Stimulere vagusnerven: Hva nervus vagus egentlig trenger

Fagartikkel nervesystem

Stimulere vagusnerven?Hva roens nerve virkelig trenger

Pusteøvelser, øreapparater, nynning eller kaldt vann, det sirkulerer mange tips om vagusnerven. Her får du vite hva nervus vagus faktisk gjør, hva studier viser om stimulering av den, og hvorfor pust, svelging og hodebalanse etter vårt syn leverer de viktigste meldingene til den.

Se video Vanlige spørsmål

Kjenner du deg igjen?

Du vil finne ro, men kroppen slår ikke om?

Hva passer for deg?

Trykk på det som passer for deg.

Stemmer flere punkter, lønner det seg å se på forløpene som følger nervesystemet ditt hele dagen. Vagusnerven er ingen bryter man slår om utenfra. Den melder til hjernen hvordan pust, svelging og hodebalanse fungerer akkurat nå, og disse forløpene kan trenes.

Hva vagus virkelig melder Hva øvelser og apparater kan oppnå

Dette erstatter ingen undersøkelse. Det viser deg bare hvor du kan lese videre i denne artikkelen.

Det viktigste i korte trekk

Vagusnerven er hovednerven i det parasympatiske nervesystemet. De fleste fibrene dens melder fra kroppen til hjernen. Den er først og fremst en sensor og ingen avslapningsbryter.
Langsom pust endrer målbart den vagale styringen av hjertet. For mange apparater og triks er studiegrunnlaget tynnere enn reklamen antyder.
Etter vårt syn leverer pust, svelging og hodebalanse døgnet rundt de viktigste meldingene til vagus. Derfor tar vi utgangspunkt i treningen av disse mønstrene, ikke i én enkelt stimulus.

Video

Vagusnerven, roens nerve: Slik bringer du den i balanse

Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.

Anatomi

Nervus vagus: den omflakkende nerven

Knapt noen nerve nevnes så ofte når det gjelder stress, søvn eller fordøyelse. Forløpet dens forklarer hvorfor.

Nervus vagus er den tiende av tolv hjernenerver. Navnet kommer fra latin og betyr «omflakkende». Den forlater skallen ved skallebasen, går ned langs de store blodårene på halsen og forgrener seg i brystet og magen. Fibrene dens når spiserøret, luftveiene, hjertet, leveren og hele fordøyelseskanalen¹.

Hva tror du: I hvilken retning går de fleste fibrene i vagusnerven?

80%

av fibrene i vagus går oppover fra kroppen til hjernen, bare rundt 20 % nedover til organene²

12hjernenerver

har mennesket. Vagus er den tiende og den eneste som når langt ned i bukhulen

Vagus er den viktigste nerven i det parasympatiske nervesystemet, den delen av det autonome nervesystemet som står for restitusjon og fordøyelse². Motspilleren er det sympatiske nervesystemet, som stiller kroppen inn på ytelse. De to arbeider ikke mot hverandre som to brytere, men hele tiden sammen. Sunt er derfor ikke en så høy vagustonus som mulig, men et system som kan veksle mellom spenning og restitusjon alt etter situasjonen.

Hjernestamme

Mer sensor enn bryter

Den som vil stimulere vagus, ser ofte for seg en avslapningsknapp. Oppbygningen taler for et annet bilde.

De oppadgående fibrene i vagus ender i hjernestammen, i et kjerneområde som heter nucleus tractus solitarii. Der løper meldinger fra luftveier, hjerte, kretsløp og fordøyelse sammen. Sensorene i enden av fibrene registrerer strekk, trykk, temperatur og kjemiske signaler¹. Hjernestammen vurderer disse situasjonsrapportene og svarer.

Den melder

Strekket i lunger og mage, trykket i de store blodårene, kjemiske signaler fra tarmen og stimuli fra svelg og strupehode.

