Fagartikkel parkinson
Parkinson og basisfunksjoneneSvelging, tale, hodebalanse
Ved parkinson tenker mange først på skjelvende hender. I hverdagen er det ofte andre ting som er belastende: å sette ting i halsen, spytt i munnviken, en svakere stemme, et hode som synker fremover. Her får du vite hva studier viser om dette, og hvorfor vi ser pust, svelging og hodebalanse som funksjoner som kan trenes, uten å behandle selve sykdommen.
Kjenner du deg igjen?
Parkinson er mer enn skjelving, hverdagen viser det når du spiser og snakker
Hva stemmer for deg eller din pårørende?
Trykk på det som passer for deg.
Stemmer flere punkter, så ta dem opp ved neste nevrologiske kontroll, for svelgeproblemer blir ofte ikke nevnt ved parkinson. Sykdommen behandles av medisinen. Funksjonene bak kan etter vårt syn øves i tillegg.
Hvor spyttet i munnviken kommer fraHva som er undersøkt og hva som ikke er detDet viktigste i korte trekk
- Parkinson endrer ikke bare gange og hender. Svelging, stemme og hodebalanse er også berørt hos mange.
- Sykdommen behandles av medisinen. Pust, svelging og hodebalanse kan etter vårt syn øves i tillegg, helst allerede i tidlig stadium, som en støttende justeringsskrue, ikke som middel mot parkinson.
- Det finnes ingen studie om FaceFormer-terapi ved parkinson. Uavhengige studier av andre treningsformer viser likevel at svelge- og talefunksjoner ved parkinson kan respondere på trening.
Video
Svelging: hvorfor svelgemønsteret betyr noe
Das Video lädt erst nach dem Klick. Dann werden Daten an YouTube (Google) übertragen.
Sykdommen
Parkinson er mer enn skjelving
Parkinson er kjent for skjelving i hendene. Avgjørende for hverdagen er ofte funksjoner som knapt noen snakker om.
Ved parkinsons sykdom, også kalt Morbus Parkinson, går nerveceller i hjernen gradvis til grunne som produserer signalstoffet dopamin. Hvorfor det skjer, er fortsatt ikke avklart. Dopaminmangelen endrer styringen av bevegelser i dyptliggende hjerneområder, basalgangliene. Det gjelder ikke bare armer og bein, men mange bevegelser som kroppen henter frem automatisk.
Rigiditet
Økt muskelspenning, musklene føles stive
Bradykinesi
Langsommere bevegelser som blir mindre med tiden
Tremor
Skjelving, typisk i hvile
Postural instabilitet
Usikker balanse og en foroverbøyd holdning
Til disse hører også pust, svelging og balanseringen av hodet. Vi svelger mange hundre til tusen ganger om dagen, og puster langt oftere. Blir disse forløpene langsommere og mindre, merker man det når man spiser, når man snakker og på holdningen. Det er disse funksjonene det handler om her.
Diagnose og behandling av parkinsons sykdom hører hjemme hos nevrolog. Foreskrevne medisiner, logopedi og fysioterapi endrer du aldri på egen hånd. Treningen setter inn på funksjonene, ikke på sykdommen.
Svelging
Svelgeforstyrrelse ved parkinson: vanlig og ofte ubemerket
Å sette ting i halsen virker som en bagatell. Ved parkinson hører det til de vanligste endringene, som likevel ofte mangler i samtalen med legen.
Fagfolk kaller en svelgeforstyrrelse dysfagi. En forskergruppe fra Nijmegen i Nederland har samlet hvor ofte den forekommer ved parkinson. Den analyserte tolv studier og skilte mellom to veier: det de berørte selv rapporterer, og det undersøkelser av svelgeakten måler1.
av menneskene med parkinson rapporterte selv om svelgebesvær, samlet fra ti studier1
viste en svelgeforstyrrelse når svelgeakten ble målt, samlet fra fire studier1
høyere var risikoen for en svelgeforstyrrelse enn hos jevnaldrende uten parkinson1
Gapet mellom de to første tallene er det egentlige budskapet. Mange merker ikke endringen eller tar den ikke opp, og forfatterne råder derfor til å spørre målrettet etter den. Svelgeforløpet i detalj beskriver artikkelen Svelging og svelgeforstyrrelse.
