen ligger bak
S-en høres uklar ut, tungen glir inn mellom tennene? Her får du vite hvordan en tydelig S oppstår, hvorfor læsping ofte avslører mer om tunge, svelging og pust enn om selve talen, hva studier viser om dette, og hvordan trening kan støtte en språkterapi.
Kjenner du deg igjen?
S-en høres ikke tydelig ut, og øving alene hjelper lite?
Hva stemmer for deg eller barnet ditt?
Trykk på det som passer for deg.
Stemmer flere punkter, lønner det seg å se lenger enn den enkelte lyden. S er den fineste oppgaven tungen har når du snakker. Hvor godt den lykkes, avhenger etter vårt syn også av hvor tungen ligger i hvile, hvordan du svelger og hvordan du puster.
Hvordan en S oppstårHva Hamburg-studien viserDet viktigste i korte trekk
- Læsping, faglig sigmatisme, er den vanligste uttaleforstyrrelsen i barnealderen. Frem til omtrent femårsdagen hører en uklar S hos mange barn med til den normale utviklingen.
- For en tydelig S må tungen forme en fin renne og tette på sidene. Ligger den lavt eller langt frem i hvile og støter den mot tennene ved svelging, mangler den etter vårt syn ofte utgangsstillingen for dette.
- Etter vårt syn kommer funksjonen først. Trening av basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse skaper forutsetningen for at lyden holder i hverdagen, og målrettet artikulasjonsøvelse følger der S ikke ordner seg av seg selv. Til denne konklusjonen kommer også Hamburg-studien.
Video
Läspning: Det ligger mer bak enn en uttalefeil
Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.
Begrepet
Læsping: hva som menes
Ordet læsping kjenner alle, og likevel ligger det mer bak ordet enn en enkelt lyd. Fagfolk skiller mellom flere former, avhengig av hvor tungen står ved S.
Ved læsping blir hvislelydene ikke tydelige. Det gjelder først og fremst S og Z, ofte også Sch, Ch og forbindelsen Ts. Faglig kalles det sigmatisme, etter sigma, den greske bokstaven for S. Noen merker det knapt, andre opplever det som et reelt hinder på skolen, i jobben eller på telefonen.
gamle var barn i USA når 90 % av dem uttalte S riktig, vurdert ut fra 15 studier med 18 907 barn1
av guttene og 20,4 % av jentene mellom 4 og 6 år læspet i en undersøkelse av 550 barnehagebarn i Skopje. Sigmatisme var der den vanligste uttaleforstyrrelsen2
En uklar S i barnehagealder er i seg selv ingen grunn til bekymring. Varer den utover femårsalderen, kommer den tilbake etter lengre tid, eller viser det seg i tillegg åpen munn, munnpust eller tungepress, lønner det seg å se på tungefunksjonen.
Fonetikk
Hvordan en tydelig S oppstår: tungens finarbeid
Knapt noen lyd krever så mye presisjon av tungen som S. En forskjell på noen få millimeter avgjør om den høres skarp ut eller læspet.
Ved S løfter tungen seg fremover og oppover. Spissen nærmer seg tannvollen bak de øvre fortennene uten å lukke helt. Sidekantene legger seg mot de øvre jekslene og tetter. I midten blir det igjen en smal renne der en fin luftstråle treffer kantene på fortennene. Først der oppstår den lyse hvislingen.
Denne rennen ser du når tungen viser formen sin. Midten senker seg, kantene hever seg. For at dette skal lykkes på brøkdeler av et sekund når du snakker, må mange av tungens muskler arbeide fint sammen.
Mangler tettingen på sidene, slipper luften ut over jekslene. Glir spissen frem mellom tennene, treffer luftstrålen ikke lenger noen kant. Begge deler høres tydelig.
Si langsomt «sol» og hold på S-en. Hva kjenner du?
Tunge og svelging
Mer enn en uttalefeil: hva læsping avslører om tungen
Tungen snakker bare en liten del av dagen. Resten av tiden ligger den i munnhulen, holder kontakt med ganen og svelger mange hundre til tusen ganger om dagen.
Etter vårt syn er læsping derfor som regel ikke bare et spørsmål om tale. Ved S må tungen til et sted den burde kjenne fra hvile, den fremre ganen. Ligger den slett ikke der i hvile, men nede i munnbunnen eller fremme ved tennene, starter hver S fra en ugunstig utgangsstilling.