Den styrer

Via de nedadgående fibrene bremser den hjerteslaget, virker på fordøyelsen og forsyner musklene i svelget, den bløte ganen og strupehodet.

Den kobler

I hjernestammen møter meldingene dens taktgiverne for pust og svelging. Der oppstår samordningen mellom de to.

Vagus er først og fremst en sensor, ingen bryter.Den rapporterer til hjernen hva som skjer i kroppen. Hvor rolig eller anspent systemet reagerer, avhenger derfor først og fremst av hva den har å rapportere.

I dette kjerneområdet sitter også nervecellene som utløser, former og ordner svelgemønsteret i tid. André Jean fra universitetet Aix-Marseille har beskrevet dette i en stor oversiktsartikkel³. Svelgesenteret og hovedinngangen til vagus ligger altså på samme sted. For oss er dette kjernen i saken, for her møtes basisfunksjonene og det autonome nervesystemet.

Som en alarmsentral

En alarmsentral bestemmer ikke etter humør, men etter meldingene som kommer inn. Kommer det stadig uklare meldinger, forblir den i beredskap, selv om ingenting skjer utenfor akkurat nå. Omtrent slik ser vi hjernestammen. Ro oppstår der etter vårt syn når de innkommende meldingene gir et samstemt bilde.

Pust

Vagusnerven og pusten: Hjerteslaget puster med

Gjennom pusten kan arbeidet vagus gjør ved hjertet, lettest observeres, til og med uten måleapparat.

Når du puster inn, slår hjertet ditt litt raskere, når du puster ut, langsommere igjen. Denne respiratoriske sinusarytmien oppstår først og fremst fordi vagus bremser hjertet sterkere ved utpust enn ved innpust. Den er en hoveddel av hjertefrekvensvariabiliteten, forkortet HRV, svingningen i avstandene mellom to hjerteslag. En høy, vagalt mediert HRV regnes som tegn på et tilpasningsdyktig nervesystem.

Prøv det selv. Legg to fingre på innsiden av håndleddet og pust rolig og langsomt gjennom nesen. Med litt tålmodighet kjenner du hvordan pulsen blir litt raskere når du puster inn, og langsommere igjen når du puster ut. Det er vagus i arbeid.

223Studier

om langsom, bevisst pust analyserte en forskergruppe ved Deutsche Sporthochschule Köln. Den vagalt medierte HRV-en steg under øvelsen og rett etterpå⁴

49Studier

av dem undersøkte programmer over flere økter. Også etter disse programmene var den vagalt medierte HRV-en forhøyet⁴

Nesen spiller her en egen rolle. Gjennom nesen strømmer luften mot en større motstand enn gjennom den åpne munnen. Etter vårt syn er det en grunn til at nesepust av seg selv blir roligere og dypere, mens munnpust frister til raske, overfladiske åndedrag.

Det avgjørende er mønsteret, ikke et tall. En pustefrekvens som er like god for alle, finnes etter vårt syn ikke. Det viktige er at munnen er tett og at kroppen selv finner rytmen sin.

Realfoto: Munnen er lukket, FaceFormer ligger i munnens forgård, hånden kjenner den rolige pustebevegelsen på magen.

Svelging

Svelging og vagus: et undervurdert signal

Ved ordet vagus tenker knapt noen på svelging. Likevel er nerven involvert i hver eneste svelging.

Med de nedadgående fibrene forsyner vagus musklene i svelget, den bløte ganen og strupehodet. De oppadgående fibrene melder, sammen med tunge-svelg-nerven, hva som skjer der. Det svelges mange hundre til tusen ganger om dagen⁵, både i våken tilstand og i søvne. Hver svelging er et kort, nøyaktig ordnet forløp som omfatter tunge, svelg, strupehode og pust.

Til det må pust og svelging være nøyaktig samordnet. Det svelges helst ved overgangen til utpust, pusten stopper da kort, og etterpå følger ofte en utpust⁶. Taktgiverne for begge deler ligger tett sammen i hjernestammen og samordner seg kontinuerlig.

