Hva er riktig hvilestilling for tungen?

Fagartikkel tunge

Tungens hvilestillingHvorfor tungen trenger en referanse

Tungen mot ganen, men på hvilket sted og hvor hardt? Her får du vite hvor tungespissen din hører hjemme, hvorfor en stiv «hvilestilling» egentlig ikke finnes, og hvordan tungens referansestilling innstiller seg via pust, svelging og hodebalanse.

Kjenner du deg igjen?

Hvor er tungen din når du ikke tenker på den?

Hva passer for deg?

Trykk på det som passer for deg.

Passer to eller flere punkter, lønner det seg å se nærmere på tungens referansestilling. Sammen viser slike tegn ofte at tungespissen ikke pålitelig finner sitt referansepunkt i ganen, eller at den holdes med kraft i stedet for i mønsteret. Begge deler kan trenes.

Hvor tungespissen hører hjemmeHvorfor pressing ikke er målet
Dette erstatter ingen undersøkelse. Det viser deg bare hvor du kan lese videre i denne artikkelen.

Det viktigste i korte trekk

  • En stiv «hvilestilling for tungen» finnes ikke, for tungen blir hele tiden justert av nervesystemet.
  • Vi snakker om tungens referansestilling, der tungespissen ligger mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene og tungeryggen legger seg mot ganen når du svelger.
  • Denne stillingen oppstår ikke ved pressing, men som et mønster av pust, svelging og hodebalanse, og mønstre kan trenes.

Video

Tungens hvilestilling: Finnes den i det hele tatt?

Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.

Begrepet

Hva som menes med «tungens hvilestilling»

Den som søker etter «tungens hvilestilling» eller «tungestilling», vil som regel vite hvor tungen skal ligge når man ikke snakker, spiser eller svelger.

Begrepet «tungens hvilestilling» stammer fra myofunksjonell terapi. Alle forstår hva som menes, og likevel er ordet misvisende, for tungen hviler aldri. Den endrer posisjon med hver hodebevegelse, med pusten og med tyngdekraften, og nervesystemet justerer den hele tiden. Vi snakker derfor om tungens referansestilling.

TungeEt muskelorgan uten bein og uten ledd, som beveger seg ved å endre form
ReferanseEt referansepunkt ved den fremre delen av ganen, som tungespissen retter seg inn mot igjen og igjen
StillingIkke en stiv posisjon, men en relasjon som justeres i hvert øyeblikk

Hvor ligger tungen din akkurat nå?

Kjernen

Hvorfor referansestilling i stedet for hvilestilling

På underkjeven kan man særlig godt måle hva som ligger bak en tilsynelatende hvile. For tungen gjelder samme prinsipp, bare enda tydeligere.

Underkjeven hviler ikke på leddene sine. Den henger i et oppheng av muskler, i likevekt mellom lukkere, åpnere og tyngdekraft. Tannmedisinen kaller stillingen med litt åpne tannrekker «hvilestilling». Hvor lite hvile det er i den, viser målinger av den elektriske muskelaktiviteten.

1,4mm

gjennomsnittlig avstand mellom tannrekkene når «hvilestillingen» bestemmes klinisk, målt hos 40 personer1

7,7mm

gjennomsnittlig avstand ved det faktiske minimum av muskelaktivitet, i den samme undersøkelsen1

3 til 4mm

åpning der aktiviteten i tyggemuskelen og tinningmuskelen faller kraftig1

9 av 10personer

viste også i «hvilestillingen» vedvarende aktivitet i enkelte motoriske enheter i tinningmuskelen2

Selv i det gunstigste området opphører altså ikke musklenes arbeid. En arbeidsgruppe ved universitetet i Dundee viste i tillegg at denne restaktiviteten synker målbart videre under hypnose. Forfatterne slutter av dette at en del av den har biologisk opprinnelse3. Det man måler der, er ingen stillstand. Det er en kontinuerlig justert referansetilstand.

Tungen har ikke noe fast sted. Den har et referansepunkt.Det nøyaktige kontaktpunktet skifter med pustefase, hodebalanse og oppgave. Konstant forblir relasjonen til den fremre delen av ganen.