Ubemerket betyr ikke ufarlig. Kommer spytt eller mat ned i luftveiene, kan det føre til lungebetennelse, og mennesker med parkinson hører til dem som er særlig utsatt12. Derfor bør svelgingen undersøkes tidlig, før den blir merkbar i hverdagen, og etter vårt syn også øves.
Når du svelger, trekker muskulaturen i munnbunnen tungebeinet og med det strupehodet oppover og fremover. Strupelokket legger seg over inngangen til luftrøret, og spiseveien åpner seg. Dette skjer på brøkdeler av et sekund og må være nøyaktig tidsbestemt.
Blir denne bevegelsen langsommere eller mindre, forblir luftveien åpen et øyeblikk for lenge, og væske havner lettere på feil sted. Det viser seg som hoste, men noen ganger også ikke i det hele tatt.
Spytt
Spytt i munnviken: et spørsmål om svelging
Mange berørte har inntrykk av at de produserer for mye spytt. Målingene viser noe annet.
Spyttlekkasje fra munnen, faglig sialoré, er utbredt ved parkinson og belastende for mange. Det nærliggende ville være at kroppen produserer for mye spytt. Tre undersøkelser taler for en annen forklaring.
av menneskene med parkinson rapporterte i åtte studier om spyttlekkasje, hos friske 14 %2
produserte 44 mennesker med parkinson sammenlignet med 44 jevnaldrende uten parkinson4
berørte med spyttlekkasje viste i røntgenfilm endringer i munnfasen av svelgingen3
Spyttet samler seg altså fordi det svelges sjeldnere og mindre effektivt. En britisk undersøkelse av 18 berørte viste dessuten hvor mye svelgingen avhenger av oppmerksomheten. Når de samtidig løste en distraherende språkoppgave på datamaskinen, svelget de sjeldnere, og spyttet rant oftere ut. Som ytterligere faktorer nevner forfatterne en utilsiktet åpen munn og en foroverbøyd holdning5.
Svelgingen blir sjeldnere
Den automatiske styringen arbeider langsommere, særlig når oppmerksomheten er et annet sted.
Spytt samler seg
Det blir liggende i munnen i stedet for å bli svelget regelmessig.
Munnen står åpen
Leppene lukker seg ikke lenger av seg selv, munnhulen er ikke lenger tett.
Hodet synker fremover
Med den foroverbøyde holdningen renner spyttet fremover, i takt med tyngdekraften.
Spytt renner ut
Etter vårt syn møtes her alle tre basisfunksjonene: svelging, leppelukking med nesepust og hodebalanse.
En tett munnhule oppstår når leppene er lett lukket, jekslene kort berører hverandre når du svelger, og tungen stiger fra tungens referansestilling opp mot ganen. Synker underkjeven derimot ned, mangler svelgingen sitt utgangspunkt.
At noen samtidig klager over tørr munn, er ingen motsetning, for en åpen munn tørker ut, se Munntørrhet.
Stemme og tale
Svak stemme, utydelig uttale
Ofte er det andre som merker det først. Stemmen blir svakere og mer ensformig, i telefonen blir det oftere spurt om igjen.
I Australia ble talen til 200 mennesker med parkinson vurdert. Hyppigst og tidligst berørt var selve stemmen, altså lydstyrke og klang. Uttale og taleflyt endret seg senere og sto i forgrunnen i det mest alvorlige stadiet6. Fagordet for dette er hypokinetisk dysartri, en taleforstyrrelse som skyldes for små bevegelser.
Stemmen oppstår fra pusten.Stemmebåndene svinger i luftstrømmen fra utåndingen. Hvor kraftig og bærende stemmen er, avhenger derfor også av pusten og av oppretningen av hode og overkropp.