Vi kaller denne utgangsstillingen tungens referansestilling. Tungespissen ligger ved en liten forhøyning rett bak de øvre fortennene, og tungekroppen legger seg bredt mot ganen når du svelger. Det søkes ofte etter «tungens hvilestilling», og det menes det samme. Vi forklarer dette grundig i artikkelen Tungens hvilestilling og tungens referansestilling.
Tannvollen der S oppstår, ligger rett ved siden av dette referansepunktet. En tunge som hele tiden finner det i hvile og ved svelging, har det etter vårt syn lettere når du snakker.
av 10- til 14-åringene med tungestøtsvelging læspet, i sammenligningsgruppen uten denne vanen ingen av 21 barn3
Begge undersøkelsene viser et sammenfall, ingen årsak. De passer likevel med det vi ser i praksis. Den som puster med åpen munn, har tungen liggende lavt. Den som presser tungen mot tennene ved svelging, har en tunge som også søker støtte fremme når du snakker. Mer om svelgemønsteret leser du i artikkelen Svelging og svelgeforstyrrelse.
Kjeden bak
Fra åpen munn til læspet S: årsakskjeden
Plager har etter vårt syn sjelden én enkelt utløser. Ved læsping ser vi hos mange en kjede som begynner lenge før den første uttalte S-en.
Mønsteret avviker
Munnpust, langvarig bruk av smokk, tommelsuging eller flaske holder tungen nede og fremme. Leppene lukker seg ikke lenger av seg selv.
Kroppen kompenserer
Tungen støtter seg mot tennene i stedet for mot ganen ved svelging. Nervesystemet lagrer denne kompensasjonen som et foretrukket mønster.
Formen følger etter
Over flere år kan ganen og tannrekkene gi etter for trykket. Fremme blir det et åpent bitt, overkjeven blir smal, og fortennene står frem.
Symptomet blir hørbart
Ved S finner tungen ingen kant foran og ingen støtte på sidene. Læspingen er ofte det første andre legger merke til.
Når og hvor sterkt en slik kjede viser seg, avhenger av hvor stort avviket er, hvor lenge det har vart, og alderen. Ikke alle barn som læsper, har et åpent bitt, og et åpent bitt fører ikke nødvendigvis til læsping. Det felles utgangspunktet er etter vårt syn likevel som regel en tunge som har mistet referansen sin ved ganen. Hvordan tunge og bitt henger sammen, viser kasusrapporten om åpent bitt.
Den samme munnpusten som holder tungen lavt, følger etter vårt syn ofte hos barn med mellomørebetennelser, forstørrede adenoider, polyppene, og tannfeilstillinger. Læspingen kan være enda et hørbart ledd i denne kjeden4. Kjeden som helhet er ikke undersøkt.
S-en er den hørbare delen. Funksjonen bak går hele dagen.Den som bare øver på lyden, arbeider med noen få minutter av dagen. Tunge, lepper og pust arbeider døgnet rundt, også om natten.
Automatiske mønstre
Hvorfor øving foran speilet ofte ikke er nok
Mange kjenner det igjen. I øvingstimen høres S-en tydelig ut, i skolegården eller i samtale er den borte igjen.
Mange barn øver samvittighetsfullt i språkterapi i årevis. Under bevisst kontroll går S-en da bedre, men i hverdagen endres lite så lenge leppene knapt finner kontakt og pusten går gjennom munnen. Dette ser vi ofte: Et mønster som har gått automatisk i årevis, lar seg knapt fortrenge av innsikt og korte øvingsøkter alene.
Tenk på hånden din. Når du vil øse opp vann, former du den til en skål uten å tenke over det. Ingen forklarer deg hvilken finger som skal hvor. Mønsteret er lagret og går av seg selv.
Omtrent slik former tungen rennen sin for S. Lykkes det bare når du tenker på det, er det nye mønsteret ennå ikke lagret. Det forankres gjennom hyppig, nøyaktig gjentakelse i hverdagen, og til det hører også dagens mange svelg og åndedrag.
Studiegrunnlag
Tunge, bitt og læsping: hva studier viser
Sammenhengen mellom tungefunksjon og uttale er anerkjent i fagmiljøet, men i detalj svakere dokumentert enn den kliniske erfaringen tilsier. Det sier vi åpent.