For tungen kommer byggeprinsippet i tillegg. Den har ikke noe skjelett og beveger seg ved å endre form, med nesten uendret volum. Forskere i Grenoble flyttet tungen mekanisk ut av stillingen sin mens forsøkspersonene snakket. Målepunktene på tungen vendte ikke tilbake til sitt gamle sted, men til den formen som var nødvendig for lyden som ble dannet4. Det som ble beskyttet, var ikke stedet, men funksjonen.

Som en båt ved brygga

En båt ved brygga ligger aldri helt stille. Den hever og senker seg med bølgene og dreier litt i vinden, og likevel blir den på plassen sin, fordi fortøyningene holder forbindelsen til brygga. Omtrent slik legger tungespissen seg til ved den fremre delen av ganen, mens resten av tungen tilpasser seg pust, hodebalanse og oppgave.

«Tungens hvilestilling» betyr altså ikke et punkt der man holder tungen fast, men en referanse som den vender tilbake til av seg selv etter hver svelging. Denne tilbakevendingen er et lagret bevegelsesmønster. Det oppstår gjennom gjentakelse, ved hver svelging og hvert åndedrag, og derfor kan det trenes. Den som derimot øver på en statisk «hvilestilling», trener et stillbilde. Etter vårt syn forklarer det hvorfor enkelte programmer styrker tunge og munnbunn uten at svelgemønsteret endrer seg.

3D-film

Veien til referansepunktet

Animasjonen viser på ti sekunder i sidesnitt hvor tungespissen hører hjemme.

Stedet

Hvor nøyaktig tungespissen hører hjemme

Kjenn med tungespissen bak de øvre fortennene og gli et lite stykke bakover. Etter noen få millimeter kjenner du en liten, myk forhøyning i ganen. Det er papilla incisiva, ordrett den lille forhøyningen ved fortennene. Der ligger tungespissen an, uten å berøre tennene og uten å trykke.

Resten av tungekroppen trenger du ikke plassere bevisst. Når du svelger, legger den seg forfra og bakover mot ganen, og med lukket munn og nesepust holder et lett undertrykk den der.

Referansepunktet bak de øvre fortennene, papilla incisiva, i 3D-modellen.
Referansepunktet bak de øvre fortennene, papilla incisiva, i 3D-modellen.

Hvorfor akkurat dette stedet? Papilla incisiva inneholder blant de undersøkte områdene i munnen flest finfølende berørings- og trykksensorer, men bare sjelden smertefibre5. Også resten av den harde ganen er utstyrt med sensorer, og anordningen deres minner om fingertuppene6. På motsatt side ligger tungespissen, selv et svært følsomt måleorgan.

2,4mm²

gjennomsnittlig størrelse på de reseptive feltene til tungens fine berøringssensorer, registrert i den menneskelige tungenerven. Alle undersøkte nervebunter nådde helt ut i tungespissen7

0,03mN

laveste målte terskel for disse sensorene, altså en knapt merkbar berøring7

Vi kaller derfor dette stedet referansepunktet. Berøringen gir nervesystemet en haptisk referanse, et slags rekkverk som svelging, pust og tale orienterer seg etter.

Konsentrer deg i begynnelsen bare om tungespissen, resten av tungen følger av seg selv når du svelger. Sklir spissen ut av stedet i starten, er det normalt. Den skal bare ikke trykke mot tennene.

Svelging

Hva tungen gjør når du svelger

Kontakten mellom tungespissen og referansepunktet er ennå ikke hele tungens referansestilling. Den blir fullstendig først når du svelger. Da løfter tungen seg forfra og bakover mot ganen, avsnitt for avsnitt, og skyver spytt eller mat bakover, omtrent som en tommel som stryker ut en tannkremtube8. Dette skjer mange hundre til tusen ganger om dagen9.

Etter svelgingen blir ikke tungen værende oppe ved hjelp av kraft. Leppene ligger løst mot hverandre, tungen holder kontakt med ganen, og pusten går gjennom nesen. Da står munnhulen under et lett undertrykk som holder tungen der.

Faller tungen ned, må munnen tettes foran, uten indre motlager. En stabil stilling blir til holdearbeid for lepper og hake.

Blikk ovenfra på ganen. Tungen ligger bredt an, spissen ved referansepunktet.
Blikk ovenfra på ganen. Tungen ligger bredt an, spissen ved referansepunktet.

Triaden

Hvorfor tungens referansestilling bærer så mye

Tungen ligger midt i de tre basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse. Hvordan den ligger, bestemmer betingelsene for alle tre.