13,1slag/min

steg pulsen i liggende stilling i gjennomsnitt med hver enkelt svelging, i stående stilling med 8,5, målt hos 23 friske personer⁷

8sekunder

etter svelgingen var hjerteslaget tilbake i utgangsområdet. Den korte akselerasjonen oppstår ifølge forfatterne først og fremst ved en reduksjon i den vagale aktiviteten⁸

Det overrasker hvis man kjenner svelging som et avslapningstriks. Den enkelte svelgingen løsner den vagale bremsen et øyeblikk, den trekker den ikke til. Det den leverer til hjernestammen, er en kraftig, tidsmessig ordnet stimulus nøyaktig på stedet der vagus kommer inn. Om mange korrekte svelginger forskyver nervesystemets grunntone over tid, er hittil ikke målt.

Hvor ofte vi svelger, er et læringsargument, ingen dose.Selv mange hundre svelginger om dagen tar bare noen få minutter. Styrken deres ligger i at et mønster prentes inn gjennom gjentakelse, ved hver eneste svelging.

3D-film

Svelging og hodebalanse i ett forløp

Filmen viser på 50 sekunder hodebalanse-rotasjonen, en øvelse der svelging og hodebalanse kommer sammen.

Svelg, strupehode og hodebalansens muskler arbeider her i ett forløp. Slik oppstår det samtidig meldinger fra svelgingen og fra hodebalansen. Øvelsen kommer i tillegg til basistreningen fra omtrent uke 6.

Triaden

Hva vagus får vite døgnet rundt

Pust, svelging og hodebalanse går uavbrutt. Etter vårt syn er de derfor de viktigste avsenderne av meldinger til hjernestammen.

Pust

Med hvert åndedrag melder strekksensorer i lungene via vagus til hjernestammen. Langsom, rolig nesepust henger sammen med en sterkere vagal styring av hjertet. Overfladisk, rask munnpust forskyver bildet etter vårt syn i motsatt retning.

Svelging

Svelg og strupehode melder hver svelging til hjernestammen. Utgangspunktet er tungens referansestilling. Ligger tungen lavt og svelges det med pressing, kommer det etter vårt syn et annet, mindre ordnet signal frem der.

Hodebalanse

Balanseorganet og sensorer i nakken melder hver endring i hodets stilling, og kretsløpet tilpasser seg. Glir hodet fremover over lang tid, endres etter vårt syn også denne strømmen av meldinger.

Etter vårt syn ligger her som regel grunnen til at mange ikke føler seg uthvilt til tross for pusteøvelser. Avviker pust, svelging og hodebalanse over lang tid fra referansemønsteret sitt, får hjernestammen døgnet rundt et bilde som ikke ser ut som trygghet. Denne triadiske funksjonskretsen står ved begynnelsen av mange årsakskjeder.

Stilisert modell av basisfunksjonen svelging: Veien går fra munnen gjennom halsen ned i overkroppen, en strekning der vagus er med på å forsyne musklene.

Mønsteret avviker
Munnpust, en lavtliggende tunge eller et fremskutt hode, ofte innarbeidet over år.
Meldingene endrer seg
Fra luftveier, svelg og nakke kommer det andre signaler frem til hjernestammen enn ved et samstemt mønster.
Systemet forblir på vakt
Etter vårt syn mangler hjernestammen tilbakemeldingen om at alt er i orden. Grunnspenningen forblir forhøyet.
Restitusjon blir vanskeligere
Det å koble av, sovne og restituere seg kan lide under dette, også uten ytre stress.
Jakten på bryteren
Mange prøver da triks og apparater. Strømmen av meldinger fra hverdagen forblir likevel som den er.

Studiegrunnlag

Vagusnerven og betennelse: hva som er dokumentert

Man leser ofte at en sterk vagus demper betennelser i hele kroppen. Det er noe sant i det, men mindre enn det ofte påstås.