Språkforskeren Yvan Lebrun fra Brussel gikk i 1985 gjennom arbeidene som var tilgjengelige da. Tungestøtsvelging var hos barn under ti år snarere regelen enn unntaket. Det hindret ikke tilegnelsen av riktige hvislelyder, men kunne forsinke den5. Svelgemønsteret er altså ingen skjebne for S-en, men heller ikke likegyldig.
om barn og ungdom mellom 3 og 18 år inngikk i en systematisk oversikt fra Gent og Fort Worth6
Solid var der sammenhengen mellom fremre åpent bitt og forvrengninger av de fremre tungelydene som S og Z. For lavtliggende tunge og bitevaner kunne det ikke trekkes noen klar konklusjon6
For oss betyr det: Forbindelsen mellom åpent bitt, svelgemønster og læsping er godt begrunnet. At en lavtliggende tunge alene forårsaker læsping, er ikke bevist, fordi det knapt er undersøkt.
At en undersøkelse mangler, betyr ikke at sammenhengen ikke finnes. Det betyr at den ikke er undersøkt.Nettopp derfor skiller vi i denne artikkelen mellom det som er målt, og det vi utleder fra praksis.
Egen studie
Hamburg-studien: basisfunksjoner ja, S-lyd nei
Den eneste randomiserte studien med FaceFormer har også målt læsping. Resultatet er nøkternt og nettopp derfor opplysende.
Ved universitetssykehuset Hamburg-Eppendorf ble 45 barn mellom knapt 4 og 17 år tilfeldig fordelt på to veier: FaceFormer-trening på klinikken eller myofunksjonell terapi uten apparat hos logopeder. Etter seks måneder ble 30 barn undersøkt på nytt. En språkterapeut vurderte blant annet uttalen av S7.
av barna i FaceFormer-gruppen pustet vanemessig gjennom munnen ved start og etter seks måneder, i sammenligningsgruppen 94,7 og 69,2 %7
av alle undersøkte barn læspet ved start og etter seks måneder. I ingen av de to gruppene endret S-en seg vesentlig7
Munnpust, svelgemønster og leppekraft ble altså bedre i begge grupper, raskere med FaceFormer. S-en forble stort sett som den var i begge grupper. Forfatterne konkluderer med at det etter forbedringen av grunnfunksjonene pust og svelging bør følge målrettede artikulasjonsøvelser, uavhengig av konsept.
Vurdering: Gruppene var små, og det finnes ingen langtidsdata. Sabine Berndsen, medutvikler av FaceFormer, er medforfatter. En Cochrane-oversikt fant dessuten ingen solid dokumentasjon for at munnmotoriske øvelser uten tale forbedrer uttalen8. Alle studier med vår vurdering finner du under Studier og vitenskap.
Plassering
Språkterapi og trening: to oppgaver, ett mål
Etter vårt syn kommer funksjonen først og lyden etterpå. Trening av basisfunksjonene skaper forutsetningene som språkterapien bygger lyden på.
Leppelukking, nesepust, tungens referansestilling og svelgemønster er forutsetningen for at lyden holder i hverdagen. Målrettet artikulasjonsøvelse følger der S-en ikke ordner seg av seg selv etterpå. Til denne konklusjonen kommer også forfatterne av Hamburg-studien7.
Språkterapi (logopedi)
- Innarbeider lyden og øver den i stavelser, ord og setninger
- Trener hørselen slik at forskjellen mellom S og læspet S oppfattes
- Overfører den nye S-en til fri tale
- Forskrives av lege, som regel med kostnadsdekning
FaceFormer-trening
- Øver leppelukking, nesepust og tungens referansestilling i ett forløp
- Trener svelgemønsteret der tungen støtter seg mot ganen i stedet for mot tennene
- Inkluderer hodebalansen, fordi den er med på å bestemme stillingen til tunge og underkjeve
- Gjøres tre ganger daglig hjemme, ved behov også om natten
De to veiene utelukker ikke hverandre. Treningen legger etter vårt syn grunnlaget som språkterapien bygger lyden på.
I samtalen handler det først om hvordan tunge, lepper og pust arbeider i hverdagen. Først deretter øves det. Trener du med en behandler, kan vedkommende vurdere svelgemønster og munnlukking og avstemme treningen med språkterapien.
Du kan også starte alene med den gratis FaceFormer-appen og øvelsessidene. En behandler i nærheten finner du i behandlerregisteret.
Går du allerede i språkterapi, ikke avbryt den. Treningen kan gjennomføres parallelt. Avtal helst med terapeuten din hvordan dere kombinerer begge deler.
Barn
Læsping hos barn: når du bør se nærmere etter
Ikke alle barn som læsper, trenger behandling. Noen tegn tyder likevel på at det ligger mer bak enn et utviklingstrinn.
Utover femårsalderen
S-en forblir uklar også etter femårsdagen eller blir dårligere igjen.
