Nevroatletikk: Hvorfor prestasjon bygger på pust, svelging og hodebalanse

Fagartikkel kropp og holdning

NevroatletikkPrestasjon begynner med basisen

Nevroatletikk trekker nervesystemet inn i treningen. Her får du vite hvorfor pust, svelging og hodebalanse er fundamentet for dette, hva studier viser om mellomgulv og nesepust i idrett, og hvordan du trener basisen slik at den bærer også under belastning.

Se video Vanlige spørsmål

Kjenner du deg igjen?

Kraften er der, men pusten tar slutt tidligere?

Hva passer for deg?

Trykk på det som passer for deg.

Stemmer flere punkter, lønner det seg å se på det som ligger under treningen din. Etter vårt syn avgjøres mye av pust, svelging og hodebalanse. De arbeider sammen som et mønster, og mønstre kan trenes.

Hvorfor mellomgulvet har to oppgaver Nesepust under belastning

Dette erstatter ingen undersøkelse. Det viser deg bare hvor du kan lese videre i denne artikkelen.

Det viktigste i korte trekk

Nevroatletikk trekker nervesystemet inn i treningen. Tanken er riktig, men den trenger et fundament.
Dette fundamentet er etter vårt syn pust, svelging og hodebalanse. De går med i hver bevegelse, og hvor godt de går, er med på å bestemme hvor mye reserve du har igjen under belastning.
Nesepust hører også hjemme under belastning, så lenge det går. I små studier forble toppytelsen den samme med nesepust. Ved full utmattelse får munnen komme til.

Video

Nevroatletikk: basisfunksjonene er forutsetningen

Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.

Begrep

Nevroatletikk: nervesystemet trener med

Nevroatletikk har kommet inn i mange treningshaller. Tanken bak er riktig, men den hopper ofte over et steg.

Hver bevegelse planlegges, startes og korrigeres løpende i nervesystemet. Musklene utfører det hjernen og ryggmargen gir beskjed om, og de melder tilbake hva som skjer. Nevroatletikk tar denne tanken på alvor. Den supplerer styrke- og utholdenhetstrening med øvelser for øyne, balanse, kroppsbevissthet og pust, slik at styringen passer bedre til oppgaven.

NevroNervesystemet, som planlegger og utløser bevegelse og justerer etter hver tilbakemelding

AtletikkStyrke, utholdenhet, hurtighet og koordinasjon, altså det som blir synlig i konkurranse

BasisDet hver bevegelse forutsetter og som går med i hver bevegelse, før den første drillen begynner

Her kommer vår innvending. Før en drill for øyne eller balanse kan virke, må nervesystemet løse tre oppgaver som det aldri får sette på pause: puste, svelge og holde hodet i rommet. Hvor godt det lykkes, er etter vårt syn med på å bestemme hvor mye styring som blir igjen til alt annet.

Tre funksjoner er allerede i gang før neste belastning kommer. Pust, svelging, hodebalanse.De går med i sprinten, i serven og i markløftet. Derfor hører de hjemme i begynnelsen av all trening som tar nervesystemet på alvor.

Triaden

Basisen under all prestasjon: pust, svelging og hodebalanse

I boken «Trust the Triad» kaller Dr. Klaus Berndsen disse tre funksjonene primærfunksjoner. De står i begynnelsen av alle prestasjoner som kroppen bygger på.

Pust

Forsyner hver celle med oksygen. Gjennom nesen blir luften varmet, fuktet og filtrert. Mellomgulvet puster og stabiliserer samtidig overkroppen.

Svelging

Mange hundre til tusen ganger om dagen legger tungen seg mot ganen, og leppene lukker seg. Det tetter munnhulen og holder nesepusten mulig.

Hodebalanse

Hodet bærer øynene og balanseorganet. Balanserer det over kroppen, stemmer referansedataene for hver bevegelse.

Disse tre funksjonene kan ikke erstattes og ikke settes på pause. De går hvert øyeblikk, det avgjøres bare hvor godt. Går én av dem forskjøvet, innstiller de to andre seg også avvikende, for de er koblet som en krets, ikke som en kjede.

