Fagartikkel kjeve
Tanngnissing og tannpressingHvorfor kjeven arbeider om natten
Om morgenen er kjeven trøtt, det drar i tinningene, og tannlegen viser deg slipte kanter. Her får du vite hva som ligger bak bruksisme, hvorfor stress og bitt etter vårt syn ikke forklarer det, hva bittskinnen gjør, og hvordan du selv kan trene mønsteret.
Kjenner du deg igjen?
Gnisser eller presser du?
Hva passer for deg?
Trykk på det som passer for deg.
Passer to eller flere punkter, kan det være et tegn på at tyggemusklene dine arbeider mer enn de burde. Etter vårt syn er dette som regel ikke et problem med tennene, men med styringen som fører underkjeven.
Hvor gnissingen kommer fraHva skinnen gjørDet viktigste i korte trekk
- Bruksisme er pressing eller gnissing av tennene i søvne eller i våken tilstand. Hos ellers friske mennesker beskriver fagmiljøet det i dag som en atferd, ikke som en egen sykdom. Stress og et bitt som ikke passer, forklarer det etter vårt syn ikke.
- Vi ser i gnissingen nervesystemets forsøk på å kompensere for en feilstyring som oppstår på dagtid i pust, svelging og hodebalanse. Om natten er den tett koblet til pusten.
- Bittskinnen beskytter tannsubstansen, mønsteret endrer den etter vårt syn ikke. Mønsteret kan endres gjennom trening: tennene fra hverandre i hvile, leppene lukket, tungen mot ganen, pust gjennom nesen. Hvor langt det lykkes, avhenger av hvor lenge mønsteret har bestått, og av hvor konsekvent du er.
Video
Tanngnissing: årsak og terapi, og hvorfor skinnen ikke endrer mønsteret
Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.
Begrep
Hva er bruksisme?
Bruksisme er fagbegrepet for et arbeid i tyggemusklene som ikke har noe med tygging å gjøre. Tennene presses mot hverandre eller forskyves mot hverandre, eller underkjeven holdes anspent.
På TV: «JENKE. Experiment. Schlaflos» (ProSieben, 08.10.2026) handler om dårlig søvn og følgene av den. Også FaceFormer vises i sendingen, i sammenheng med søvn og kroppsholdning. Se sendingen gratis på Joyn
Søvnbruksisme
Tyggemusklene arbeider rytmisk under søvn, delvis med hørbar gnissing. De som er berørt, får ofte vite om det fra andre eller gjennom spor på tennene.
Våken bruksisme
På dagtid heller pressing enn gnissing, ofte ved konsentrasjon, foran skjermen, når man kjører bil eller trener. Mange merker det først når de bevisst legger merke til det.
Holding uten tannkontakt
Også en underkjeve som holdes anspent eller skjøvet fremover, regnes med, selv om tennene ikke berører hverandre.
En internasjonal faggruppe slo i 2018 fast at bruksisme hos ellers friske mennesker ikke regnes som en sykdom, men som en atferd som kan bli en risikofaktor for følgeplager1. Det er en viktig setning. En atferd har en styring, og en styring kan trenes.
av de voksne rapporterte i befolkningsstudier om pressing eller gnissing i våken tilstand, rundt 13 prosent om hyppig gnissing under søvn. Tallene bygger på egenrapportering2
Tegn
Slik merker du tanngnissing
Mange gnisser tenner i årevis uten å vite det. Sporene viser seg på tenner, muskler og om morgenen.
Slitte tenner
Flate, blanke kanter, blottlagte tannhalser, ømfintlige tenner eller fyllinger som brekker.
Trøtte tyggemuskler
Om morgenen kjennes kinnene harde, og tyggingen blir raskere slitsom.
Tinninger og hode
Trykk ved tinningene eller hodepine etter at du har våknet. Tinningmuskelen er en tyggemuskel.
Kjeveledd
Knepping, gnissing eller smerte foran øret, mer om dette i artikkelen om TMD.
Nakke og øre
Spenninger i nakken, trykk på øret, noen ganger en lyd i øret.