Åpen munn i hvile
Når barnet leker, ser på TV eller sover, står munnen åpen, og det pustes gjennom munnen.
Tungen fremme ved svelging
Når barnet drikker eller spiser, ser man tungespissen mellom tennene.
Lange sugevaner
Smokk, tommel eller flaske var fortsatt i daglig bruk ved tre eller fire år.
Endringer i bittet
Fortennene møtes ikke foran, eller de står tydelig frem.
Et mønster som innarbeides under veksten, er med på å prege kjeve og gane så lenge de vokser. Etter vårt syn lønner det seg derfor å se tidlig på tungens referansestilling, svelging og nesepust hos et barn som læsper, for vekstvinduet står ikke åpent for alltid.
Under tannfellingen, omtrent mellom seks og åtte år, læsper mange barn en periode fordi fortennene mangler. Det går ofte over når de permanente tennene er på plass. Få hørsel, tungebånd og tannstilling undersøkt av lege hvis S-en fortsatt er påfallende. Mer om barn og trening leser du på siden FaceFormer for barn.
Ikke korriger barnet ditt ved hver S. Gjenta heller ordet riktig i forbifarten. Press gjør talen mer anstrengt og leder oppmerksomheten bort fra mønsteret det egentlig handler om.
Trening
Trene basisfunksjonene: pust, svelging, hodebalanse
FaceFormer-treningen starter ikke ved lyden, men ved tungens utgangsstilling. Pust, svelging og hodebalanse øves i et felles forløp.
I grunnøvelsen ligger FaceFormer bak leppene foran tennene. Leppene omslutter den, tungespissen søker referansepunktet ved ganen, hodet balanserer oppreist, og det pustes gjennom nesen. Deretter følger et svelg med tannkontakt.
Undertrykket som da oppstår i munnen, trekker tungen opp mot ganen. Slik lærer den referansen sin gjennom svelgingen, ikke gjennom anstrengelse. Et speil hjelper i begynnelsen med å kontrollere leppene og hodebalansen.
I snittet ser man hva det kommer an på. FaceFormer ligger i munnens forgård (vestibulum), leppene lukker seg, og tungespissen ligger ved den fremre ganen. Akkurat der S-en senere oppstår.
Barn fra 2 til 10 år trener med FaceFormer ZERO av mykere materiale. Den er like stor som ONE, og voksne bytter om dagen til den fastere ONE etter noen uker.
- Dag 1 til 14
Start
Tre ganger daglig 5 grunnøvelser og 5 trekkøvelser, hos barn på en lekende måte og med ros.
- Dag 15 til 28
Øk gradvis
Tre ganger daglig 10 grunn- og trekkøvelser hver. Pass på at tungespissen blir ved ganen når du svelger.
- Fra uke 5
Befeste
Tre ganger daglig 20 repetisjoner hver. Om natten kan ZERO komme i tillegg, se nattlig bruk.
- Etterpå eller parallelt
Øve på lyden
Der S-en ikke ordner seg av seg selv, innarbeider språkterapien lyden og overfører den til ord og setninger.
- Over måneder
Mønsteret går av seg selv
Før nye forløp går uten at du tenker over dem, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder, se Forløp og varighet.
Hverdag
Hva du kan gjøre for tungen i hverdagen
Treningen virker gjennom gjentakelse. Noen vaner hjelper det nye mønsteret med å finne sin plass også mellom øvelsene.
Leppene lukket, nesen åpen
I hvile ligger leppene løst mot hverandre, og det pustes gjennom nesen. Slik blir tungen nesten av seg selv liggende ved ganen.
Avslutt sugevaner varsomt
Smokk, tommel og flaske holder tungen nede og fremme. Planlegg avskjeden sammen og uten straff.
Korte sjekker gjennom dagen
Koble et kort blikk innover til noe som skjer ofte: Hvor ligger tungespissen, er munnen lukket?
Hodebalanse ved lekser og skjerm
Still inn bord og stol slik at hodet balanserer over kroppen og ikke synker fremover.
Tålmodighet i stedet for press
Et mønster som har oppstått over flere år, trenger måneder. Små fremskritt med munnlukking og svelging er allerede et steg i retning av S-en.
Spørsmål
Ofte spurt
Er det normalt at barn læsper?
Frem til omtrent femårsdagen er en uklar S hos mange barn en del av den normale språkutviklingen. I en gjennomgang av 15 studier uttalte 90 % av barna S riktig mellom fire og fem år. Varer læspingen lenger, eller kommer åpen munn, munnpust eller tungepress i tillegg, lønner det seg med en utredning.