Mønsteret avviker
Munnpust, en lavtliggende tunge eller et hode som glir fremover. Ofte begynner det allerede i barndommen.
Kroppen kompenserer
Hjelpemuskler i nakke og skuldre tar over. Nervesystemet lagrer kompensasjonen som foretrukket mønster.
Holdning og spenning endrer seg
Nakken holder mer, overkroppen arbeider annerledes, pusten blir mer overfladisk. I hverdagen merkes det knapt.
Under belastning blir det synlig
Reserven er brukt opp tidligere. Etter vårt syn viser dette seg hos mange idrettsutøvere som et tidlig skifte til munnpust, som en stiv nakke eller som en urolig overkropp.

Som operativsystemet på en datamaskin

Er operativsystemet opptatt med kompensasjonsarbeid, hakker også det beste programmet. Teknikk, taktikk og nevroatletikk-drills er etter vårt syn slike programmer. Pust, svelging og hodebalanse er systemet de kjører på.

Koblingen mellom pust, svelging og hodebalanse blir etter vår erfaring sjelden tatt hensyn til i idretten. Følger man denne logikken, kan et stabilt grunnmønster skape forutsetninger for at utholdenhet, koordinasjon og restitusjon drar nytte av det, fordi pusten ikke lenger må kompensere via munnen.

Overkropp og pust

Mellomgulvet har to oppgaver

Den som tenker på pust, tenker på lungene. Den viktigste pustemuskelen er imidlertid samtidig en holdemuskel.

Mellomgulvet spenner seg som en kuppel under ribbeina. Når du puster inn, senker det seg og trekker luft inn i lungene. Sammen med magemusklene og bekkenbunnen danner det dessuten veggene i et trykkrom som støtter ryggraden innenfra.

Beveger du armer eller bein raskt, må dette trykkrommet sikre overkroppen mens pusten fortsetter. Nervesystemet gir begge oppgavene samtidig til den samme muskelen.

3D-modell: mellomgulvet under ribbeina og bekkenbunnen i bekkenet, markert i rødt, sett fra siden og forfra.

78%

av sin sterkeste innåndingsaktivitet holdt mellomgulvet også under utånding, så lenge fire forsøkspersoner beveget armene raskt. I rolig stående stilling manglet dette¹

13personer

pustet i en oppfølgingsstudie gjennom et forlenget pusterør, og pustebehovet deres steg. Etter omtrent ett minutt var holdeaktiviteten i mellomgulvet og den tverre magemuskelen tydelig mindre eller manglet²

Forfatterne tolker det slik: Når pustedriven øker, dempes holdekommandoene til mellomgulvet, pusten har forrang. For idretten betyr det etter vårt syn at overkroppen mister stabilitet når pusten kommer under press. Den som allerede i hvile puster overfladisk, raskt og gjennom munnen, når dette punktet tidligere. Mer om trykkrommet leser du i artikkelen om bekkenbunnstrening.

Pustestyring

Hvem styrer pusten under belastning?

Når du trener, puster du raskere og dypere. Det føles som et svar på oksygenmangel. I virkeligheten går flere signaler parallelt.

Så snart hjernen starter en bevegelse, sender den et følgesignal til pustesenteret i hjernestammen. Fysiologien kaller dette sentral kommando. I tillegg melder fine nervefibre fra de arbeidende musklene tilbake om spenning og stoffskifte. En forskergruppe i Wisconsin dempet denne tilbakemeldingen målrettet hos syklister. Mennene pustet da for lite i forhold til karbondioksidet som ble dannet, og ved høy belastning sank oksygenmetningen litt³.

8 til 17%

mindre pust i forhold til karbondioksidet viste fem syklister da tilbakemeldingen fra beinmusklene deres var dempet³

81%

av det opptatte oksygenet gikk hos sju syklister til beina under maksimal belastning. Måtte de utføre mer pustearbeid, var det 71 %, med avlastede pustemuskler 89 %⁴

Det andre funnet kommer fra det samme laboratoriet. Når arbeidet til pustemusklene ble kunstig økt ved maksimal belastning, trakk blodårene i beina seg sammen, og beina fikk mindre blod og oksygen⁴. Pusten konkurrerer altså med den arbeidende muskulaturen om de samme ressursene.