Basisfunksjon 1

Pust

Ligger tungen mot ganen, forblir munnen lukket uten anstrengelse, og luften tar veien gjennom nesen. Samtidig utgjør tungen en del av veggen i de øvre luftveiene. Ligger den lavt og er ikke involvert i pust og svelging, gjør den lettere svelget trangere under søvn. Ved munnpust er motstanden i de øvre luftveiene under søvn tydelig høyere enn ved nesepust10.

Basisfunksjon 2

Svelging

Kontakten mellom tungespissen og referansepunktet er utgangspunktet for svelgebevegelsen. Derfra bygger tungeryggen opp trykket mot ganen. Endres utgangskontakten, endres rekkefølgen, ved hver eneste svelging.

Basisfunksjon 3

Hodebalanse

Tungen arbeider på munnbunnen, og den henger i tungebeinet, et bein uten ledd. Hos 40 friske personer endret tungebeinets posisjon seg målbart så snart hodet var forskjøvet fremover11.

Etter vårt syn står derfor en manglende referansestilling for tungen som regel ikke alene. Den er en del av et mønster der pust, svelging og hodebalanse sammen kommer ut av likevekt. Denne triadiske funksjonskretsen står i begynnelsen av mange årsakskjeder.

  1. Referansen mangler

    Tungespissen ligger nede, og kontakten med ganen uteblir. Ofte begynner dette med munnpust i barndommen.

  2. Tilbakemeldingen blekner

    Uten kontakt får tunge og gane ingen stimuli. Hjernen regner med tiden knapt lenger med signaler derfra.

  3. Andre muskler trår til

    Lepper, hakemuskel, munnbunn og tyggemuskler overtar tetting og støtte. En rolig grunnstilling blir til holdearbeid.

  4. Mønsteret sliper seg inn

    Ved hver svelging blir erstatningsløsningen gjentatt og befestet.

  5. Plagene blir synlige

    Tungepress, åpen munnholdning, tannfeilstillinger, anspente kjeve- og nakkemuskler eller snorking og pustestopp om natten kan stå ved enden av denne kjeden.

Etter vårt syn er snorking og obstruktiv søvnapné som regel nattens sluttfase av et mønster som begynner på dagen. Øvelser for tunge, gane og svelg senket i en analyse av 9 studier med 120 voksne pustestoppene og pusteavflatningene i gjennomsnitt fra 24,5 til 12,3 per time søvn14. Studiene gjaldt ikke FaceFormer. Men de viser at spenningen i luftveiene kan trenes. Mer om dette i artikkelen Snorking og søvnapné.

Tungetensjon

Ikke stedet, men formen teller

Fordi tungen hele tiden endrer posisjon, er det mer meningsfullt å se på form og spenning enn på et sted. Vi snakker om fysiologisk tungetensjon, en balansert grunnspenning der tungen holder formen sin og kan tilpasse seg fritt. Avviker mønsteret, snakker vi om tungedyskinesi.

Lav og flat

Tungen ligger i underkjeven, spissen nede bak fortennene. Kontakten med ganen mangler, og lepper og hake overtar tettingen.

Balansert

Tungespissen ligger ved referansepunktet, og tungeryggen legger seg bredt mot ganen når du svelger. Spenningen er akkurat nok til å holde formen. Dette er den fysiologiske tungetensjonen.

Presset

Tungen presses med kraft mot ganen eller mot tennene. Andre muskler spenner seg med, ofte munnbunn, hake eller kjeve.

En grunnspenning blir værende også under søvn, selv om den er svakere enn i våken tilstand. Skjelettmuskulaturen kobles i stor grad ut først i drømmesøvnen, REM-søvnen. Hvordan dette skjer, viste en undersøkelse ved University of Toronto av tyggemuskulaturen hos rotter: Signalstoffene GABA og glysin hemmer de styrende nervecellene og slår muskelaktiviteten målrettet av13. Utenom disse fasene beholder muskulaturen grunnspenningen sin, også tungens.

Som håndbaken på bordet

Legger du hånden med håndbaken ned på bordet, forblir fingrene lett bøyd og håndflaten lett hvelvet, uten at du gjør noe for det. Hånden beholder av seg selv en grunnform. På lignende måte holder tungen formen sin også uten viljestyrt spenning. Bare i REM-søvnen avtar denne spenningen i stor grad.