At stemmen kan trenes ved parkinson, er godt undersøkt. I en randomisert studie fra USA øvde berørte i en måned intensivt på å snakke høyt etter programmet LSVT LOUD. Lydstyrken deres økte mer enn i en gruppe med artikulasjonstrening og enn i en gruppe uten trening, også sju måneder senere. Opptil 89 % av menneskene med parkinson utvikler ifølge studien en taleforstyrrelse7.
Logopedisk stemme- og taleterapi er en etablert behandling ved parkinson. Treningen av basisfunksjonene erstatter den ikke, den setter inn på pust og hodebalanse, som stemmen bygger på.
Hodebalanse
Når hodet synker fremover: holdning og svelging
Den foroverbøyde holdningen er et av de kjente tegnene på sykdommen. Mindre kjent er at hodets stilling endrer svelgeveien innenfra.
Hode, hals og svelg danner en enhet. Heller hodet fremover, skyves strupehodet inn under tungeroten, og inngangen til luftveien blir trangere. Ligger hodet bakover i nakken, åpner den seg mer. Den ytre innrettingen endrer altså den indre geometrien i svelgeveien.
Hodet balanserer ikke for seg selv, det hviler på overkroppen. Synker overkroppen sammen, flytter hodet seg med fremover. Balanserer det oppreist over bekkenet, står kjeve, tungebein og strupehode etter vårt syn mest gunstig, og mellomgulv og brystkasse har rom for pusten.
Synker hodet derimot fremover, utfører hals- og nakkemuskler erstatningsarbeid, se Nakke og rygg. Hvordan mellomgulv og bekkenbunn samarbeider ved pusten, viser artikkelen Bekkenbunnstrening.
Hvor sterkt hodestillingen virker, undersøkte en stor studie fra USA med 711 mennesker med demens eller parkinson som satte tynn væske i halsen. Under røntgenkontroll prøvde alle tre hjelpemidler: å bøye haken mot brystet, samt nektarlignende og honninglignende fortykkede drikker. Hyppigst forhindret honninglignende fortykket drikke at de satte noe i halsen, fulgt av nektar og hakestillingen. Hakestillingen likte deltakerne best8.
Hvilket hjelpemiddel som beskytter best i det enkelte tilfellet, viser ifølge forfatterne bare en svelgeundersøkelse. For oss ligger det noe mer i dette. En bevisst inntatt hodestilling endrer svelgeveien for øyeblikket, men erstatter ikke en svelgemotorikk som sitter av seg selv.
Prøv det med spyttet ditt, ikke med vann. I hvilken stilling er det lettest å svelge?
Triaden
Pust, svelging og hodebalanse: en felles takt
Svelgeforstyrrelse, svak stemme og foroverbøyd holdning blir ofte vurdert hver for seg av ulike faggrupper. Etter vårt syn henger de sammen.
Pust og svelging deler svelget og må derfor samordnes i tid, for mens du svelger, stopper pusten kort. Hos friske voksne fulgte svelgingen i 62 % av tilfellene mønsteret utånding, svelging, utånding9. Styringen for dette ligger i hjernestammen, der også vagusnerven har sitt utspring, som også forsyner svelg og strupehode.
Pust
Leverer luftstrømmen til stemmen og takten som svelgingene passer inn i. Ved parkinson endres etter vårt syn pustekoordinasjonen og dermed handlingsrommet for svelgingen.
Svelging
Mange hundre til tusen ganger om dagen. Den fjerner spytt, beskytter luftveiene og trenger en tett munnhule med tungen mot ganen.
Hodebalanse
Bestemmer hvordan kjeve, tungebein og strupehode står i forhold til hverandre. Synker hodet, endres svelgevei, leppelukking og stemme samtidig.
En forstyrrelse er aldri lokal.Pust, svelging og hodebalanse går på felles kretser i hjernestammen. Endrer én funksjon seg, endrer de andre seg også.