Pust er ingen bisak. Den er en del av prestasjonen.Jo mer økonomisk pustemønsteret er, desto mer blir det etter vårt syn igjen til selve bevegelsen. Økonomisk betyr et forløp der pust, svelging og hodebalanse passer sammen.

Nesepust

Nesepust hører også hjemme under belastning

Å åpne munnen når man trener, føles selvsagt. Spørsmålet er når.

Nesen varmer, fukter og filtrerer luften, og i bihulene dannes nitrogenmonoksid, som med nesepusten når lungene. Svenske forskere målte ved nesepust et 10 % høyere oksygentrykk, målt gjennom huden, enn ved munnpust, hos seks av åtte friske personer⁵.

Under belastning går kroppen på et tidspunkt over til nese og munn samtidig. Når, varierer svært mye.

Oppoverbakke øker pustebehovet. Punktet der munnen kommer til, ligger forskjellig for hver enkelt.

105watt

var i gjennomsnitt belastningen der 20 av 30 voksne gikk over fra ren nesepust til nese og munn. Fem pustet bare gjennom nesen under hele belastningstesten⁶

20 av 20personer

nådde i en australsk studie med ren nesepust en belastning som er nok for en aerob treningseffekt⁷

Ingenforskjell

i toppytelse på 30-sekunders sprint på sykkel fant to studier med 9 og 49 personer⁸⁹

Studiene viser også grensen. Med ren nesepust sank den maksimale pustekapasiteten tydelig mer enn det maksimale oksygenopptaket⁷. Ved full utmattelse får munnen altså komme til. I den nyeste studien opplevde deltakerne sprinten med nesepust som litt mindre anstrengende, og musklene deres fikk raskere tilbake oksygen etterpå⁹. Dette er små studier, ikke noe løfte om din personlige rekord.

Nese så lenge som mulig

Luften blir varmet, fuktet og filtrert
Nitrogenmonoksid fra bihulene når lungene
Tempoet retter seg etter nesen, ikke omvendt

Munn fra begynnelsen

Tørr, kjølig luft treffer luftveiene direkte
Nesens filter blir forbigått
Etter vårt syn befestes mønsteret også for hvile og søvn

Ved full utmattelse kommer munnen til hos mange. Det avgjørende er hvor lenge nesen bærer før det.

Nesen er etter vårt syn den tiltenkte veien for innåndingsluften, i hvile og ved lett belastning, munnen en bakdør for stor anstrengelse. Den som allerede i hverdagen eller i søvne puster gjennom munnen, har som regel erstattet nesepusten med en kompensasjon. Denne kompensasjonen befestes som mønster og endres ikke med forsetter, men med trening.

Når åpner du munnen ved lett løping?

Hodebalanse

Hodet leder, kroppen følger

Nevroatletikk arbeider mye med øyne og balanse. Begge sitter i hodet, og det får følger for hele holdningen.

I hodet sitter sansene som orienterer over avstand, fremfor alt øynene og balanseorganet. Meldingene deres gir bare et pålitelig bilde når hjernen vet hvordan hodet står i rommet. Fysiologen Rudolf Magnus i Utrecht beskrev allerede i 1924 refleksene som retter inn nakke, overkropp og bekken etter hodets stilling¹⁰.

Kort sagt: Hodet angir retningen, kroppen følger det. Ved vridninger, hopp og landinger blir dette særlig tydelig.

I hopp og vridning trenger kroppen et pålitelig referansepunkt. Det gir hodet.

Øyne

Gir bildet av omgivelsene. For å tolke det riktig må hjernen vite hvordan hodet står akkurat nå.

Balanseorgan

Måler tyngdekraft og rotasjon, og det i forhold til skallen. Vipper hodet, forskyves referansedataene.

Dype nakkemuskler

De korte musklene under bakhodet melder løpende hvordan hodet står i forhold til overkroppen. De regnes som stabilisatorer og styringselementer for hodet¹¹.