«Tungepress», «tungestøt» eller «tungefremskyvning» beskriver som regel det samme bildet. Når du svelger, presser tungespissen mot eller mellom fortennene, i stedet for å støtte seg ved referansepunktet. Etter vårt syn er dette som regel en erstatningsløsning, fordi en lavtliggende tunge må tette svelgingen foran ved tennene.

Også tannavtrykk langs tungekanten blir ofte tilskrevet en for stor tunge. Men tungen beholder i stor grad volumet sitt, det som kan endres, er formen. Ligger den lavt og bredt, trykker det samme volumet sidelengs mot tannrekkene. Avtrykkene viser da hvor tungen ligger.

Utgangsstilling i sidesnitt. Tungen ligger lavt, kontakten med ganen mangler.
Utgangsstilling i sidesnitt. Tungen ligger lavt, kontakten med ganen mangler.

Plassering

Mewing, tungeøvelser og myofunksjonell terapi

Under stikkordet «mewing» sprer anbefalingen seg om å legge tungen flatt mot ganen og trykke den målrettet dit gjennom dagen, ofte forbundet med håp om en mer markert kjevelinje. Tungespissen ved den fremre delen av ganen er her i prinsippet riktig beskrevet. Forskjellen ligger i at stillingen holdes ved mewing, mens den i FaceFormer-treningen oppstår ut fra bevegelsesforløpet.

Etter vårt syn er vedvarende, statisk trykk av tungen mot ganen ingen naturlig tilstand. Den som presser tungespissen oppover med kraft, uten at dette er innbygd i svelging og pust, belaster ofte samtidig hakemuskel, munnbunn og kjevemuskler. Kraft er ikke målet, det er mønsteret som teller.

Presse tungen mot ganen (mewing)

  • Holder en stilling bevisst og med kraft
  • Setter først og fremst inn ved tungen
  • Svelging, nesepust og hodebalanse er ikke målrettet med
  • Mer trykk regnes som mer fremgang

FaceFormer-trening

  • Tungen finner stillingen sin via svelging og undertrykk
  • Øver leppelukking, tunge, nesepust og hodebalanse i ett forløp
  • Målet er et mønster som går av seg selv uten at du må tenke over det
  • Gjentakelse og nøyaktighet teller, ikke kraft

Begge tilnærmingene tar tungen på alvor. De skiller seg i om stillingen holdes eller læres som et mønster.

Også klassisk myofunksjonell terapi, forkortet MFT, bygger på en riktig grunnidé, for funksjoner former strukturer. Men mange programmer øver på enkeltbevegelser. Isolerte tungeøvelser som trykk mot en spatel trener en enkeltbevegelse utenfor svelgekonteksten. Tungen henger via munnbunn og tungebein i underkjeven, svelget og hodebalansen. Trykker den mot motstand, får hjernen et signal fra tungen uten svelgesekvensen den hører til.

Etter vårt syn trener en slik øvelse først og fremst den enkelte bevegelsen. Vi setter derfor inn ved forløpet der tungen arbeider under svelging. I sammenligningsstudien fra Hamburg med myofunksjonell terapi uten apparat lå tungen i FaceFormer-gruppen oftere mot ganen under svelging, og munnlukkingen innstilte seg raskere. Leppekraften økte i begge gruppene, forskjellen lå i svelgemønsteret15. FaceFormer-terapien er ingen myofunksjonell terapi, men en egen metode, en funksjonsmønstertrening: Pust, svelging og hodebalanse hører i hver repetisjon til det samme treningsforløpet.

Presisjon oppstår ikke før mønsteret, men i mønsteret.Svelging er et koblet forløp av tunge, gane, lepper, kjeve og pust. Der lærer tungen oppgaven sin.

Trening

Tungetrening: tren tungens referansestilling

Det holder ikke bare å tenke på det. Så snart oppmerksomheten er et annet sted, vender det gamle mønsteret tilbake. At tungespissen kan bli mer presis ved den fremre delen av ganen, viser en undersøkelse fra Aalborg. Atten personer styrte med tungespissen mot felt i ganen, foran traff de raskere og mer nøyaktig, og i løpet av tre øvingsdager ble de tydelig bedre12.