Hva er sigmatisme?
Sigmatisme er fagbegrepet for læsping. Avhengig av tungestillingen skiller man mellom interdental, addental og lateral sigmatisme.
Hva er årsakene til læsping?
Ofte er det flere faktorer sammen. Etter vårt syn hører som regel en tunge som ligger lavt eller langt frem i hvile, et svelgemønster der tungen presser mot tennene, munnpust og lange sugevaner med. Også et åpent bitt, tannluker, hørselsproblemer eller et forkortet tungebånd kan spille en rolle og bør undersøkes av lege.
Kan FaceFormer fjerne læsping?
FaceFormer er et treningsapparat for basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse, ikke en taletrener. I Hamburg-studien ble munnpust og svelgemønster bedre, S endret seg ikke vesentlig i løpet av seks måneder. Etter vårt syn kommer funksjonen likevel først, for den er forutsetningen for at lyden holder i hverdagen. Der S ikke ordner seg av seg selv etterpå, følger målrettet artikulasjonsøvelse. Til denne konklusjonen kommer også forfatterne av studien.
Kan jeg trene parallelt med logopedi?
Ja. Trening av basisfunksjonene kan kombineres med språkterapi. En pågående terapi avbryter du ikke. Det beste er å snakke med terapeuten din om hvordan dere kombinerer begge deler.
Henger læsping og tannregulering sammen?
Det finnes en dokumentert sammenheng mellom fremre åpent bitt og uklare hvislelyder. En tannregulering kan endre tannstillingen, men ikke svelgemønsteret og tungens referansestilling. Ligger tungen lenger frem mot tennene, kan disse etter vårt syn forskyve seg igjen etter behandlingen. Mer om dette i artikkelen Retainer og residiv.
Kan man bli kvitt læsping som voksen?
Også i voksen alder kan bevegelsesmønstre læres på nytt, men det krever tålmodighet. Etter vårt syn kommer først trening av basisfunksjonene for tunge, lepper og pust, for de er forutsetningen for at en ny lyd holder i hverdagen. Der S ikke ordner seg av seg selv etterpå, følger språkterapi for lyden. Regn med flere måneder før nye forløp går uten at du tenker over dem.
Barnet mitt har læspet siden tannfellingen. Må jeg gjøre noe?
Mangler fortennene, mangler tungen kanten ved S. Mange barn læsper da en periode. Ofte går det over når de permanente tennene er på plass. Skyver tungen seg derimot også fremover ved svelging, eller står munnen åpen i hvile, lønner det seg å se på tungefunksjonen.
Mer om temaet
Flere artikler fra kunnskapssidene
Erfaringer om temaet
Neste steg
Kilder
- Crowe K, McLeod S (2020). Children’s English Consonant Acquisition in the United States: A Review. American Journal of Speech-Language Pathology 29(4):2155-2169. PMID 33181047. Kilde
- Grigorova E, Ristovska G, Jordanova NP (2020). Prevalence of Phonological Articulation Disorders in Preschool Children in the City of Skopje. Prilozi 41(3):31-37. PMID 33500374. Kilde
- Dixit UB, Shetty RM (2013). Comparison of soft-tissue, dental, and skeletal characteristics in children with and without tongue thrusting habit. Contemporary Clinical Dentistry 4(1):2-6. PMID 23853444. Kilde
- Hitos SF, Arakaki R, Solé D, Weckx LL (2013). Oral breathing and speech disorders in children. Jornal de Pediatria 89(4):361-365. PMID 23809686. Kilde
- Lebrun Y (1985). Tongue thrust, tongue tip position at rest, and sigmatism: a review. Journal of Communication Disorders 18(4):305-312. PMID 3894438. Kilde
- Thijs Z, Bruneel L, De Pauw G, Van Lierde KM (2022). Oral Myofunctional and Articulation Disorders in Children with Malocclusions: A Systematic Review. Folia Phoniatrica et Logopaedica 74(1):1-16. PMID 34107494. Kilde
- Korbmacher HM, Schwan M, Berndsen S, Bull J, Kahl-Nieke B (2004). Evaluation of a new concept of myofunctional therapy in children. International Journal of Orofacial Myology 30:39-52. PMID 15832861. Studie fra Hamburg, medforfatter Sabine Berndsen er med på å ha utviklet FaceFormer. Kilde
- Lee AS, Gibbon FE (2015). Non-speech oral motor treatment for children with developmental speech sound disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015(3):CD009383. PMID 25805060. Kilde
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.
FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.
FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.
FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.