Av dette følger intet løfte, men en retning. Hjernen automatiserer ikke enkeltdeler, men hele forløp. Derfor øver vi pust, svelging og hodebalanse i samme forløp, slik kroppen trenger dem i hverdagen.
Forklaringsmodell
Funksjon i stedet for symptom: der treningen setter inn
Treningen behandler ikke parkinsons sykdom. Den setter inn på funksjonene som sykdommen gjør seg merkbar gjennom i hverdagen.
Sykdommen
- Nerveceller som produserer dopamin, går til grunne
- Diagnose og oppfølging hos nevrolog
- Behandling med medisiner og andre medisinske metoder
- Logopedi og fysioterapi etter henvisning
Basisfunksjonene
- Pust, svelging og hodebalanse som grunnleggende forløp i hverdagen
- Blir langsommere og mindre ved parkinson
- Kan øves i samme forløp flere ganger daglig
- Ligger for en god del i din egen hånd
De to sidene erstatter ikke hverandre. Treningen er etter vårt syn en støttende justeringsskrue ved siden av den medisinske behandlingen, ikke et middel mot sykdommen. Hvordan den virker, beskriver Hvordan virker FaceFormer-terapi?, plasseringen ved siden av andre metoder FaceFormer og andre behandlinger.
Forklaringsmodellen vår er enkel. Muskler som ikke er knyttet inn i sin funksjon, blir brukt mindre og mister spenning. Ved parkinson kommer det i tillegg at styringen utfører bevegelser mindre og langsommere. Etter vårt syn forsterker de to prosessene hverandre. Den som svelger, snakker og retter seg opp sjeldnere og med mindre bevegelser, gir kroppen mindre grunn til å holde disse forløpene kraftfulle.
Som et instrument som blir spilt på
Et instrument blir ustemt når det ikke blir spilt på over lang tid. Strengene er der fortsatt, men klang og grep går tapt. Regelmessig spilling holder det stemt. Slik ser vi grunnfunksjonene. Treningen tar ingenting fra sykdommen, den sørger etter vårt syn for at eksisterende muligheter blir brukt.
Særlig i tidlig stadium, så lenge svelging, stemme og holdning fortsatt fungerer godt, er det etter vårt syn verdt å begynne å øve og holde disse forløpene store og presise. Det erstatter ingen behandling, det bruker det handlingsrommet kroppen fortsatt har. Et bestemt forløp lover det ikke. Stadium, sykdomsforløp og dagsform setter rammen, og det som endrer seg hos ett menneske, sier noe om dette mennesket, ikke om sykdommen.
Nese og luktesans
Lukt og nesepust: et åpent spørsmål
Ett tegn på parkinsons sykdom viser seg ofte allerede mange år før bevegelsesforstyrrelsene: den svekkede luktesansen.
En studie ledet av universitetet i Dresden testet luktesansen hos 400 mennesker med parkinson i Tyskland, Nederland og Australia. Bare 3,3 % hadde normal luktesans. Sammenlignet med unge friske hadde 96,7 % et tydelig lukttap, sammenlignet med jevnaldrende 74,5 %. Forfatterne ser dette som et pålitelig kjennetegn ved sykdommen10.
Nesepust
- Med hvert åndedrag når duftstoffer luktslimhinnen øverst i nesehulen
- Signalene går en kort vei inn i hjernen
- Luktebanen får en jevn stimulans, mange tusen ganger om dagen
Munnpust
- Luftstrømmen tar veien gjennom munnen
- Luftstrømmen når knapt luktslimhinnen lenger
- Den jevne duftstimulansen faller i stor grad bort
Lukt forutsetter nesepust. Hvordan nesen leder luftstrømmen, beskriver artikkelen Skjev neseskillevegg.
I boken «Trust the Triad» stilles det et spørsmål om dette. Hvis lukttapet er et tidlig tegn, kan da omvendt en luktebane som har vært lite brukt i mange år, være med på å utløse sykdommen? Nerveforbindelser som sjelden brukes, svekkes. En slik sammenheng med parkinson er imidlertid ikke dokumentert.