Kinn og tunge
Avtrykk av tennene langs tungekanten eller en hvit linje på innsiden av kinnet.
Å observere seg selv er vanskeligere enn det høres ut. I en studie fra Medellín stemte foreldrenes opplysninger om barnas nattlige gnissing bare moderat overens med en måling i søvnlaboratoriet. En dagbok over flere dager traff bedre enn ett enkelt spørsmål, men ingen av delene var pålitelig3. Spør derfor ikke bare én gang, men observer over en uke eller to.
Årsaker
Stress og bitt: hvorfor de vanlige forklaringene ikke holder
To forklaringer hører du nesten overalt. Begge høres plausible ut, begge kommer etter vårt syn til kort.
Den vanlige forklaringen
- Gnissing kommer av stress.
- Bittet passer ikke, tennene leter etter posisjonen sin.
- Altså: redusere stress, slipe inn tennene, skinne.
Hva som taler imot
- Mange mennesker med mye stress gnisser ikke tenner. Stress forsterker, det treffer det stedet som allerede er belastet.
- Kunstige forstyrrende kontakter på tennene fikk ikke friske mennesker til å presse mer, heller mindre.
- Den som bare setter inn mot stress og tenner, lar styringen av underkjeven være uendret.
Stress er etter vårt syn som regel en forsterker, sjelden den eneste årsaken. Det forklarer hvorfor plagene viser seg akkurat nå.
Bak dette ligger et grunnprinsipp. Underkjeven føres av musklene, ikke av tennene. Den henger i tyggemuskler, munnbunnsmuskler og tunge, og tennene berører hverandre bare kort når du svelger og tygger. Mange mennesker med tannluker eller skjeve tenner har ingen kjeveplager i det hele tatt. Var bittet utløseren, måtte det vært omvendt.
Bittet ble undersøkt av en arbeidsgruppe i Napoli i en liten studie. Hos elleve friske kvinner limte de i åtte dager en tynn gullfolie som forstyrrende kontakt på en kontaktflate på tennene. Hverdagsaktiviteten i tyggemuskelen økte deretter ikke, men avtok, og ingen av kvinnene fikk kjeveplager4. Konklusjonen ligger nær: En knute for mye gjør ikke uten videre et menneske til en som gnisser tenner.
Også merkelappen «arvelig» ser vi kritisk på. Gnissing forekommer hyppigere i enkelte familier11. Men i familier går ikke bare gener videre, også mønstre som munnpust, svelgevaner og smokk. Å slutte fra en opphopning i familien til en uforanderlig skjebne, anser vi i mange tilfeller som en feilslutning.
Under søvn
Hva som skjer i kjeven om natten: gnissing henger sammen med pusten
Søvnbruksisme kommer ikke fra intet. Målinger i søvnlaboratoriet viser en fast rekkefølge, og pusten er en del av den.
Hjernen våkner kort
Før de fleste gnissefasene viser hjernebølgemålingen en kort oppvåkningsreaksjon som man selv ikke merker5.
Hjertet slår raskere
Ett hjerteslag før tyggemuskelarbeidet stiger pulsen.
Pusten blir dypere
Allerede sekunder før blir åndedragene større, som en del av oppvåkningsreaksjonen. Under gnissefasen er pusten dypest6.
Tyggemusklene arbeider
Først spenner musklene under haken seg, deretter setter det rytmiske arbeidet i tyggemusklene inn. Underkjeven beveges og presses.
En gruppe i Montréal målte hos 20 mennesker med søvnbruksisme uten pusteforstyrrelse at pustedybden allerede stiger fire sekunder før gnissingen, tydelig rett før og sterkest underveis6. Musklene som da aktiveres først, er munnbunnsmusklene, altså de som holder tungebeinet og tungen. Målingen viser en nær tidsmessig sammenheng, ikke et bevis for en årsak. For oss er det likevel en sterk indikasjon på at nattlig gnissing er forbundet med reguleringen av luftveiene under søvn.