Mekanismen finnes og kalles betennelsesrefleksen. En forskergruppe ved New York viste i 2000 at acetylkolin, vagus’ budbringerstoff, reduserer frigjøringen av betennelsesbudbringere som TNF i kulturer av menneskelige ete-celler. Hos rotter med kunstig utløst blodforgiftning forhindret en elektrisk stimulering av vagus sirkulasjonssjokket⁹. Dette er funn fra cellekultur og dyreforsøk.

35,2 mot 24,2%

av de 242 revmatismepasientene i en skinnkontrollert studie ble bedre med minst 20 % etter et standardmål etter tre måneder, med implantert stimulator på vagus på halsen sammenlignet med skinnstimulering. Ansatte hos produsenten er blant forfatterne¹⁰

51Studier

hos mennesker viste overveiende at høyere HRV henger sammen med lavere betennelsesverdier. Dette er en sammenheng, ikke et bevis for årsak og virkning¹¹

Det dokumenterte utsagnet lyder derfor slik. En målrettet elektrisk stimulering av vagus kan hos mennesker senke betennelsesbudbringere og bedre en betennelsessykdom i moderat grad. At pusteøvelser, nynning eller svelging demper betennelser via denne veien, er dermed ikke vist.

Målt

Betennelsesrefleksen i cellekultur og dyreforsøk, virkningen av implanterte stimulatorer ved revmatisme og sammenhengen mellom HRV og betennelsesverdier.

Begrunnet

Etter vårt syn kan et samstemt mønster av pust, svelging og hodebalanse forbedre forutsetningene for denne refleksen, fordi det endrer strømmen av meldinger til vagus.

Åpent

Om trening av basisfunksjonene endrer vagustonusen eller betennelsesverdiene målbart, er ikke undersøkt. Vi ser dette som en begrunnet antakelse, ikke et løfte om virkning.

Metoder

Aktivere vagus: hva øvelser og apparater kan oppnå

Under «stimulere vagusnerven» finner du pusteteknikker, øreapparater, nynning, gurgling og kaldt vann. Studiegrunnlaget for dette er svært ulikt.

Best undersøkt er langsom pust, som beskrevet ovenfor. Klart tynnere er grunnlaget for apparater som stimulerer vagus’ øregren gjennom huden. Denne transkutane aurikulære vagusstimuleringen, forkortet taVNS, markedsføres gjerne som en enkel vei til avslapning. Øregrenen forsyner huden i den ytre øregangen, og via den går for eksempel hostereflekser når man rengjør øret.

16Studier

hos friske personer sammenlignet ørestimuleringen med skinnstimulering. Samlet endret den ikke den vagalt medierte HRV-en¹²

20pasienter

med blodforgiftning fikk fem dager med ørestimulering eller skinnstimulering. Betennelsesverdiene sank mer, de kliniske poengverdiene skilte seg ikke mellom gruppene¹³

Nynning, gurgling eller å dyppe ansiktet i kaldt vann er lite undersøkt som måte å styrke vagus på varig. De kan kortvarig utløse en autonom reaksjon. Om det blir noe mer av det, er åpent.

Det handler ikke om å stimulere vagus på en eller annen måte.Avgjørende er etter vårt syn hva nerven har å melde hele dagen. En stimulus utenfra gir et signal som hjernestammen ikke kan lese som bevegelse. En korrekt svelging leverer et signal som dette kjerneområdet er bygd for å tolke.

Har du en vagusstimulator satt inn av lege, for eksempel ved epilepsi, eller tar du legemidler for hjerte eller kretsløp, endrer du ingenting ved dette uten legen din. Treningen av basisfunksjonene kan kombineres med dette.