Det kan ikke utledes noen beskyttelse mot parkinson av nesepust. Vi nevner spørsmålet fordi det ligger nær, ikke fordi det er besvart.
Studiegrunnlag
Hva som er undersøkt og hva som ikke er det
Det finnes ingen studie om FaceFormer-terapi ved parkinson. Men det finnes uavhengige studier som viser at svelge- og talefunksjoner ved parkinson kan påvirkes gjennom trening.
Den viktigste om svelging kommer fra Florida. 60 mennesker med parkinson øvde i fire uker, fem dager i uken, 20 minutter hver gang, på å puste kraftig ut mot motstanden fra et håndholdt apparat. Sammenligningsgruppen øvde blindet med et narreapparat. Bare i treningsgruppen ble svelgesikkerheten i røntgenfilmen bedre, og tungebein og strupehode beveget seg bedre11.
Undersøkt
Målrettet utåndings- og stemmetrening forbedrer målbart svelgesikkerhet og lydstyrke ved parkinson, vist i randomiserte studier med sammenligningsgruppe.
Ikke undersøkt
Om FaceFormer-treningen endrer svelging, stemme eller holdning ved parkinson. Det finnes ingen undersøkelse om dette.
Hva som finnes om FaceFormer
En randomisert studie hos barn, en fagfellevurdert artikkel med sammenligningsgruppe om kjeveplager, i tillegg pilotobservasjoner, se Studier og vitenskap.
At en undersøkelse mangler, betyr ikke at sammenhengen ikke finnes. Det betyr at den ikke er undersøkt.Studiene om utåndings- og stemmetrening undersøker ikke FaceFormer. De viser at funksjoner ved parkinson kan respondere på trening.
For stemme og utånding finnes det godt undersøkte øvelsesprogrammer ved parkinson. Øvelser som tar for seg lepper, tunge, gane og svelg i samspillet mellom pust og svelging, er etter vår erfaring sjeldne. FaceFormer-treningen setter inn på dette samspillet og kan bygges inn i dagen i noen få korte økter.
Treningen kunne bare undersøkes rettferdig på tre betingelser. Den må utføres korrekt, den trenger delmål som svelgeforløp og leppelukking før symptomet, og den trenger flere måneder. En uavhengig undersøkelse ved parkinson ville vi støtte, uten innflytelse på gjennomføring og analyse.
Sikkerhet
Grenser og avklaring med lege
Parkinson forløper forskjellig hos hvert menneske. Derfor gjelder det klare grenser for treningen.
Fremskreden parkinson
Ved degenerative nevromuskulære sykdommer i fremskredent stadium begynner du treningen bare etter avklaring med lege.
Kjent svelgeforstyrrelse
Setter du ofte ting i halsen, har du hatt lungebetennelse eller går du utilsiktet ned i vekt, så få svelgingen undersøkt først, for eksempel i en logopedisk eller medisinsk svelgeutredning.
Det som er foreskrevet, fortsetter
Medisiner, logopedi og fysioterapi endrer eller avslutter du aldri på egen hånd. Treningen kan kombineres med dem.
Akutte plager
Ved akutte betennelser i munn, svelg eller luftveier, helt tett nese eller nylige operasjoner i munnen tar du en pause.
Setter noe i halsen under øvingen
Hoster du under treningen eller blir spytt sittende i halsen, avbryter du økten og øver neste gang med færre gjentakelser.
Typiske tilbakemeldinger i begynnelsen er muskeltretthet, trykk mot tennene eller en irritert slimhinne. Da tar du en kort pause og fortsetter med færre gjentakelser.
Trening
Slik kan treningen se ut
Du øver sittende, i korte økter og med et forløp som forbinder pust, svelging og hodebalanse.
I FaceFormer-treningen ligger FaceFormer i munnens forgård (vestibulum), bak leppene og foran tennene. Du sitter oppreist, hodet balanserer over kroppen, tungespissen ligger mot den lille forhøyningen bak de øvre fortennene, og du puster gjennom nesen. I grunnøvelsen presser du leppekilen sammen med leppene, biter kort sammen med jekslene og svelger én gang.