Hjernen vekter disse kanalene på nytt avhengig av situasjonen. I målinger fra Portland stolte forsøkspersonene desto mer på balanseorganet jo mer underlaget deres vippet¹². Henger hodet stadig foran kroppen, arbeider nakkemusklene som holdeapparat i stedet for som fine følere. Etter vårt syn mister øye- og balansedrills da en del av grunnlaget sitt. Mer i artikkelen om nakke og rygg.

Svelging og kjeve

Svelging og kjevelukking: den undervurderte delen

Om svelging snakker nesten ingen i idretten. Likevel går det hele tiden.

Du svelger mange hundre til tusen ganger om dagen. Ved hvert svelg legger tungen seg mot ganen, tennene berører hverandre kort, og leppene lukker seg. Deretter vender tungespissen tilbake til referansepunktet sitt bak de øvre fortennene, i tungens referansestilling.

Slik blir munnhulen tett, og luften tar veien gjennom nesen. Svelging er dermed en forutsetning for rolig nesepust.

3D-sidesnitt: FaceFormer ligger i munnens forgård, tennene møtes kort og slipper igjen.

Også kjeven hører til holdningen. En forskergruppe i Karlsruhe lot tolv unge voksne ta imot et fall forover med et utfallssteg. Bitekraften steg da mellom slipp og fotens landing, også når kjeven egentlig skulle forbli avslappet¹³. Forfatterne ser sammenbitingen som en del av det naturlige repertoaret som kroppen støtter bevegelsen sin med.

I en annen studie med 48 fysisk aktive voksne holdt de som bet lett sammen, balansen på en svingende plattform bedre i én av fire retninger¹⁴. Effekten var liten og avhengig av oppgaven, trykk med tungen alene viste ingen. Konstant pressing hører ikke med, mer om dette i artikkelen om TMD og kjeveledd.

Å bite kort sammen er en del av mønsteret. Konstant pressing er kompensasjon.Den korte tannkontakten ved svelging og stabilisering hører etter vårt syn til det normale forløpet. Den som hele tiden presser tennene sammen, kompenserer i mange tilfeller for manglende stabilitet et annet sted.

Plassering

Nevroatletikk-øvelser og pusteteknikker satt i sammenheng

Øyedrills, balansebrett, pusteprogrammer med å holde pusten: Tilbudet er stort, og mye av det gir fornuftige stimuli. Spørsmålet er på hvilket fundament.

Øvelser for øyebevegelse, balanse og kroppsbevissthet utfordrer styringen og gir nye stimuli. Men de arbeider med det nervesystemet som er der akkurat nå. Går pust, svelging og hodebalanse i kompensasjonsmønster, trener drillen etter vårt syn dette mønsteret med et stykke på vei. Derfor hører basisfunksjonene hjemme i begynnelsen.

På lignende måte ser vi pusteteknikker som Buteyko, Oxygen Advantage, øvelser for karbondioksidtoleranse eller hypoksitrening. De gir målrettede stimuli som kroppen svarer på med kjente tilpasningsprogrammer, og trener først og fremst den bevisste pusten. Det automatiske mønsteret som går om natten, i samtale og i spurten, forblir ofte upåvirket, fordi tunge, svelging og hodebalanse ikke trenes med.

Pusteteknikk som øvelse

Retter seg mot pusten alene
Arbeider ofte med å holde pusten og oksygenmangel som stimulus
Avhenger sterkt av at du øver bevisst

Trening av basisfunksjonene

Øver pust, svelging og hodebalanse i ett forløp
Tar sikte på et mønster som går uten at du tenker over det
Skaper etter vårt syn grunnlaget som andre metoder bygger på

Begge tilnærmingene kan kombineres. Øvelser med lang pustestopp hører aldri hjemme i eller ved vann, og ikke i situasjoner der et kort bortfall ville være farlig.

Ved pusteteknikker som Buteyko virker ifølge studiene trolig ikke så mye en høyere CO2-verdi, som knapt lot seg påvise, som skiftet fra hektisk munnpust til rolig nesepust. Å behandle CO2 som et helbredende stoff mener vi er en feiltakelse, for kroppen holder det tett regulert. Hypoksi-intervaller er en stressstimulus for cellene og endrer ikke noe pustemønster, og ved hjerte-, lunge- eller søvnapnésykdommer er grensen til overbelastning raskt overskredet.