Trening

Øvelser for vagusnerven: tren basisfunksjonene

Å bestemme seg for å puste rolig gjennom nesen går en stund. Ved anspenthet, i samtaler eller i søvne tar det gamle mønsteret over igjen. Et mønster er ikke et forsett, men et lagret forløp. Er det gjentatt i årevis med munnpust, lavtliggende tunge eller fremskutt hode, er det like fast lagret som et fysiologisk mønster. Derfor holder det stand mot gode forsetter.

Automatisk betyr ikke riktig.Det som er lært feil, er lært stabilt. Hyppig gjentakelse gjør ikke et avvikende mønster riktig, den befester det. Det kan endres gjennom en øvelse som gjentar det riktige mønsteret ofte og nøyaktig.

Vår tilnærming er derfor trening av basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse. Et apparat som gir strøm til vagus, er ikke en del av dette.

I FaceFormer-treningen ligger FaceFormer i munnens forgård (vestibulum), bak leppene og foran tennene. Tungespissen ligger mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene, du puster gjennom nesen, og hodet er balansert oppreist.

I grunnøvelsen presser du leppekilen sammen med leppene, biter kort sammen med jekslene og svelger én gang. Undertrykket trekker tungen mot ganen, og munnhulen er tett. Under treningen svelger du med mye tettere mellomrom enn i hverdagen, og denne gjentakelsen preger inn mønsteret.

3D-gjengivelse i snitt gjennom munnen: Skjoldet på FaceFormer ligger i munnens forgård, bak leppene og foran tennene.

Fra omtrent uke 6 kommer pusteøvelsen i tillegg. Du puster inn gjennom nesen i rundt seks sekunder, holder pusten kort, biter sammen og svelger, og puster deretter ut i seks sekunder.

Her kommer langsom pust og korrekt svelging sammen i ett forløp. I hodebalanse-rotasjonen kommer hodebalansen i tillegg, i hodebalanse-rotasjon med pust alle tre basisfunksjonene samtidig.

3D-film om pusteøvelsen: Luften strømmer inn gjennom nesen i rundt seks sekunder og like lenge ut igjen, munnen forblir lukket.

Fra dag 1
Grunnøvelse
Tre ganger daglig noen få minutter med FaceFormer ZERO, og repetisjonene øker du uke for uke.
Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer til. Om natten bruker du FaceFormer ZERO så snart grunnøvelsen sitter.
Etter noen uker
Bytte til ONE
På dagtid trener du med FaceFormer ONE. Den har samme størrelse og form som ZERO, bare av fastere materiale.
Fra omtrent uke 6
Pusteøvelse og hodebalanse-rotasjon
Pusteøvelsen kobler treningen med rolig nesepust, hodebalanse-rotasjonen med hodebalansen.
Over måneder
Mønsteret går av seg selv
Til de nye forløpene går av seg selv uten at du må tenke over det, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder.

Den gratis FaceFormer-appen veileder grunnøvelsene, alle moduler finner du på øvelsessidene. Du kan trene på egen hånd. Trener du sammen med en behandler, kan hen tilpasse planen til deg. For barn gjelder en egen øvelsesplan, mer under FaceFormer for barn.

Hverdag

Støtt vagus i hverdagen

Utpusten kan gjerne være lengre

Pust rolig inn gjennom nesen og la utpusten bli litt lengre enn innpusten. Ikke tving deg til et bestemt tall, roen skal komme av seg selv.

Leppene lukket, tungen oppe

Leppene ligger løst mot hverandre, tungespissen ved referansepunktet. Slik forblir munnen tett, og luften tar veien gjennom nesen.

Svelg uten å presse

Tar du deg selv i tannpressing, løsne tennene, legg tungespissen på plass og svelg én gang avslappet med lukkede lepper.

Hodebalanse ved skjermen

Still inn skjerm og stol slik at hodet ditt balanserer over kroppen og ikke vandrer fremover.

Korte sjekker gjennom dagen

Knytt et blikk innover til noe du gjør ofte, for eksempel å låse opp mobilen. Puster du gjennom nesen, hvor er tungen, hvor er hodet?