Så lenge funksjonsforstyrrelsen består, har gnissingen en mening. Skinnen tar ikke bort meningen, bare underlaget.Fritt etter Dr. Klaus Berndsen, «Trust the Triad». Av denne grunn setter vi inn ved funksjonen og ikke ved tennene.
Dr. Berndsen beskriver gnissingen som en kompensasjon. Den som på dagtid lever med lavtliggende tunge, åpen munn eller fremskutt hode, lar tyggemusklene overta oppgaver de ikke er bygd for. Om natten forsøker nervesystemet å ordne denne spenningen, og det viser seg som pressing og gnissing. Snorker du, eller merker noen pustestopp, bør du også lese artikkelen om snorking og søvnapné.
Triaden
Pust, svelging, hodebalanse: hvorfor tyggemusklene holder med
Tyggemuskelen og tinningmuskelen er sterke muskler. Om de kommer til ro, avgjøres etter vårt syn som regel ikke av bittet, men av ordenen i pust, svelging og hodebalanse.
I hvile berører ikke tennene hverandre. Leppene er lukket, tungen ligger bredt mot ganen, og tannrekkene svever et lite stykke fra hverandre. Kontakt er det bare kort når du svelger og tygger. I denne svevestillingen klarer tyggemusklene seg med minst mulig innsats.
Mangler tungens støtte mot ganen, overtar tyggemuskelen og tinningmuskelen holdeoppgaver. De står da under en grunnspenning som ikke har noe med tygging å gjøre.
Pust
Etter vår modell gjelder: Den som puster gjennom munnen, mister den rolige leppelukkingen. Musklene rundt munn og kinn arbeider mindre, den sideveise føringen av underkjeven blir svakere, og tungen synker ned.
Svelging
Du svelger mange hundre til tusen ganger om dagen. Skyver tungen da fremover, eller presser lepper og hake med, innøver tyggemuskulaturen med mange svelginger mer tannkontakt og mer spenning.
Hodebalanse
Sitter hodet foran kroppen, for eksempel ved skjermen, endres tungebeinets posisjon. Via munnbunnsmusklene drar dette i underkjeven, og tyggemusklene holder imot.
Ta testen: Legg fingertuppene på kinnene, der tyggemuskelen sitter. Hvor er tennene dine akkurat nå?
Det holder ikke å bare legge tungen bevisst mot ganen. Tungens referansestilling, svelging, pust og hodebalanse henger sammen som ett styringsmønster, og ett enkelt element lar seg knapt legge om alene. Mer om tungens stilling står i artikkelen om tungens referansestilling.
Skinne
Bittskinnen: hva den beskytter og hva ikke
Bittskinnen er det vanligste svaret på tanngnissing. Den har en klar nytte og klare begrensninger.
Nytten er enkel. I stedet for tann mot tann gnisser tann mot plast, og tannsubstansen skånes. Ved kraftig slitasje er det en reell verdi. Dr. Berndsen påpeker at plasten som slites av, blir svelget, og at skinnen slites ned til det er tid for den neste.
Begrensningen er like enkel. Skinnen ligger mellom tannrekkene, altså akkurat der det i hvile ikke skal være noe. Den gir tannkontakt der ingen hører hjemme i hvile, opphever svevet og gir tyggemusklene en flate de kan arbeide mot. Etter vårt syn kan den dermed heller trigge muskulaturen og forsterke ubalansen. Dr. Berndsen sier det slik: Skinnen tilpasser seg ikke kroppen, kroppen tilpasser seg skinnen.
fant en Cochrane-oversikt fra 2007 om skinne ved søvnbruksisme. For en effekt på gnissingen under søvn var dokumentasjonen ikke tilstrekkelig, en nytte for tannslitasjen var mulig7
varte en måling med to typer skinner hos 16 personer som gnisser tenner. Begge, den ene uten tanndekning, senket muskelaktiviteten rett etter innsetting. Etter to, fire og seks uker var det ikke lenger målbart noen reduksjon sammenlignet med utgangsverdien8
viste med en myk skinne målbart høyere tyggemuskelaktivitet om natten enn uten. En hard skinne senket aktiviteten hos åtte av ti. En liten studie fra 19879
Ærlig talt: Harde skinner senker ofte den nattlige muskelaktiviteten i målinger, i det minste i begynnelsen. Nettopp det forklarer den første lettelsen. At effekten avtar etter noen uker, passer med vårt syn om at styringen bak forblir uendret.