Fra omtrent uke 3 kommer trekkøvelsen i tillegg. Du presser leppekilen og trekker den samtidig forsiktig fremover med tommel og pekefinger, biter kort sammen og svelger. Lepper, tunge, munnbunn og den oppreiste hodebalansen arbeider da sammen.
Ved parkinson teller etter vårt syn ikke så mye kraften som regelmessigheten, altså korte økter flere ganger om dagen, helst i en god fase av dagsformen.
- Fra dag 1
Grunnøvelse med ZERO
Tre ganger daglig noen få minutter med FaceFormer ZERO av mykere materiale. Antallet gjentakelser tilpasser du dagsformen din.
- Fra omtrent uke 3
Trekkøvelse
Trekkøvelsen kommer i tillegg, sittende oppreist. Pårørende kan hjelpe med tellingen.
- Senere
Pust og hodebalanse
Pusteøvelsen og hodebalanse-rotasjonen forbinder treningen med nesepust og hodebalanse, helst i samråd med en behandler.
- Over måneder
Holde ut
Til nye forløp går av seg selv, regner øvelsesmanualen med seks til tolv måneder. Parkinson endrer seg over tid, og derfor er øving her etter vårt syn en varig oppgave.
- Etter
Vedlikeholdstrening
Etter oppbyggingsfasen er det nok med en kort vedlikeholdstrening som du fortsetter med. Man må holde ut, det kan lønne seg.
Spis og drikk oppreist
Sett deg oppreist når du spiser, hodet balanserer over kroppen. Små slurker og biter, uten å snakke samtidig.
Svelg bevisst
Når du blir distrahert, svelger kroppen sjeldnere. En kort tanke på leppelukking og svelging, for eksempel når du ser på TV eller leser, kan hjelpe med å få bort spyttet.
Leppene lukket, nesen åpen
I hvile ligger leppene lett mot hverandre, tungen ligger mot ganen. Slik forblir munnhulen tett.
Snakk med hodet hevet
Snakk sittende eller stående med hodet oppreist. Slik får stemmen mer luft.
Med behandler eller alene
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, alle modulene finnes på øvelsessidene. Trener du sammen med en behandler, finner du adresser i behandlerregisteret.
Spørsmål
Ofte spurt
Kan man trene svelging ved parkinson?
Svelgefunksjoner responderer på trening ved parkinson, det viser uavhengige studier, for eksempel om utåndingstrening. FaceFormer-treningen øver svelging sammen med pust og hodebalanse, men den er ikke undersøkt ved parkinson. Har du en kjent svelgeforstyrrelse, avklarer du oppstarten med lege på forhånd.
Hvor kommer den økte siklingen ved parkinson fra?
Som regel ikke fra for mye spytt, mennesker med parkinson produserer heller mindre. Spyttet svelges sjeldnere, munnen står oftere åpen, og hodet heller fremover. Etter vårt syn møtes her svelging, leppelukking og hodebalanse.
Hvorfor blir stemmen svakere ved parkinson?
Bevegelsene som pust og stemmebånd bruker for å lage stemmen, blir mindre. Stemmen er ofte det første som endrer seg i talen. Intensiv stemmetrening etter LSVT LOUD forbedret i en randomisert studie lydstyrken over flere måneder.
Hjelper FaceFormer mot parkinson?
Nei. Treningen behandler ikke sykdommen. Den øver pust, svelging og hodebalanse, altså funksjoner som også er berørt ved parkinson. Hvordan dette virker i det enkelte tilfellet, kan ikke forutsies, og det finnes ingen studie om FaceFormer ved parkinson.
Kan jeg trene med fremskreden parkinson?
Bare etter avklaring med lege. Ved degenerative nevromuskulære sykdommer i fremskredent stadium er treningen ikke uten videre indisert. Sammen med legen din avklarer du om og i hvilket omfang du skal øve.