I FaceFormer-treningen oppstår tungens referansestilling ut fra selve forløpet. FaceFormer ligger i munnens forgård (vestibulum), foran tennene og bak leppene. Tungespissen ligger ved referansepunktet, du puster gjennom nesen, og hodet er oppreist i balanse.

I grunnøvelsen presser du leppekilen sammen med leppene, biter kort sammen med jekslene og svelger én gang. Undertrykket suger tungen mot ganen. Deretter slapper du av i leppene, og tungespissen blir der den er.

Grunnøvelsen med FaceFormer, modul 1.

I begynnelsen trykker tungespissen ofte hardere mot referansepunktet enn nødvendig. Så lenge en stilling er uvant, bruker du ubevisst mer kraft for å holde den. Med økende øvelse og automatisering blir trykket som regel mindre. Avgjørende er at tungespissen ligger på riktig sted og er riktig rettet inn, ikke hvor hardt den trykker. Kommer tungespissen ikke opp til tross for øvelse, kan et for kort tungebånd ligge bak. Hva du da kan gjøre, står i artikkelen Klipping av tungebåndet.

I trekkøvelsen trekker du i tillegg leppekilen fremover med tommel og pekefinger, bare så hardt som leppene dine klarer å holde den. Undertrykket i munnen øker, og tungespissen forblir under svelgingen det faste punktet som hele forløpet starter fra.

I klippet er genioglossus synlig, den største tungemuskelen. Den fester seg på innsiden av haken, trekker tungen fremover og oppover og arbeider her sammen med lepper, munnbunn og pust.

Trekkøvelsen, modul 2, med synlig tungemuskel genioglossus.
  1. Fra dag 1

    Grunnøvelse

    Tre ganger daglig noen få minutter med FaceFormer ZERO, og repetisjonene øker du uke for uke.

  2. Fra omtrent uke 3

    Trekkøvelse og natt

    Trekkøvelsen kommer til. Om natten bruker du FaceFormer ZERO så snart grunnøvelsen sitter.

  3. Etter noen uker

    Bytte til ONE

    På dagtid trener du med FaceFormer ONE. Den har samme størrelse og form som ZERO, bare av fastere materiale.

  4. Fra omtrent uke 6

    Utvidede moduler

    Etter behov kommer flere moduler til, for eksempel hodebalanse-rotasjonen.

  5. Over måneder

    Mønsteret går av seg selv

    Til de nye forløpene går av seg selv uten at du må tenke over det, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder.

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, alle moduler finner du på øvelsessidene. For barn gjelder en egen øvelsesplan, mer om dette under FaceFormer for barn.

Hverdag

Tungens referansestilling i hverdagen

01

Legg an i stedet for å presse

Tungespissen berører referansepunktet, den trykker ikke. Kjenner du spenning i munnbunnen, i haken eller i nakken, er det for mye.

02

Tennene i svev

Unntatt når du tygger og svelger, står tennene litt fra hverandre. Tar du deg selv i å presse, løsne tennene og legg tungespissen an.

03

Leppene lukket, nesen åpen

Leppene ligger løst mot hverandre, og luften tar veien gjennom nesen. Med lukket munn og nesepust holder undertrykket tungen nesten av seg selv mot ganen.

04

Korte sjekker gjennom dagen

Koble et kort blikk innover til noe du gjør ofte, for eksempel når du låser opp mobilen. Hvor er tungespissen, puster du gjennom nesen?

05

Hodebalanse ved skjermen

Still inn skjerm og stol slik at hodet ditt balanserer over kroppen og ikke vandrer fremover.

06

Tålmodighet med svelgingen

Er svelgingen i treningen vanskelig i starten, svelger du først bare ved hver andre repetisjon.

07

Øk forsiktig

Drar det i tunge, munnbunn eller nakke etter treningen, reduserer du repetisjonene i appen og øker langsommere. Kraft er ikke målet.

Spørsmål

Ofte spurt

Hva er riktig hvilestilling for tungen?

Det som menes, er tungens stilling når du ikke snakker, spiser eller svelger. Tungespissen ligger mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene, uten å berøre tennene, og tungeryggen ligger bredt mot ganen. Leppene er løst lukket, og tennene står litt fra hverandre. Fordi tungen aldri hviler helt, snakker vi om tungens referansestilling.

Hvor nøyaktig ligger tungespissen riktig?

Ved papilla incisiva, en liten, myk forhøyning i ganen noen få millimeter bak de øvre fortennene. Gli med tungespissen fra baksiden av fortennene et lite stykke bakover. Der ligger den an, uten å trykke.