Som en krykke
Den som brekker beinet, bruker krykker en stund. De avlaster, men beinet må gro selv. Slik ser vi på skinnen: Den kan beskytte tennene og avlaste i begynnelsen, fordi den krampaktige muskulaturen blir strukket. Etter vår erfaring kommer deretter ofte tilbakefallet, den neste skinnen, en innsliping av tennene, og i ettertid heter det «den hjalp jo». Som symptomlindring har den sin plass. Som årsaksbehandling blir den for ofte solgt, for styringen som skaper gnissingen, når den ikke.
For treningen er enda en ting viktig. Svevet som skal innstille seg, trenger plass om natten. En skinne holder nettopp denne plassen opptatt. Derfor er målet vårt å redusere skinnen trinnvis så snart funksjonen bærer.
Bruker du en forordnet skinne, skal du ikke slutte med den på egen hånd. Skinne og FaceFormer bruker du ikke samtidig i munnen. Om og fra når du trener med ZERO om natten og tar pause fra skinnen for det, avtaler du med tannlegepraksisen din.
Vurdering
Botox, avspenning, innsliping: lindre symptomet eller endre mønsteret
Ved siden av skinnen tilbys flere veier. Spørsmålet er det samme for alle: Endrer de det som skaper gnissingen?
Botox i tyggemusklene
Nervegiften lammer en muskel delvis. Men tyggemuskelen arbeider i et funksjonssystem med tunge, svelging og hodebalanse. Blir den svekket, lærer hjernen gjennom mange tyggebevegelser et endret mønster, og årsaken løper etter vårt syn videre. Vi ser svært kritisk på dette.
Innsliping av tenner
Frisk tannsubstans går ugjenkallelig tapt for at tennene skal passe bedre sammen. Hvis bittet ikke forklarer gnissingen, løser innslipingen den heller ikke.
Avspenning og stressreduksjon
Gjør godt og senker belastningen som treffer et svakt punkt. Selve det svake punktet, mønsteret i munnen, forblir.
Trening av funksjonen
Setter inn ved styringen: Pust, svelging og hodebalanse øves i ett forløp, med mål om at svevet går av seg selv. Det krever tid og konsekvens.
Den som har lært å spille tennis feil, lærer ikke riktig slag ved hjelp av en bandasje.Fritt etter Dr. Berndsen. Et bevegelsesmønster erstattes av et nytt, og det skjer gjennom øving til det går automatisk.
Trening
Tren mot tanngnissing: ordne mønsteret på nytt
For gnissing finnes det ingen spesialøvelse. Treningen følger samme oppbygning som for de andre bruksområdene, fordi den setter inn ved den felles årsaken.
Tanngnissing og tannpressing hører til bruksområdene som FaceFormers øvelsesveiledning nevner. I grunnøvelsen presser leppene leppekilen, tungespissen ligger ved referansepunktet, jekslene biter kort sammen, og du svelger.
Deretter løsner tennene igjen. Nettopp denne vekslingen er kjernen: kort kontakt ved svelgingen, deretter sveving. Slik lærer nervesystemet når tennene hører sammen og når ikke.
- Fra dag 1
Grunnøvelse
Tre ganger daglig med FaceFormer ZERO. Repetisjonene øker fra uke til uke, og under avspenningen berører ikke tennene hverandre.
- Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer til. Om natten bruker du ZERO som supplement, ved pågående skinnebruk etter avtale med tannlegepraksisen din.
- Etter noen uker
Bytte til ONE
På dagtid trener du med ONE. Den har samme størrelse og samme form som ZERO, forskjellen ligger bare i materialets hardhet. Om natten forblir det ZERO.
- Fra omtrent uke 6
Hodebalanse
Hodebalanse-rotasjonen forbinder lepper og tunge med hodebalansen og brukes til føring og stabilisering av kjeveleddene.