Den som bare trener pusten, trener ikke pusten.Fra boken «Trust the Triad». Pusten er koblet til svelging og hodebalanse, derfor endrer den seg etter vårt syn først varig når alle tre trenes sammen.

Å teipe igjen munnen om natten eller under trening for å tvinge frem nesepust anbefaler vi ikke. Teipen lukker munnen mekanisk, mønsteret bak blir værende. Hvorfor, leser du i artikkelen om Mouth Taping.

Studiegrunnlag

Hva som er dokumentert og hva som ikke er det

Ærlighet hører med, særlig på et felt der mye blir lovet.

Studiene i denne artikkelen undersøker mellomgulv, pustestyring, nesepust, hodebalanse og kjeve, ikke FaceFormer. De støtter tanken om at basisfunksjonene spiller en rolle under belastning. Om treningen av dem endrer idrettsprestasjonen, er dermed ikke prøvd.

12løpere

deltok i 2003 i en liten observasjon med tredemølletester, som magasinet RUNNING rapporterte om. Det er en magasinreportasje uten statistikk og uten enkeltdata, og den bærer derfor ikke noe utsagn om prestasjon¹⁵

45personer

trente i en undersøkelse i Frankfurt i seks måneder med FaceFormer, og etterpå var overkroppen deres målbart mindre foroverbøyd. Om idrettsprestasjon sier det ingenting¹⁶

At en undersøkelse mangler, betyr ikke at sammenhengen ikke finnes. Det betyr at den ikke er prøvd.Det gjelder for andres studier like mye som for egne. Begge deler hører åpent frem på bordet.

En rettferdig prøving måtte avklare om det ble trent korrekt, om basisfunksjonene endret seg først, og om undersøkelsen gikk over flere måneder. Mer om dette på siden Studier og vitenskap.

Trening

Tren basisen: fra øvelsesplanen til belastningen

Et pustemønster kan ikke vedtas. Du kan bestemme deg for nesepust, men i neste motbakke tar munnen likevel over. Mønstre endres gjennom presis, hyppig gjentakelse. FaceFormer-treningen øver derfor leppelukking, nesepust, tungens referansestilling, svelging og hodebalanse i samme forløp, tre ganger daglig i noen få minutter. Slik oppstår etter vårt syn forutsetningen for at mønsteret bærer også under belastning.

Fra omtrent uke 6 kommer pusteøvelsen til. Du legger en hånd på magen, puster inn gjennom nesen i seks sekunder, holder pusten kort, biter sammen én gang og svelger, og puster deretter ut i seks sekunder.

Pustepausen etterpå forlenger du i små steg, bare så langt det er behagelig.

Pusteøvelsen med FaceFormer: hånden på magen, leppene lukket, pust gjennom nesen.

Fra dag 1
Grunnøvelse
Tre ganger daglig noen få minutter med FaceFormer ZERO.
Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse og natt
Trekkøvelsen kommer til. Om natten bruker du FaceFormer ZERO så snart grunnøvelsen sitter.
Etter noen uker
Bytte til ONE
Om dagen trener du med ONE, like stor som ZERO, bare av fastere materiale.
Fra omtrent uke 6
Pust og hodebalanse
Pusteøvelse og hodebalanserotasjon kommer til. Begge i ett forløp er for viderekomne, helst i samråd med en behandler.
Over måneder
Inn i belastningen
Lette økter med nesepust, tungens referansestilling og balansert hode. Til mønsteret går uten at du tenker over det, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder, deretter følger vedlikeholdstrening.

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, alle moduler står på øvelsessidene, blant dem hodebalanserotasjonen. Trener du med en behandler, kan vedkommende tilpasse planen til idretten din. Bruker du astmaspray eller andre midler etter råd fra lege, ikke slutt på egen hånd, men avtal endringer med legen din.

Treningshverdag

Basisen i treningshverdagen

Oppvarming gjennom nesen

Bruk de første minuttene av hver økt til ren nesepust. Tempoet retter seg etter nesen.

Lette økter som nesetrening

Rolige langturer eller lett sykling egner seg for nesepust. Intervaller og konkurranse forblir som de er.