Hvordan holder jeg tungen mot ganen?

Ikke ved å holde fast. La tungespissen ligge løst mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene, leppene lukket, tennene litt fra hverandre, og pust gjennom nesen. Resten tar svelgingen seg av: Ved hver svelging legger tungeryggen seg mot ganen, og undertrykket i den lukkede munnen holder den der. Den som bevisst presser tungen opp, spenner samtidig munnbunn og kjeve. For at stillingen skal holde seg uten at du må tenke over det, trenger tungen en grunnspenning som bygges opp gjennom trening, og et svelgemønster som stadig henter den tilbake til ganen.

Må jeg presse tungen hardt mot ganen?

Nei. Tungens referansestilling er ingen kraftanstrengelse. Vedvarende pressing spenner etter vårt syn samtidig munnbunn, hake og kjeve og forstyrrer heller det naturlige mønsteret. Tungespissen ligger an, resten ordner seg gjennom svelging og undertrykk.

Hva er forskjellen mellom mewing og FaceFormer-treningen?

Begge plasserer tungespissen ved den fremre delen av ganen. Ved mewing holdes tungen bevisst og med kraft i denne stillingen. I FaceFormer-treningen oppstår stillingen ut fra forløpet med leppelukking, nesepust, svelging og hodebalanse. Målet er et mønster som går av seg selv uten at du må tenke over det, ikke et så hardt trykk som mulig.

Hva betyr tungepress og tungestøt?

Begge begrepene beskriver at tungen under svelgingen presser fremover mot eller mellom fortennene, i stedet for å støtte seg mot ganen. Man snakker også om tungefremskyvning. Etter vårt syn er dette som regel en erstatningsløsning ved lavtliggende tunge, fordi svelgingen da må tettes foran ved tennene.

Hvorfor har tungen min tannavtrykk langs kanten?

Tannavtrykk langs tungekanten viser ofte at tungen ligger lavt og bredt i underkjeven og trykker sidelengs mot tannrekkene. En faktisk forstørret tunge er sjelden og har da en gjenkjennelig underliggende sykdom.

Hvilken tungetrening egner seg for voksne?

En som ikke styrker tungen isolert, men bygger den inn i forløpet. Øvelser som tungeklikk eller trykk mot en spatel gjør muskelen sterkere, men endrer ikke hvor tungen ligger når du ikke tenker på den. I FaceFormer-treningen øver du på tungens referansestilling, leppelukking, nesepust og svelging i ett forløp, tre ganger daglig noen få minutter og etter noen uker også om natten med ZERO. Også den som har hatt mønsteret siden barndommen, kan slik innøve det på nytt. Regn med flere måneder før det går av seg selv.

Er FaceFormer-terapien en myofunksjonell terapi?

Nei. FaceFormer-terapien er en egen metode, en funksjonsmønstertrening. Leppelukking, nesepust, tungestilling, svelging og hodeholdning hører i hver repetisjon til det samme treningsforløpet, og tungen er her en del av mønsteret. Mange logopedpraksiser bruker FaceFormer, også som supplement til myofunksjonell terapi. Er du allerede i logopedisk eller myofunksjonell behandling, kan du ta opp treningen der.

Hvor ligger tungen når man sover?

I beste fall der den også ligger om dagen, med spissen ved den fremre delen av ganen. Muskelspenningen avtar under søvn, men en grunnspenning blir værende. Bare i drømmesøvnen (REM) kobler nervesystemet i stor grad ut skjelettmuskulaturen, og disse fasene går over igjen hver gang. Mangler tungen grunnspenning eller står munnen åpen, synker den bakover og kan gjøre svelget trangere. Mer om dette under Snorking og søvnapné.

Mer om temaet

Flere artikler fra kunnskapssidene

Alle temaer i oversikt

Erfaringer om temaet

Neste steg

Dr. Klaus-Jürgen Berndsen
Dr. Klaus-Jürgen BerndsenUtvikler av FaceFormer-terapien. Faglig grunnlag: boken «Trust the Triad». Oppdatert: september 2026.