- Over måneder
Befest mønsteret
Til nye forløp går av seg selv uten at du må tenke over det, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder. Man må holde ut, det kan lønne seg.
med kraftig tanngnissing trente i åtte uker i en pilotobservasjon ved ISST. Seks av dem oppga allerede etter to uker tydelig mindre smerter, og i gjennomsnitt ble egen- og partnervurderingen tydelig bedre. Plakat, ikke fagfellevurdert, egenrapportering uten sammenligningsgruppe og ikke noe bevis for effekt10
I begynnelsen kan det etter natten oppstå en trykkfølelse ved de øvre fortennene, som avtar i løpet av morgenen. Blir det til smerte, tar du pause om natten og fortsetter å trene på dagtid. Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, alle moduler står på øvelsessidene. Kommer du ikke videre på egen hånd, finner du oppfølging i behandlerregisteret.
Hverdag
I hverdagen: leppene lukket, tennene fra hverandre
Treningen innøver det nye mønsteret. Hverdagen avgjør hvor ofte det gamle fortsatt får slippe til.
Sjekk av tannkontakt
Koble et hyppig øyeblikk til en kort sjekk, for eksempel hver gang du ser på mobilen: leppene lukket, tennene fra hverandre, tungen mot ganen.
Skjerm og hode
Still inn skjermen slik at hodet ditt balanserer over kroppen og ikke vandrer fremover. Mer om dette i artikkelen om nakke og rygg.
Dropp tyggegummi
Konstant tygging holder tyggemusklene i arbeid og forstyrrer mønsterdannelsen. Det gjelder også blyant, negler og leppebiting.
Fri nese
Pust gjennom nesen også når du trener og om kvelden. Tørr munn om morgenen tyder på munnpust om natten.
Observer i stedet for å gjette
Før en kort dagbok i en uke eller to: Når presser du, hvordan kjennes kjeven om morgenen, hva hører partneren din?
Få det undersøkt der det trengs
Merker noen pustestopp under søvn, hører det hjemme i søvnmedisinen. Skjøre tenner og fyllinger hører hjemme hos tannlegen.
Mer om hvordan kjeve, øre og nakke henger sammen, finner du i artiklene om tinnitus, trigeminussmerter og migrene og hodepine.
Spørsmål
Ofte spurt
Hva er bruksisme?
Bruksisme er pressing eller gnissing av tennene, i søvne eller i våken tilstand. Også en underkjeve som holdes anspent, regnes med. Hos ellers friske mennesker regnes det i dag som en atferd som kan bli en risikofaktor, ikke som en egen sykdom.
Hvor kommer tanngnissing fra?
Etter vårt syn som regel fra en feilstyring av pust, svelging og hodebalanse. Ligger tungen lavt, står munnen åpen eller sitter hodet foran kroppen, overtar tyggemusklene holdeoppgaver. Om natten forsøker nervesystemet å ordne denne spenningen. Stress forsterker dette, men er etter vårt syn sjelden den eneste årsaken.
Er tanngnissing stress?
Stress er etter vårt syn som regel en forsterker, sjelden den eneste årsaken. Mange mennesker med mye stress gnisser ikke tenner. Stress treffer det stedet som allerede er belastet, og hos dem som gnisser, er det styringen av kjeve, tunge og pust.
Hjelper en bittskinne mot gnissing?
Den beskytter tennene mot slitasje, det er nytten med den. En Cochrane-oversikt fant ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at den reduserer gnissingen under søvn, og i en måling over seks uker avtok effekten på muskelaktiviteten raskt. Mønsteret endrer den etter vårt syn ikke.
Kan jeg kombinere FaceFormer og bittskinne?
På dagtid trener du uten begrensninger. Skinne og FaceFormer bruker du ikke samtidig i munnen. Om og fra når du trener med ZERO om natten og tar pause fra skinnen for det, avtaler du med tannlegepraksisen din.
Skal tennene berøre hverandre i hvile?