Hodet over kroppen

Når du løper, sykler og løfter vekter, balanserer hodet over overkroppen, blikket går fremover.

Bruk drikkepausene

Hvert svelg er en liten øvelse. Leppene lukket, tungen mot ganen, svelg så i ro.

Ikke hold tennene fast sammen

Kort tannkontakt ved svelging og i stabiliseringsøyeblikket er normalt. Pressing ved hver repetisjon er det ikke.

Trapp ned etter treningen

Noen minutter med rolig nesepust og lang utånding hjelper etter vårt syn med å koble om til restitusjon. Mer i artikkelen om vagusnerven.

Spørsmål

Ofte spurt

Hva er nevroatletikk?

En treningstilnærming som bevisst involverer nervesystemet. Ved siden av styrke og utholdenhet trenes øyne, balanse, kroppsbevissthet og pust. Etter vårt syn mangler ofte det første steget, basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse.

Bør jeg puste gjennom nesen når jeg trener?

Så lenge det går, ja. Nesen er etter vårt syn den tiltenkte veien for innåndingsluften, munnen en bakdør for stor anstrengelse. Ved lett og moderat belastning kan nesen bære pusten hos mange mennesker hvis de er vant til det. Ved høy belastning kommer munnen til, det er normalt. Den som allerede i hvile puster gjennom munnen, endrer ikke det med forsetter, men med trening.

Mister jeg prestasjon med nesepust?

I to små studier forble toppytelsen i 30-sekunders sprinttest den samme med nesepust. Ved maksimal utholdenhetsbelastning begrenser nesen pustekapasiteten, der får munnen hjelpe til. Hvor langt omslagspunktet flytter seg med øving, er lite undersøkt.

Kan jeg bruke FaceFormer når jeg trener?

Kjernen i treningen er øvelsene tre ganger daglig og natten. Noen bruker FaceFormer etter de første én til to ukene i tillegg ved rolig, jevn belastning, for eksempel ved lett løping. Det er svært uvant i begynnelsen. Ved kampsport og kontaktidrett hører en tannbeskytter hjemme i munnen, ikke FaceFormer.

Hjelper mouth taping for å puste gjennom nesen under trening eller om natten?

Vi anbefaler det ikke. Teipen holder munnen mekanisk lukket, mønsteret av tunge, svelging og hodebalanse forblir uendret. Er nesen tett under teipen, mangler dessuten utveien.

Hvor lang tid tar det før pustemønsteret mitt legger seg om?

Et mønster endres gjennom gjentakelse, ikke gjennom innsikt. Til de nye forløpene går uten at du tenker over det, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneders trening, tre ganger daglig, deretter med vedlikeholdstrening.

Jeg har anstrengelsesutløst astma. Kan jeg likevel trene?

Treningen av basisfunksjonene kan kombineres med legebehandling. Nesepust varmer og fukter luften før den når bronkiene, derfor diskuteres den ved anstrengelsesutløst astma. Ikke slutt med foreskrevne sprayer på egen hånd, endringer avtaler du med legen din.

Er dette også noe for barn og ungdom i idrett?

Basisfunksjonene utvikler seg i barndommen, derfor lønner det seg å se tidlig på dem. For barn finnes en egen øvelsesplan med FaceFormer ZERO, anbefalt for barn fra 2 til 10 år. Mer på siden FaceFormer for barn.

Mer om temaet

Flere artikler fra kunnskapssidene

Nese og pustAstma og nesepust Kropp og holdningNakke og rygg Kropp og holdningVaklende hode Nese og pustMunnpust og nesepust Kropp og holdningBekkenbunn Kropp og holdningVagusnerven

Alle temaer i oversikt

Neste steg

ForståHvordan virker FaceFormer-terapi?ErfaringerErfaringsberetninger fra brukere PlanleggeForløp og varighet av terapien SpørsmålVanlige spørsmål

Dr. Klaus-Jürgen BerndsenUtvikler av FaceFormer-terapien. Faglig grunnlag: boken «Trust the Triad». Oppdatert: september 2026.