Kilder

  1. Michelotti A, Farella M, Vollaro S, Martina R (1997). Mandibular rest position and electrical activity of the masticatory muscles. Journal of Prosthetic Dentistry 78(1):48-53. PMID 9237146. Kilde
  2. Yilmaz G, Uginčius P, Sebik O, Türker KS (2015). Tonic activity of the human temporalis muscle at mandibular rest position. Archives of Oral Biology 60(11):1645-1649. PMID 26351747. Kilde
  3. Al-Enaizan N, Davey KJ, Lyons MF, Cadden SW (2015). Effect of hypnosis on masseter EMG recorded during the ‘resting’ and a slightly open jaw posture. Journal of Oral Rehabilitation 42(11):840-846. PMID 26059538. Kilde
  4. Ito T, Szabados A, Caillet JL, Perrier P (2020). Quick compensatory mechanisms for tongue posture stabilization during speech production. Journal of Neurophysiology 123(6):2491-2503. PMID 32432505. Kilde
  5. Endo C, Sato T, Yajima T, Igarashi K, Ichikawa H (2018). Innervation of the Human Incisive Papilla: Comparison with Other Oral Regions. Cells Tissues Organs 205(2):93-104. PMID 29734141. Kilde
  6. Moayedi Y, Michlig S, Park M, Koch A, Lumpkin EA (2021). Somatosensory innervation of healthy human oral tissues. Journal of Comparative Neurology 529(11):3046-3061. PMID 33786834. Kilde
  7. Trulsson M, Essick GK (1997). Low-threshold mechanoreceptive afferents in the human lingual nerve. Journal of Neurophysiology 77(2):737-748. PMID 9065846. Kilde
  8. Hiiemae KM, Palmer JB (2003). Tongue movements in feeding and speech. Critical Reviews in Oral Biology and Medicine 14(6):413-429. PMID 14656897. Kilde
  9. Lear CS, Flanagan JB, Moorrees CF (1965). The frequency of deglutition in man. Archives of Oral Biology 10:83-100. PMID 14262163. Kilde
  10. Fitzpatrick MF, McLean H, Urton AM, Tan A, O’Donnell D, Driver HS (2003). Effect of nasal or oral breathing route on upper airway resistance during sleep. European Respiratory Journal 22(5):827-832. PMID 14621092. Kilde
  11. Ye J, Jin L, Cheng R et al. (2025). Changes in the craniofacial morphology and hyoid bone position in the neutral and forward head posture in healthy individuals: A cross-sectional study. Journal of Back and Musculoskeletal Rehabilitation 38(3):533-543. PMID 39973255. Kilde
  12. Caltenco HA, Lontis ER, Boudreau SA, Bentsen B, Struijk J, Andreasen Struijk LN (2012). Tip of the tongue selectivity and motor learning in the palatal area. IEEE Transactions on Biomedical Engineering 59(1):174-182. PMID 21954196. Kilde
  13. Brooks PL, Peever JH (2012). Identification of the transmitter and receptor mechanisms responsible for REM sleep paralysis. Journal of Neuroscience 32(29):9785-9795. PMID 22815493. Kilde
  14. Camacho M, Certal V, Abdullatif J, Zaghi S, Ruoff CM, Capasso R, Kushida CA (2015). Myofunctional Therapy to Treat Obstructive Sleep Apnea: A Systematic Review and Meta-analysis. Sleep 38(5):669-675. PMID 25348130. Kilde
  15. Korbmacher HM, Schwan M, Berndsen S, Bull J, Kahl-Nieke B (2004). Evaluation of a new concept of myofunctional therapy in children. International Journal of Orofacial Myology 30:39-52. PMID 15832861. Studie fra Hamburg, medforfatter Sabine Berndsen er med på å ha utviklet FaceFormer. Kilde

Kom i gang

Klar for treningen?

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.


Kjøp FaceFormer nå

Modelloversikt
ZERO barnesett
FaceFormer for barn fra 2 til 10 år
59,90€
2–10 år
Sett med suksessbok
Facy bæreveske/nakkepute
inkl. farget hygieneboks
ZER+ONE
Startsettet for ungdom og voksne
64,33€
Beste tilbud
Med svart & hvit hygieneboks
ZERO for å komme i gang
ZERO anbefales for nattlig bruk
ONE for videregående trening
ONE blue/clear
FaceFormer for ungdom og voksne
39,90€
I blått eller krystallklart
inkl. farget hygieneboks
For FaceFormer-trening
Egnet både til daglig trening og til nattlig bruk