Tålmodighet med mønsteret

Et mønster endrer seg over uker og måneder, ikke på én kveld. Å øve kort og regelmessig gir mer enn sjelden og lenge.

Spørsmål

Ofte spurt

Hva er vagusnerven?

Vagusnerven, på latin nervus vagus, er den tiende hjernenerven og den viktigste nerven i det parasympatiske nervesystemet. Den går fra hjernestammen via halsen ned i brystet og magen og forsyner blant annet svelg, strupehode, hjerte, lunger og fordøyelseskanal. Rundt 80 % av fibrene dens melder fra kroppen til hjernen.

Hvordan kan jeg stimulere vagusnerven?

Best undersøkt er langsom, rolig pust. Den øker målbart den vagalt medierte hjertefrekvensvariabiliteten. Etter vårt syn virker imidlertid først og fremst det vagus melder hele dagen, altså hvordan du puster, svelger og balanserer hodet. Derfor tar vi utgangspunkt i treningen av disse basisfunksjonene og ikke i én enkelt stimulus.

Hvilke øvelser for vagusnerven finnes?

Utbredt er langsom pust, nynning, gurgling og kaldt vann. Best dokumentert er langsom pust. I FaceFormer-treningen øver du nesepust, svelging og hodebalanse i ett forløp, for eksempel i grunnøvelsen, pusteøvelsen og hodebalanse-rotasjonen.

Hva har pusten med vagusnerven å gjøre?

Ved utpust bremser vagus hjertet sterkere enn ved innpust, og pulsen svinger derfor med pusten. Langsom pust forsterker denne svingningen.

Er det nok å puste bevisst gjennom nesen og holde tungen fast mot ganen?

Bevisst nesepust og en tunge som holdes fast hjelper så lenge du tenker på det. I samtaler, på jobb og i søvne tar det gamle mønsteret over. Etter vårt syn finner tungen sin referansestilling også uten oppmerksomhet når leppene er tette, nesen er fri og svelgingen går fullstendig, for da holder undertrykket i munnen den der. En stilling man holder, erstatter ikke dette samspillet.

Hjelper en vagusnervestimulator på øret?

Studiegrunnlaget er blandet. En analyse av 16 studier hos friske personer fant ingen endring i den vagalt medierte hjertefrekvensvariabiliteten sammenlignet med skinnstimulering. Enkelte små studier hos syke viser endrede betennelsesverdier. En stimulator satt inn av lege er noe annet enn et apparat til hjemmebruk; en forskrevet behandling endrer du ikke uten legen din.

Kan man aktivere «selvhelbredende krefter» med vagusnerven?

Begrepet beskriver at kroppen hele tiden regulerer og reparerer seg selv. Vagus er involvert i dette som meldelinje og via betennelsesrefleksen. Men det finnes ingen bryter som setter i gang disse prosessene utenfra. Vi snakker derfor om selvregulering, og den krever etter vårt syn velfungerende basisfunksjoner.

Er vagusnerven min blokkert eller i klem?

Disse begrepene dukker ofte opp i søk, men er ikke diagnoser som kan utledes av uro, fordøyelsesplager eller stiv nakke. Oftere står det etter vårt syn et mønster bak der pust, svelging og hodebalanse har kommet ut av balanse. Hjerterytmeforstyrrelser eller nye svelgeplager bør undersøkes av lege.

Stimulerer FaceFormer vagusnerven?

Ikke i betydningen et apparat som gir stimuli eller strøm. FaceFormer er treningsapparatet i FaceFormer-terapien, som du øver munnlukning, tungens referansestilling, nesepust, svelging og hodebalanse med. Om vagustonusen dermed endres målbart, er ikke undersøkt.