Hvilken FaceFormer begynner jeg med?
Med FaceFormer ZERO. Den er like stor og har samme form som ONE, bare av mykere materiale. Er det vanskelig å sette den inn på grunn av skjelving eller stivhet, kan pårørende hjelpe.
Mer om temaet
Flere artikler fra kunnskapssidene
Neste steg
Kilder
- Kalf JG, de Swart BJ, Bloem BR, Munneke M (2012). Prevalence of oropharyngeal dysphagia in Parkinson’s disease: a meta-analysis. Parkinsonism and Related Disorders 18(4):311-315. PMID 22137459. Kilde
- Kalf JG, de Swart BJ, Borm GF, Bloem BR, Munneke M (2009). Prevalence and definition of drooling in Parkinson’s disease: a systematic review. Journal of Neurology 256(9):1391-1396. PMID 19288042. Kilde
- Nóbrega AC, Rodrigues B, Torres AC, Scarpel RD, Neves CA, Melo A (2008). Is drooling secondary to a swallowing disorder in patients with Parkinson’s disease? Parkinsonism and Related Disorders 14(3):243-245. PMID 17892967. Kilde
- Proulx M, de Courval FP, Wiseman MA, Panisset M (2005). Salivary production in Parkinson’s disease. Movement Disorders 20(2):204-207. PMID 15389996. Kilde
- Reynolds H, Miller N, Walker R (2018). Drooling in Parkinson’s Disease: Evidence of a Role for Divided Attention. Dysphagia 33(6):809-817. PMID 29785679. Kilde
- Ho AK, Iansek R, Marigliani C, Bradshaw JL, Gates S (1998). Speech impairment in a large sample of patients with Parkinson’s disease. Behavioural Neurology 11(3):131-137. PMID 11568413. Kilde
- Ramig L, Halpern A, Spielman J, Fox C, Freeman K (2018). Speech treatment in Parkinson’s disease: Randomized controlled trial (RCT). Movement Disorders 33(11):1777-1791. PMID 30264896. Kilde
- Logemann JA, Gensler G, Robbins J et al. (2008). A randomized study of three interventions for aspiration of thin liquids in patients with dementia or Parkinson’s disease. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 51(1):173-183. PMID 18230864. Kilde
- Hiss SG, Treole K, Stuart A (2001). Effects of age, gender, bolus volume, and trial on swallowing apnea duration and swallow/respiratory phase relationships of normal adults. Dysphagia 16(2):128-135. PMID 11305223. Kilde
- Haehner A, Boesveldt S, Berendse HW et al. (2009). Prevalence of smell loss in Parkinson’s disease: a multicenter study. Parkinsonism and Related Disorders 15(7):490-494. PMID 19138875. Kilde
- Troche MS, Okun MS, Rosenbek JC et al. (2010). Aspiration and swallowing in Parkinson disease and rehabilitation with EMST: a randomized trial. Neurology 75(21):1912-1919. PMID 21098406. Kilde
- Hoecker RN, Schweiger J, Prunier J, Dua A (2026). Aspiration Risk. In: StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing. PMID 29262188. Kilde
Kom i gang
Klar for treningen?
Den gratis FaceFormer-appen veileder deg gjennom grunnøvelsene, teller med og minner deg på øktene. Om du ønsker, kan en praksis fra behandlerregisteret følge deg.
FaceFormer ZERO + ONE
Begge materialhardheter for oppstart, dag og natt. Settet for voksne.
FaceFormer ZERO
Den mykere FaceFormer for oppstart, for barn og for natten.
FaceFormer ZERO barnesett
ZERO med hygieneboks, plysjveske og suksessbok med stempler.
FaceFormer-treningen har som mål å stille inn basisfunksjonene pust, svelging og hodebalanse fysiologisk igjen med munnlukking og tungens referansestilling, og skaper dermed forutsetningen for at plager kan bli bedre. Den erstatter ikke en medisinsk undersøkelse. Behandlere i nærheten finner du i behandlerregisteret.