Kilder

Hodges PW, Gandevia SC (2000). Activation of the human diaphragm during a repetitive postural task. Journal of Physiology 522(Pt 1):165-175. PMID 10618161. Kilde
Hodges PW, Heijnen I, Gandevia SC (2001). Postural activity of the diaphragm is reduced in humans when respiratory demand increases. Journal of Physiology 537(Pt 3):999-1008. PMID 11744772. Kilde
Amann M, Blain GM, Proctor LT, Sebranek JJ, Pegelow DF, Dempsey JA (2010). Group III and IV muscle afferents contribute to ventilatory and cardiovascular response to rhythmic exercise in humans. Journal of Applied Physiology 109(4):966-976. PMID 20634355. Kilde
Harms CA, Babcock MA, McClaran SR, Pegelow DF, Nickele GA, Nelson WB, Dempsey JA (1997). Respiratory muscle work compromises leg blood flow during maximal exercise. Journal of Applied Physiology 82(5):1573-1583. PMID 9134907. Kilde
Lundberg JO, Settergren G, Gelinder S, Lundberg JM, Alving K, Weitzberg E (1996). Inhalation of nasally derived nitric oxide modulates pulmonary function in humans. Acta Physiologica Scandinavica 158(4):343-347. PMID 8971255. Kilde
Niinimaa V, Cole P, Mintz S, Shephard RJ (1980). The switching point from nasal to oronasal breathing. Respiration Physiology 42(1):61-71. PMID 7444224. Kilde
Morton AR, King K, Papalia S, Goodman C, Turley KR, Wilmore JH (1995). Comparison of maximal oxygen consumption with oral and nasal breathing. Australian Journal of Science and Medicine in Sport 27(3):51-55. PMID 8599744. Kilde
Recinto C, Efthemeou T, Boffelli PT, Navalta JW (2017). Effects of Nasal or Oral Breathing on Anaerobic Power Output and Metabolic Responses. International Journal of Exercise Science 10(4):506-514. PMID 28674596. Kilde
Lévénez M, Lévêque C, Lafère C, Guerrero F, Balestra C, Lafère P (2025). Effect of Oral Versus Nasal Breathing on Muscular Performance, Muscle Oxygenation, and Post-Exercise Recovery. Sports (Basel) 13(10):368. PMID 41150503. Kilde
Magnus R (1924). Körperstellung. Experimentell-physiologische Untersuchungen über die einzelnen bei der Körperstellung in Tätigkeit tretenden Reflexe. Berlin: Springer. Kilde
Sung YH (2022). Suboccipital Muscles, Forward Head Posture, and Cervicogenic Dizziness. Medicina (Kaunas) 58(12):1791. PMID 36556992. Kilde
Peterka RJ (2002). Sensorimotor integration in human postural control. Journal of Neurophysiology 88(3):1097-1118. PMID 12205132. Kilde
Ringhof S, Stein T, Hellmann D, Schindler HJ, Potthast W (2016). Effect of Jaw Clenching on Balance Recovery: Dynamic Stability and Lower Extremity Joint Kinematics after Forward Loss of Balance. Frontiers in Psychology 7:291. PMID 27014116. Kilde
Fadillioglu C, Kanus L, Möhler F, Ringhof S, Schindler HJ, Stein T, Hellmann D (2022). Influence of controlled masticatory muscle activity on dynamic reactive balance. Journal of Oral Rehabilitation 49(3):327-336. PMID 34811784. Kilde
Institut für Bewegung und Ernährung, Weilheim (2003). Längerer Atem mit FaceFormer-Therapie. RUNNING, Das Laufmagazin 9/2003, s. 28. Magasinreportasje om en observasjon med 12 løpere, ingen vitenskapelig publikasjon, uten statistikk. Kilde
Herget A, Ohlendorf D, Kopp S (2012). Auswirkungen der Face-Former-Therapie auf die Oberkörperstatik. Manuelle Medizin 50(3):204-210. Kilde

Kom i gang

Klar for treningen?

Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.

App Store Google Play Finn behandler

FaceFormer ZERO + ONE

Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.

64,33 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer ZERO

Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.

39,90 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer ZERO barnesett

ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.

59,90 €inkl. mva., gratis frakt

I butikken

FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.