Mer om temaet

Flere artikler fra kunnskapssidene

Tunge og svelgingHeshet og stemme Kropp og holdningNakke og rygg Tunge og svelgingSvelging og svelgeforstyrrelse Tunge og svelgingRefluks og halsbrann Kropp og holdningUstabilt hode Kropp og holdningIdrett og nevroatletikk

Alle temaer i oversikt

Neste steg

ForståHvordan virker FaceFormer-terapi?ErfaringerErfaringsberetninger fra brukere PlanleggeForløp og varighet av terapien SpørsmålVanlige spørsmål

Dr. Klaus-Jürgen BerndsenUtvikler av FaceFormer-terapien. Faglig grunnlag: boken «Trust the Triad». Oppdatert: september 2026.

Kilder

Berthoud HR, Neuhuber WL (2000). Functional and chemical anatomy of the afferent vagal system. Autonomic Neuroscience 85(1-3):1-17. PMID 11189015. Kilde
Bonaz B, Bazin T, Pellissier S (2018). The Vagus Nerve at the Interface of the Microbiota-Gut-Brain Axis. Frontiers in Neuroscience 12:49. PMID 29467611. Kilde
Jean A (2001). Brain stem control of swallowing: neuronal network and cellular mechanisms. Physiological Reviews 81(2):929-969. PMID 11274347. Kilde
Laborde S, Allen MS, Borges U et al. (2022). Effects of voluntary slow breathing on heart rate and heart rate variability: A systematic review and a meta-analysis. Neuroscience and Biobehavioral Reviews 138:104711. PMID 35623448. Kilde
Lear CS, Flanagan JB, Moorrees CF (1965). The frequency of deglutition in man. Archives of Oral Biology 10:83-100. PMID 14262163. Kilde
Bautista TG, Sun QJ, Pilowsky PM (2014). The generation of pharyngeal phase of swallow and its coordination with breathing: interaction between the swallow and respiratory central pattern generators. Progress in Brain Research 212:253-275. PMID 25194202. Kilde
Sherozia OP, Ermishkin VV, Lukoshkova EV (2003). Dynamics of swallowing-induced cardiac chronotropic responses in healthy subjects. Bulletin of Experimental Biology and Medicine 135(4):322-326. PMID 12910298. Kilde
Numata T, Ogawa Y, Kotani K, Jimbo Y (2015). Extraction of response waveforms of heartbeat and blood pressure to swallowing. Methods of Information in Medicine 54(2):179-188. PMID 25396222. Kilde
Borovikova LV, Ivanova S, Zhang M et al., Tracey KJ (2000). Vagus nerve stimulation attenuates the systemic inflammatory response to endotoxin. Nature 405(6785):458-462. PMID 10839541. Kilde
Tesser JRP, Crowley AR, Box EJ et al. (2026). Vagus nerve-mediated neuroimmune modulation for rheumatoid arthritis: a pivotal randomized controlled trial (RESET-RA). Nature Medicine 32(1):369-378. PMID 41429981. Kilde
Williams DP, Koenig J, Carnevali L, Sgoifo A, Jarczok MN, Sternberg EM, Thayer JF (2019). Heart rate variability and inflammation: A meta-analysis of human studies. Brain, Behavior, and Immunity 80:219-226. PMID 30872091. Kilde
Wolf V, Kühnel A, Teckentrup V, Koenig J, Kroemer NB (2021). Does transcutaneous auricular vagus nerve stimulation affect vagally mediated heart rate variability? A living and interactive Bayesian meta-analysis. Psychophysiology 58(11):e13933. PMID 34473846. Kilde
Wu Z, Zhang X, Cai T et al. (2023). Transcutaneous auricular vagus nerve stimulation reduces cytokine production in sepsis: An open double-blind, sham-controlled, pilot study. Brain Stimulation 16(2):507-514. PMID 36801260. Kilde

Kom i gang

Klar for treningen?

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

App Store Google Play Finn behandler

FaceFormer ZERO + ONE

Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.

64,33 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer ZERO

Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.

39,90 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer ZERO barnesett

ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.

59,90 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.