Nei. I hvile er leppene lukket, tungen ligger mot ganen, og tannrekkene svever et lite stykke fra hverandre. Kontakt er det bare kort når du svelger og tygger.
Er botox mot tanngnissing fornuftig?
Vi ser svært kritisk på det. Botox lammer delvis en muskel som arbeider i et funksjonssystem med tunge, svelging og hodebalanse. Hjernen lærer et endret tyggemønster, og årsaken til gnissingen består.
Hvor lang tid tar det før noe endrer seg med gnissingen?
Det avhenger av hvor lenge mønsteret har bestått, hvor konsekvent du trener, og om du fortsatt har en skinne om natten. Til nye forløp går av seg selv, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder. Noe resultat kan ikke loves.
Barnet mitt gnisser tenner om natten. Er det farlig?
Gnissing er vanlig i melketannsettet og i seg selv ingen grunn til bekymring. Men vær oppmerksom på om barnet ditt puster gjennom munnen, snorker eller sover urolig, for gnissingen er tett koblet til pusten under søvn. Mer om barn står på siden FaceFormer for barn.
Mer om temaet
Flere artikler fra kunnskapssidene
Neste steg
Kilder
- Lobbezoo F, Ahlberg J, Raphael KG et al. (2018). International consensus on the assessment of bruxism: Report of a work in progress. Journal of Oral Rehabilitation 45(11):837-844. PMID 29926505. Kilde
- Manfredini D, Winocur E, Guarda-Nardini L, Paesani D, Lobbezoo F (2013). Epidemiology of bruxism in adults: a systematic review of the literature. Journal of Orofacial Pain 27(2):99-110. PMID 23630682. Kilde
- Restrepo C, Manfredini D, Castrillon E, Svensson P, Santamaria A, Alvarez C et al. (2017). Diagnostic accuracy of the use of parental-reported sleep bruxism in a polysomnographic study in children. International Journal of Paediatric Dentistry 27(5):318-325. PMID 27612328. Kilde
- Michelotti A, Farella M, Gallo LM, Veltri A, Palla S, Martina R (2005). Effect of occlusal interference on habitual activity of human masseter. Journal of Dental Research 84(7):644-648. PMID 15972594. Kilde
- Kato T, Rompré P, Montplaisir JY, Sessle BJ, Lavigne GJ (2001). Sleep bruxism: an oromotor activity secondary to micro-arousal. Journal of Dental Research 80(10):1940-1944. PMID 11706956. Kilde
- Khoury S, Rouleau GA, Rompré PH, Mayer P, Montplaisir JY, Lavigne GJ (2008). A significant increase in breathing amplitude precedes sleep bruxism. Chest 134(2):332-337. PMID 18490400. Kilde
- Macedo CR, Silva AB, Machado MA, Saconato H, Prado GF (2007). Occlusal splints for treating sleep bruxism (tooth grinding). Cochrane Database of Systematic Reviews 4:CD005514. PMID 17943862. Kilde
- Harada T, Ichiki R, Tsukiyama Y, Koyano K (2006). The effect of oral splint devices on sleep bruxism: a 6-week observation with an ambulatory electromyographic recording device. Journal of Oral Rehabilitation 33(7):482-488. PMID 16774505. Kilde
- Okeson JP (1987). The effects of hard and soft occlusal splints on nocturnal bruxism. Journal of the American Dental Association 114(6):788-791. PMID 3475357. Kilde
- Berndsen K, Berndsen S, Kopp S (2009). Bruxism: Diagnosis and new ways of functional treatment by the FaceFormer Therapy. Plakatdemonstrasjon P19, DGKFO Mainz; sammendrag i Journal of Orofacial Orthopedics 70(5):430. Pilotobservasjon, 12 personer, uten sammenligningsgruppe. Kilde
- Khoury S, Carra MC, Huynh N, Montplaisir J, Lavigne GJ (2016). Sleep Bruxism-Tooth Grinding Prevalence, Characteristics and Familial Aggregation: A Large Cross-Sectional Survey and Polysomnographic Validation. Sleep 39(11):2049-2056. PMID 27568807. Kilde
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.
FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.
FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.
FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.
